er det bare meg som tenker slik? samme som "slitere"

[Nickie_og_GuttaBoyZ]

 

jeg har hatt utrolug mange urettferdig tanker i det siste. Men likevell får jeg stor skyldfølelse da jeg egentlig burde være glad jeg i det minste har en liten gutt. det er mange av dem som ikke har noen, og de har jo på en måte større rett enn meg til å få barn men...

 

jeg synes likevell det er så urettferdig!! alle rundt meg er gravide nå!!!! Bestevenninna mi, nest nærmeste venninna mi, de som leier av oss.... og så står jeg til slutt i køen, men hver gang noen plinger opp min kølapp, og jeg kommer til kassa for å bære med meg produktet, henger de seg på halsen min og river det bort fortere enn svint, og jeg er tilbake i køen igjen.jeg vet det er dårlig gjort, men jeg blir s¨å sur når jeg ser folk som har prøvd i 1-2 måneder bli gravide... de vet da ingenting om hvordan det er å streve for noe... (vet at jeg er urettferdig nå) også alle de som ikke vil ha barn engang! som fjerner dem! og dem so blir gravide og jamrer seg over at de ble gravide.-.... hold kjeft liksom :-( "dere er heldige" tenker nå jeg....

 

uff...... neste gang jeg blir gravid kommer jeg seriøst til å være totalt likegyldig. det er ikke vits i å glede seg for noe man aldri får uansett.

 

jeg må nok bare kose meg med den jeg har, og gjøre det beste ut av det. han er nå tross alt verdens månelys for meg. jeg er utrolig heldig som har han.... men herregud jeg skulle gitt mye for en stjerne til.....

 

[...og så er vi fire...]

Definitivt ikke bare du som tenker sånn, men veldig få som vil innrømme det. Det er jo ikke særlig "politisk korrekt". Bare få det ut du.

 

Tror kanskje at de som aldri har blitt gravide i det hele tatt skulle ønske de hadde fått være gravide bare noen uker, og blir sure på folk som iallefall får oppleve det.

 

Har selv en liten engel som jeg koser meg med nå, og håper på bedre lykke neste gang etter at jeg hadde sa i helgen.

 

Ønsker deg lykke til videre og at det snart er din tur til å lykkes igjen.

[Gjest]

Kjenner meg så igjen i følelsene dine... Verst for meg er det vel at noen velger å ta abort, for meg har det nå etter prøving og slit (exu,sa) blitt brutalt mord og ikke noe annet. Jeg orker ikke ta det inn over meg at noen velger å gjøre sånt.

Jeg leste et sted at gleden ved å gå gravid ble tatt bort fra en for resten av livet når man hadde hatt en sa. Fordi man kan aldri være trygg lenger. Og jeg vet vi kommer til å prøve igjen...og hele tiden kommer jeg til å være bekymret...

Jeg var ikke så glad denne gangen som sist gang fordi jeg allerede hadde fått erfare at det kan gå veldig galt.

Man orker liksom ikke helt de overlykkelige menneskene med de lettvinte livene...

 

Men jeg ber om at et mirakel skal skje igjen, for jeg vil så inderlig at sønnen vår skal ha et søsken og ikke være alene i livet...

[Marit73]

Forstår deg så meget godt, men vi har ikke lov å si det høyt. Derfor er jeg så glad vi har denne siden slik at vi kan få si alt vi tenker... Nå er det akkurat ett år siden jeg var i lykkerus, men endte i MA i uke 8 Er i gang med prøverør nå, men har en ekkel følelse på at dette ikke går bra Er omtrent alene i vennegjengen/søskenflokken som er barnløs så det er ikke enkelt

[Nette2]

Hei,

 

Det er jo selvfølgelig et vanskelig tema. Jeg har i skrivende stund en SA og synes jo dette er fælt med tanke på alle som blir raskt gravide uten komplikasjoner. På den annen side har jeg etpar venninner som prøver(hun ene i mange år) og hvor ingenting skjer, de sier til meg at jeg skal være glad for at det skjer noe. (godt ment).

 

Man tar jo som riktig er utgangspunkt i egen situasjon, det finnes alltid folk som har det bedre enn en, og mange som har det værre. At noen har det værre betyr ikke at din sorg er noe mindre legitim. Du har rett til å føle som du gjør!

 

Lykke til, jeg krysser fingrene for alle