Hvordan påvirker bekkenløsningen deg psykisk?

[ZamZam]

Jeg ble egentlig gravid litt imot min vilje, lang historie for å gjøre den kort så hadde jeg andre planer og hadde håpet at jeg ikke ble gravid før tidligst på nyåret, men sånn ble det ikke.

 

Jeg fikk BL allerede i uke 6 og fikk diagnosen i uke 8, jeg hadde håpet at det villle hjelpe meg, men jeg føler at det ikke har hjulpet i det hele tatt.

 

Jeg har store gangplager og sover dårlig og sover veldig dårlig pga smerte, det fører til at jeg er mye kvalm som igjen fører til at jeg ikke spiser skikkelig å er en del svimmel/svimer av.

Legen min tar tak i feil del av problemmet, hun vil ikke gi meg jerntabletter fordi jeg spyr, vil ikke gi meg krykker fordi det er ikke normen her osv.

Jeg føler at hun ikke setter lit til at jeg kjenner kroppen min og i tillegg så føler jeg at hun mangler info om bekkenløsning noe som fører til at jeg må kjempe mot systemet.

 

Alt dette som da er symptomer av Bl gjør at jeg er ganske trist, jeg kan ikke gå noe så det lille jeg beveger meg er som regel hjemme mens jeg prøver å hjelpe til litt.

Jeg vil ikke reise bort fordi jeg kan ikke sitte eller stå lenge og er avhengig av frihet til å bevege meg slik jeg må, jeg er ikke med å handler mer fordi jeg har problemmer med å gå så langt ( inni butikken). ER ikke med på bilturen fordi jeg det gjør vondt å sitte i bilen.

 

Jeg skal til legen nå ut i uken og jeg får bare håpe at hun ikke avskriver det hele som svangerskapsdepresjon, fordi det er det ikke. Ja, jeg er frustret og litt deprimert, men ut av de 16 ukene jeg har vært gravid har seks av dem vært okey, de resterende ti har vært leger og fysioterapauter med begrenset kunnskap ergo lite/ingen hjelp til å bedre min situasjon og jeg blir bare verre og verre.

Tenker på gru på de neste månedene og håper at ALT forsvinner som magi i det øyeblikketr babyen er født.

 

Jeg hadde en periode hvor jeg ikke taklet tanket på dette barnet fordi det har påvirket livet mitt så negativt allerde, men nå begynner det å snu og det er godt å kjenne småspark i magen selv om jeg ikke kan være der for sønnen min, mannen min, hundene min og ikke minst selvrespekten min som jeg burde på noen måneder enda...

 

Er det flere som sliter pga bekkenløsningen ? Hva gjorde dere? Har dere fått hjelp?

 

[Anonym bruker]

Se på innlegget mitt under gravid og sykemeldt: Legen min tror ikke på meg. Det er jeg som skrev det innlegget. Jeg har byttet lege nå men det trer ikke i kraft før 1.10, så i morgen har jeg fått time til en turnuslege som forhåpentligvis tar meg på alvor. Vet ikke hvordan min nye fastlege er, men tviler på at han kan være verre enn hun jeg har gått til hittil. Det har ihvertfall ikke hjulpet på min lykkefølelse. Jeg tror at når ting går glatt og uten problemer så føler man seg bedre også. Å være gravid er en påkjenning i seg selv når man ikke er i form, og i tillegg måtte kjempe for å bli trodd gjør ikke saken bedre. Kanskje du skal prøve å få time til en manuellterapeut, det er en fysioterapeut med videreutdanning innen sener og ledd. Jeg har gått til en som har spesialisert seg på bekkenløsning og det var fantastisk å gå til en person som trodde på meg og som kunne fortelle hvor jeg hadde vondt og hvorfor. De kan skrive ut sykemelding for 8 uker, og på den tiden kan du prøve å finne ny lege og heller hvile deg litt få nye krefter. Bare husk å undersøke om den du går til har trygderefusjon for det er ganske dyrt. Håper det ordner seg.