Av og til blir jeg så bekymra...

[Gjest]

Ikke for at den lille ikke har det bra. Men jeg tenker på tiden etter fødsel...

 

I går fikk jeg sambo til å love meg at han skal si fra til folk, hvis det blir for mye besøk etter fødselen. Og jeg sa til han at det også gjelder hans mor:) Og det lovte han heldigvis.

 

Men av og til tenker jeg på hvordan det skal gå med amminga, og det bare blir stress å reise hjem til jul med en liten en. Mange som skal se og hilse på, samtidig som vi vil være sammen med foreldrene og søskene våre.

 

Får sånne blaff av bekymring innimellom alle glede-seg-tankene. Noen flere som har det slik???

[Meesah og HattiFnattene♡]

Jeg og sambo har sagt at den første dagen etter fødselen vil vi har fred og ro..Noen ble litt såret av dette. Men det blåser jeg i. Jeg har da akkurat presset ut to unger. Jeg vil være i fred og bli kjent med dem før andre skal komme og pille og holde dem osv..Takk GUD for at det ikke er så lang besøkstid.

 

Julaften skal vi være hjemme. Det ble vi enige om for noen måneder siden. Reiser ingen steder med to små, en liten og oss voksne. Jeg orker ikke ta hensyn til alle og gjøre de til lags..Jeg har noek med meg selv og familien min. Så får de heller bli litt snurt. Men akkurat dette burde folk forstå.

 

Hvis folk absolutt vil tilbringe julen med dere, kan de vel komme til dere i stedet?

[Gjest]

60 mil til familiene våre. Vi vil jo på en visningstur, og kommer barnet i god tid, kan det være greit å reise hjem.(kommer ikke til å kjøre bil nei). Men jeg må innrømme at jeg tenker litt med gru på dette. Men kommer barnet 14 dager på overtid, blir det ikke aktuelt å reise noe steder til jul nei!!!

[somm@r]

For å gi deg litt trøst, kan jeg si at det kan være deilig å komme hjem med en liten en. Da slipper du å lage til jul og mødre er ofte flinke til å ta seg av barn og barnebarn. Si i fra til familien din på forhånd at du trenger litt fred og ro rundt deg og dine og be dem legge minst mulig planer for dere. Du har lov til å kreve litt ekstra den jula.

Tenk ikke så mye på amminga, går det så går det. De fleste får faktisk til amminga, men om det ikke går, så går det fint med mme. Noen av venninnene mine måtte det, og det gikk fint. Ikke ta de bekymringene på forhånd i alle fall.

Alle bekymrer seg før en får ett nytt barn. Selv er jeg bekymret om hvordan hverdagen blir med tre barn. Noen dager tror jeg at det går veldig bra, mens andre er jeg ikke like sikker.

[Gjest]

Tusen takk for beroligende ord:) Har det på samme måte som deg, hvor jeg noen dager tror alt kommer til å gå bare fint, og andre dager er jeg ikke like sikker:) Men alt går seg vel til!!!

[Anonym bruker]

JEg er redd for at det skal bli for mye besøk den første tida jeg, mange som skal løfte å se å holde dagen lang, ikke fred til å amme eller skifte bleie. Vil ikke akkurat ha noen hengende over skuldra før jeg har fått taket på det. Å så vil jeg ha fred å ro, både på sykehuset og hjemme den første tiden etter fødsel. Dette gjelder SÆRLIG svigerforeldre!!! Gruer meg ti lå ha dem rennende inn og ut her. De tar liksom over hele styringa og stikker nesen i alt og ser ikke at en plass går grensa, særlig for privatlivet vårt. Når man er førstegangs trenger man gjerne litt mere tid til å finne ut av ting vil jeg tro også, jeg kommer aldri i verden til å få til amming etc om vi har andre folk i huset. Trenger fred og ro for meg selv.