Min fantastiske fødsel

[fjellrosen]

Det hele startet med at jeg hørte/følte to "kneppelyder" helt nederst i magen. Da var klokken 23.40 natt til 11. september og jeg hadde akkurat lagt hodet på puta. Nå går vannet tenkte jeg, og gikk ut på toalettet. Ganske riktig, så snart jeg hdde satt meg ned fosset det ut, og det ville liksom ikke gi seg heller. Jeg viste at babyen lå festet i hodeleie, så det var ingen grunn til panikk. Vannet var blakket, med hvite flak av fosterfett. Fant frem en gammel håndduk og en av min manns boksershortser ( bli virkelig lekkert . Gikk ned for å ringe føden og si at vannet var gått. Fikk avtale til kl. 10 neste dag dersom jeg ikke hadde fått rier innen da. Ringte barnevakten som kom for å sove her. Viste av erfaring at dersom riene kom, kunne det gå fort. Barnevakten kom kl 01, og da hadde jeg begynt å kjenne at det murret litt i ryggen. Gikk for å forsøke å få meg litt søvn, men riene tok seg fort opp, og jeg fikk ikke sove. Gikk en tur i dusjen. Da jeg kom ut begynte riene å bli vondere og komme med 6-7 min mellomrom. Bimet i ca 10 min før jeg fant ut at det var på tide å vekke mannen min, for dette gikk fort. Kl 02.15 vekket jeg han, og fikk denne kommentaren. " Hvorfor må alltid disse babyene være slike natteranglere?" Han kom seg opp og fikk spist litt mat. Kl 02.45 var riene såpass vonde at jeg måtte ta pause og puste meg gjennom dem. Kjente også at jeg begynte å bli kvalm. Tenkte at nå var det på tide å dra. Ringte føden og sa at vi kom, tok med en bøtte med vann ( i tilfelle oppkast) og bagen og tuslet til bilen. På turen til sykehuset som tar 15 - 20 min hadde jeg tre rier. De var ikke akkurat behagelige. Mannen min hjalp meg inn på sykehuset før han kjørte for å parkere bilen. Alle som har vært på Ahus vet at det bygges der og at det er en omkjøring for å komme seg til parkeringshuset. Jeg var nå såpass godt inn i fødselen at jeg hadde mistet følelsen for tid, men hadde i allefall 2 kraftige rier mens jeg satt der og ventet. Plutselig kom der en snill vekter fram fra intet, og hadde med en rullestol som han mente det så ut som jeg hadde bruk for. " Du skal vel opp på føden du?" sa han. ( Jeg lurer på hva det kunne ha vært som avslørte det??) Mannen min kom og det bar oppover mot føden i rullestol. Jeg er virkelig glad for den!! Ble trillet inn på et bad og undersøkt av en jordmor. Da var klokken 03.30. Drøyt 5 cm åpning ifølge jordmor. Hun forsvant for å finne en fødestue. Får tilbud om klyster av en banrnepleier. Takket ja til det. Ber mannen min om å gå ut på gangen mens det settes. Det kommer nå en ri som er *^?##%¤&/ vond. Tenkte at nå tror jeg snart jeg må be om smertestillende. Fikk kreket meg bort på toalettet, mens jeg sitter der, kommer kommer enda en super, in i #"¤¤#**?= vond ri. Jeg kjenner faktisk at det skjer noe i underlivet. Fikk ropt min mann inn. med hans hjelp får jeg halt meg bort på undersøkelsesbenken igjen. Det kommer en ny ri, og nå må jeg trykke.Ifølge mannen min dro jeg så fælt i ringesnora at han var redd den ville gå i stykker. Det kommer en barnepleier inn som forsvinner ut igjen i samme farta når jeg sier jeg må trykke. Etter noe som føles som en evighet ( antakelig varte den evigheten ca 1 min) kommer en for meg ny jordmor og en seng. Jeg blir veltet over i sengen, og får tatt av meg underbuksa. Jordmora kan nå kjenne hode langt ned i fødselskanalen, og det kan jeg love at jeg også kunne. Det svir og sprenger noe aldeles forferdelig. Får så en rie hvor hodet kommer ut. Jordmor advarer meg om at han kommer til å vre blå når han kommer ut siden han blir stående i åpningen mellom to rier. Så endelig mandag 11.september kl. 04.05 kommer den siste ria og min vidunderlige, vakre sønn blir født. Han er 3030 g, 48 cm og 35 rundt hodet. Hadde fått en lten rift i kjønnsleppa, og får et sting der. Ellers var vist alt helt og pent.

 

 

Dette var min tredje og letteste fødsel. Det tok tre timer fra riene startet til babyen min var ute. Det har vært et tøft svangerskap, så jeg er svært lykkelig over at fødselen ble så flott. Onsdag 13. kom jeg hjem til to stolte storebrødre, som elsker og kose med sin nye lillibror. Eller "bebi min" som mellombror på 23 mnd. sier.

 

Lykke til videre alle sammen!!

 

PS: grunnen til at jeg visste at de to "kneppene" i underlivet var fosterhinnene som bristet var at veldig mange her på bim har beskrevet den følelsen når vannet deres har gått. Så takk for alle gode tips og råd, tanker og erfaringer som har blitt delt her inne.

 

klem fra

 

[lillingen blir storebror:)u 41]

Gratulerer så mye med den flotte gutten og en så flott fødsel!!

[Møøø]

Gratulerer med gutt nr 3. Gikk jo raskt og greit ja! ) Kos dere!!

[hamster1, nydelig jente 28.10]

Gratulerer med en flott gutt.. Og takk for at du delte en fin fødsels historie :-)

[Gjest]

Gratulerer så mye med prinsen:)

[Gjest]

Gratulerer så mye med gutten!

Det var en fin fødselshistorie:-)

[m vestfold]

Gratulerer så mye. Jeg sitter har og feller noen tårer jeg, for dette er stort.

 

Stor klem fra

[lykkeliten født-23.10]

Gratulerer:)

[pastasalat]

Oj, oj oj... Fin fødselshistorie! Blir helt rørt her jeg sitter, er veldig hormonell i dag..sukk...:-)

[Motoko]

Hyggelig at det blir delt erfaringer og fødselshistorier, godt å lese for oss som skal ha vår første Jeg har ei venninne som fikk en datter på lørdag, venter spent på at hun skal ringe meg i dag og fortelle.

 

Gratulerer og lykke til med sønn nr. 3

 

 

[Tiddelidu]

*sukk* Sitter med tårer i øynene og minnes min egen fødsel for to uker siden. Den var ganske lik din Helt fantastisk!

 

Gratulerer!