Fødselshistorie, ikke noe skummel

[Tr@mpe]

Tidlig på morgenen den 29. august våknet jeg med blødninger. Ringte til sykehuset med en gang, har hatt blødninger i hele svangerskapet og må inn med en gang det kommer friskt blod. På sykehuset ble jeg undersøkt og lagt inn på obs-posten, for 8 gangen. Blødningene avtok og etter to netter fikk jeg reise hjem, den 30.august. Jeg hadde mye kynnere og legene mente at kynnerene fremkalte blødninger. I bilen på veien hjem merket jeg at kynnerene var sterkere, men det blir de ofte i bilen.

 

Da vi kom hjem la jeg meg på sofaen og kvilte litt, to netter på sykehus er ikke bra for søvnen. Kynnerene var der og ble til slutt så vonde at jeg gav opp å få kvile. Etter en stund med slike vonde kynnere, foreslår mannen min at det kanskje er rier. Men nei da, jeg er jo bare i uke 33, dessuten skal jeg vaske huset. (ikke helt rasjonell) I uke 26 fikk jeg lungemodningssprøytene pga faren for prematur fødsel, så mannen min mente at det kunne godt vere rier. Han begynner å ta tiden og det er mellom 3 og 4 minutter mellom riene og de varer i ca 1 minutt.

 

Vi ringer jordmor, siden vi bor så langt fra sykehuset så er det egen jordmortjeneste her, som undersøker og følger til sykehuset, om det er nødvendig. Jordmor vil ikke undersøke meg pga blødningsfaren, så vi må bare reise til sykehuset med ambulanse og jordmor. Riene mine er fremdeles puslete.

 

På sykehuset blir jeg undersøkt av en lege, som slår fast at fødselen er i gang. Og siden jeg er 33 uker og har hatt så mye blødninger, så vil de ikke prøve å stoppe fødselen. Det blir tatt UL for å se om jeg kan føde på vanlig måte og om babyen har det bra, og der inni ligger babyen å sutter på tommelen(ikke så påvirket av riene, nei). Riene har tatt seg litt opp og begynner å bli vonde. Siden det blir en prematur fødsel blir det mye prøvetaking, men til slutt får jeg en fødestue. En stor fødestue, en prematur fødsel krever mer personale enn en normal fødsel. En fødselslege, en barnelege, to jordmødre og en barnepleier skal vere med på fødselen.

 

Jordmor som er med meg vil ha meg til å drikke en ufyselig energidrikk, for urinprøven min viser at jeg har begynt å tære på kroppens reservelager. Fysj...Legene vil at jeg skal ha epidural pga blødningsfaren, så etter kort tid kommer anestesilegen og setter epiduralen. Siden blødningsfaren er så stor setter de også inn veneflon i begge hendene mine, for å kunne gi blodoverføring raskere. Og siden det er en prematur fødsel får jeg en annen epidural enn den som er vanlig, en som gjør beina mer nummen og den ene foten min "forsvinner" helt. Men epidural er supert, jeg kjenner riene, men de er ikke vonde. Jeg snakker med hele familien på telefonen og har det helt flott. Jeg har tilogmed tid til å lese gjennom et skriv om et forskningsprosjekt som fødselslegen vil at jeg skal vere med på. Jeg skriver under på papirene, og kjenner at riene blir mer vonde igjen. Jordmor undersøker meg og nå er det full åpning, men babyen ligger høyt og vannet har ikke gått. Jeg har ingen pressrier, og siden babyen har det så bra så vil de ikke ta vannet.

 

Etter en halvtime slik viser babyen tegn til å bli stresset og jordmor tar vannet. Da kommer pressriene også og etter tre press er den lille jenta mi ute. Hun puster så bra og har det så fint, at barnelegen gir meg en halvtime sammen med henne. Hun tar seg litt pupp og vi koser sammen. Hun er 2340g og 44cm. Det blir tatt bilder som jeg kan ha på barsel, siden hun er på barneklinikken. Morkaken er litt treg med å komme, men til slutt gir den opp og kommer ut den også. Og selv om blødningsfaren var stor, så har jeg nesten ikke blødd. Jeg hadde noen "skrubbsår" (som jordmor kalte det), men ingenting som måtte syes.

 

Etter en dusj og litt mat reiste jeg opp til snuppa mi på barneklinikken. Hun hadde det helt fint, var koblet til litt utstyr og hadde veneflon i armen, men var aldeles nydelig. Etter bare 8 dager på barneklinikken fikk vi reise hjem. Nå bare koser vi oss sammen her hjemme, sammen med resten av familien. Hun har klart seg helt supert, selv om hun kom 7 uker og 2 dager før tiden. Og fødslen, den kunne jeg tatt om igjen når som helst. Ikke noe å grue seg for, og nå har jeg gjort det 5 ganger.

[2 Gullunger]

Gratulerer med liten prinsesse!

[Hanne og jentungen]

Gratulerer med jenta:))

[Gjest]

gratulerer med prinsessa =0)

kos der masse

[Elvis_79]

Det var en fin fødselshistoria! Gratulerer masse!

[lillingen blir storebror:)u 41]

Så flott at alt gikk så bra! Gratulerer.

[7 oktober- ble mamma 6 okt=)]

Gratulerer :=)

[Gjest]

Gratulerer med jenta!!

Så fint at det gikk bra og at dere slapp mange uker på sykehuset:-)

[Gjest]

Gratulerer så mye med lillejenta:)