Gå til innhold

Utvendig snuing!! Noen erfaringer??


balle og solo

Anbefalte innlegg

Skrevet

Er snart 37 uker på vei, og babyen min ligger på tvers!! Har time på sjukehuset for utvendig snuing neste mandag, og har bare hørt at dette er vondt og ubehagelig!

 

Noen som har gjort dette før? Hvordan gikk det, og hva syns du om den snuinga?

 

GRUER MEG!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

Videoannonse
Annonse
Skrevet

hei hei

 

i mitt første svangerskap lå jenta mi i seteleie,de prøvde å snu uten hell.

helt ærlig var det såklart ikke behagelig men slett ikke noe å grue seg til.

det kommer til å gå så bra,ro ned alt og ikke tenk på det :)

 

lykke til :)

Skrevet

I mitt første svangerskap lå ungen i seteleie, og jeg fikk time til snuing omtrent når jeg var like langt på vei som deg. Først tok de ultralyd og målte hjertefrekvensen, så kjente de på livmoren for å kjenne hvor stram muskultaturen var. Min var ikke stram og derfor trengte jeg ikke få muskelavslappende middel. Så kom legen inn (stor og kraftig mann så jeg ble litt engstelig), han klemte oppe og nede på magen min (mest opp) en liten stund og sa at: ja, der var han snudd. Ingenting vondt og ungen holdt seg rett vei fram til fødselen (selv om jeg var hysterisk noen ganger og helt sikker på at han hadde snudd seg:-). Legen sa at de greide å snu i ca 50% av tilfellene. Jeg er i hverfall veldig glad for at jeg prøvde.

 

Lykke til!!!

Skrevet

hei! jeg gjorde dette sist tirsdag. Grudde meg også veldig for jeg var så øm på magen fra før av. Skal ærlig innrømme at det ikke var noe behagelig.Hadde ikke trodd det skulle gjøre så vondt for har hørt av andre at det ikke var så galt,men det skal også sies at jeg hadde lite fostervann,noe som gjør det værre. var dessuten misslykket forsøk... Var ikke meningen å skremme deg! lykke til!

Skrevet

Hei !

I mitt forrige svangerskap ble det oppdaget i uke 39 at babyen lå i tverrleie. Jeg var da inne for kontroll pga noe annet. Legen tok da tak i magen min og snudde babyen vondt. For min del var det over på "null komma niks" og jeg nesten kjente ingenting. Det gjorde iallefall ikke vondt. Nå visste jo ikke jeg hva jeg skulle på forhånd - så kanskje det hjalp å ikke grue seg :-) Uansett: Lykke til !!!!!!!

Skrevet

Du har all grunn til å grue deg!

 

Jeg var gjennom en utvending snuing (mot min egen vilje).

 

Etter snuinga ble det mindre og mindre liv. Da han ble født var han uten pust og sterkt misfarga fostervann. (Han hadde visst vært stressa den siste tida). Hvorfor det tro?? Han var helt fin før snuinga.

 

Mitt råd til deg er: KREV Å FÅ KEISERSNITT.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...