Var Gravid med 2, mistet den ene og har nå mistet den andre.

[Anonym bruker]

Hei, tenkte jeg skulle dele min historie.

Som overskiften sier så gikk det ikke så godt denne gangen. Det har vært et merkelig svangerskap fra dag 1.

Hvis jeg skal skive om alt så blir dette innlegget ganske lang. Skal prøve å holde det litt kort.

Ble gravid på første forsøk, kjempe greier tenkte vi. Ble ikke så vedlig overasket da vi har 2 fra før og ble ganske fort gravid med de to og.

Fikk en kjapp men kraftig blødning rett før jeg skulle hatt mensen. I ettertid vet vi nå at det var da jeg mistet den første og gjett om jeg ble overasket en uke senere da jeg testet posetivt. 2 uker dette begynnte jeg å blø igjen og fikk etter flere ul undersøkelser bekreftet at jeg var gravid med tvillinger men den ene plommesekken var kolapset. Trodde det ikke var mulig siden jeg selv er tvilling. Det andre fosteret var intakt med hjerteslag. Ble sengeliggende i 2 uker og skulle til en ny ul for å sjekke at alt var ok.

Det var det ikke. Fosteret var ikke vokst og det var fremdeles 2 plommesekker.

Ble så sent til sykehuset hvor vi måtte sitte i flere timer før de fikk undersøkt meg. Overlegen måtte og komme for å konstatere Missed abortion og i og med det var så spesialt at det var to og den ene her som ikke hadde vokst.

Fosteret hadde og hjerteslag men det og var helt ujevnt.

Ble innlagt dagen etter til utskrapning. I og med det ble som det ble så godtok jeg dette ganske fort og ville bare få det overstått.

Jeg ble ikke prioritert ettersom jeg ikke hadde vondt eller blødde.

Jeg må jo si at selve opplevelsen ikke er kjek, men personale og legen jeg hadde var kjempe greie så jeg syns i grunnen det gikk ganske fint.

Ikke blødde jeg noe serlig og heller ingen smerter.

Men 2 dager etter fikk jeg noen vanvittige smerter. Ettersom jeg har født 2 ganger skjønte jeg fort hva dette var. Etter rier. Knallvondt.

Etter undersøkelser så var det ingen tvil om at det var rester som ikke kom ut.. ganske mye og...

Ble igjen innlagt samme kveld til en ny utskapning.

Igjen var personale og legene kjempe greie, men det var klart litt mer smertefult denne gangen etterpå. 2 inngrep på 3 dager...

Så nå får jeg håpe dette er min siste gang med dette.

Men jeg må innrømme jeg er usikker om jeg har lyst å prøve igjen..

Tror jeg skal ta meg noen uker tenke pause. Kanskje vente noen mnd. Vil ikke ha en sommer baby..

Flere som har følt/føler det sånn??

Psyken er ganske fin og jeg er ikke knust over dette. sånn e naturen noen ganger. Får bare følelsen noen ganger at det nesten forventes at jeg skal ligge hjemme og være helt knust... Flere som føler det sånn.??

Sette pris på tilbakemelding.. takk for dere "lytter"

[Gjest]

Det er jo veldig bra for deg at du ikke er knust, for det er jo alltid ganke trist å miste. Har mistet selv to ganger, den første gangen var helt jævlig, men den andre gangen var jeg mer forberedt på at dette kunne skje og da ble jeg mest lei meg med en gang og så gikk livet videre. Nå er jeg gravid igjen og faren for å miste er jo der, men jeg kommer til å bli ganske lei meg uansett hvis jeg mister, men ikke så utrolig lei meg som jeg var første gangen. Ønsker deg lykke til videre og håper du har det bra.

 

Vennlig hilsen

[...og så er vi fire...]

Skjønner deg godt. Synes mer det er kjipt og kjedelig enn trist. Men hvis noen spør mye kommer tårene allikevel.

 

Hadde sa i helgen, men var kun 6 uker på vei.

 

Lykke til videre.

[anonym nå]

Hei Anonym...trist at du mistet,,,,og godt å høre at det går greit m/deg.

Jeg tror vi reagerer ulikt selv om at vi synes det er trist å miste. Jeg synes din historie liknener litt på min..

 

. jeg hadde ma i aug. og hadde gledet meg til mensen nå ....og på tirsdag fikk jeg gansker kraftig blødning(1.mens?) og det var vanskelig å stoppe blødningen selv om jeg fikk medikam. intravenøs....blødde jeg i 4timer kontinuerlig. Til slutt måtte jeg i narkose for utskrapning....ja ja jeg må vel vente til neste mensen..

 

Lykke til, du!