Min fødselshistorie (samme som på skravle)

[Amabolla]

Har hatt slik glede av å lese andre sine historier at jeg tenkte jeg skulle bidra med min.

 

Lørdag 02.09 våknet jeg kl. 06.30 av at jeg måtte skikkelig på do for å si det slik. Med en gang jeg stod opp så kom også en litt sterkere mensmurring enn jeg har hatt ellers i svangerskapet. Den begynte forsiktig og bygget seg opp for så igjen og avta. Jeg var ikke i tvil om at dette var en rie og det syntes jeg var veldig på tide siden jeg var 7 dager på overtid. Jeg tenkte at det sikkert ville ta tid før de ble regelmessig, men de var faktisk nesten nøyaktig 10 min mellom hver med en gang. Klokken 09.30 vekte jeg samboeren min og fortalte han at noe var på gang og ca kl 14.00 dro vi til sykehuset (samboeren min begynte å bli litt nervøs og nektet å la meg være hjemme lenger). På Ahus ble vi tatt godt i mot av ei kjempehyggelig jordmor som satt på meg belte og sparketest. Jeg fikk saft og skryt for hvor bra jeg håndterte riene. Jeg håpte jo at dette skulle være jormoren jeg skulle forholde meg til for jeg følte meg veldig trygg på henne. Men nei, hun skulle hjem om en halvtime, men hun hadde veldig lyst å sjekke åpningen før hun dro. Den var 4 cm! Hurra,tenkte jeg- dette kom til å gå fort-sukk-så feil kan man ta.....

Neste jordmor var ikke fullt så hyggelig- hun var veldig hardfør og bryskete. Det å føde kan virke dagligdags for henne, men jeg har aldri gjort dette før-jeg trengte trygghet noe hun ikke klarte å gi. Hun forlot oss aleine på ett føderom uten å gi noe som helst tilbud om smertelindring som akupunktur,badekar e.l. Nå hadde jeg vært der noen timer og begynte å bli veldig sliten-riene var veldig vonde og jeg fikk ikke slappet noe særlig av i mellom dem og jeg ba derfor samboer om å hente jordmoren. Jeg fortalte at jeg hadde behov for lindring da jeg følte meg trøtt og sliten. Det hun hadde å tilby var paralgin major og en annen pille til å sove på. Jeg fikk beskjed om å legge meg ned (noe jeg egntlig ikke ville siden riene ble vondere da, men jeg gjorde som hun sa) Jeg fikk slappet av mellom hver ri, men jeg syntes selve rien ble enda vondere. Jordmoren kom inn igjen etter ei god stund og spurte om jeg syntes det hjalp noe og siden jeg sa nei så fikk jeg morfin i hofta. Noe hun mente skulle ta "toppen" på rien, men jeg syntes ikke det hjalp heller. Hun sjekket åpningen og den hadde ikke rikket seg noe- gjett om det var ett nederlag! jeg som trodde at dette kom til å gå fort. Tilslutt tok hun vannet og satt en elektrode på hodet til babyen for å følge med på om den hadde det bra siden hun hadde bæsjet i fostervannet. Etter noen timer var det vaktskifte igjen og jeg fikk ny jordmor-ei kjempehyggelig ei. I mellomtiden så hadde jeg fått feber noe som resulterte i at babyens puls var altfor høy så det var temmelig folksomt inne på fødestua. Fikk antibiotika og pencilin for å få ned feberen og siden jeg nå hadde fått epidural også så måtte jeg få riestimulerende drypp også. Det ble ganske mange ledninger tilkoblet kroppen min! Det var ett tidspunkt der jeg følte for å gi opp og da var jordmoren god og ha- hun fikk meg roet meg godt ned igjen så jeg klarte å puste ordentlig når pressriene satt inn. Det var noe jeg ikke var forberedt på- hvordan pressrier føles!! Hele kroppen strammer seg og presser noe skikkelig! Kl. 02.00 kunne jeg endelig begynne å samarbeide med pressriene og kl 03.05 så var hun ute. Det er det rareste jeg har opplevd-akkurat det øyeblikket hun glir ut av kroppen. Man blir helt tom innvendig. Jeg revnet ikke mye, men litt komplisert revning i følge jordmoren så hun drev på der nede i en time med nål og tråd.

Lille Leonora Marie veide 3780 gram og var 52 cm lang.

 

Og sånn til info heilt på slutten. Ingen slimpropp og ingen tegningsblødning gav meg noe hint på at en fødsel kom te å skje før jeg våknet opp med rier.

Jeg la også på meg 24 kg til sammen i svangerskapet og 12 kg er forsvunnet til nå (på 2 uker). Den ekstreme matlysten jeg hadde som gravid har avtatt veldig og alt vannet som hadde samlet seg har også forsvunnet:)

 

[Anonym bruker]

Å!! Så koselig med historier...

 

Gratulerer med frøkna=o)

 

 

[monix1]

Gratulerer med jenta.