Gå til innhold

må lette mitt hjerte....


Anbefalte innlegg

litt flaut.... pleier ikke å spørre om sånt..... men min sambo har plutselig ikke sexlyst lenger..... han er en person som påvirkes mye av yttre stress, jobb, familie osv.... da blir han fort i dårlig humør... han trives ikke veldig bra på jobben nå.... og han tror selv det er derfor han ikke har lyst på sex..... på dagen virker han være i godt humør nå... og han er veldig kjærlighetsfull mot meg.... koser med meg... holder rundt meg osv. han er ikke utro... bare så at det er sagt. han har slitt noe med lettere depresjoner/utbrendthet før... men han virker ikke sånn nå...

vi har snakket om det og han forsikrer meg om at det ikke er pga meg men at han bare er inne i en litt kjip periode nå...... men det er så frustrerende.... jeg føler meg frustrert og lite sexy osv... nå er det 2 uker siden sist.... hva kan jeg gjøre for å hjelpe han? noen som har hatt samme problem?

beklager at jeg er anonym...... har aldri vært det før... men dette er litt pinlig.... men jeg er liksom en av de kjente her... håper dere skjønner!

Lenke til kommentar
https://forum.klikk.no/foreldre/topic/6332364-m%C3%A5-lette-mitt-hjerte/
Del på andre sider

Fortsetter under...

Kanskje du skal forsøke å gjøre helt andre saker sammen med han? Ingen blir syk av å vente litt med sex eller holde litt igjen...og presser du han blir det bare enda verre. Gi han tid. Finn på morsomme saker dere kan gjøre sammen. Le sammen.

Man må ikke ha sex sammen hele tiden for å ha det bra i forholdet. Gi han den tiden han trenger.

Kanskje har du stresset det med at dere skal bli gravide? For noen menn kan det bli en prestasjonsak og slitsomt.

Ikke baser forholdet deres på sex. Ikke baser din egen følelse av verdi på det seksuelle. Et forhold er så mye mer. Og sexlivet blir så mye rikere om dere klarer å se det og leve etter det...

takk det var et lurt svar... skal prøve å tenke på det... han sier at det med barn ikke stresser han.... jeg har nok hinta litt vel mye om at jeg savner sex... men etter vi prata om det så bestemte vi at han skulle få ta den tiden han trenger og at vi ikke skal tenke noe på det.... vi gjør ting sammen og jeg ligger på armen hans uten å hinte om sex.... men han trenger vel enda mere tid da..... må vel inrømme at jeg blir litt stressa ift det med å lage barn... har prøvd siden januar.....

Vi kvinner er jo sånn at vi lett kan miste sexlyst når vi er deprimerte og sliter med mye stress og bekymringer, men noen gutter er også slik. Jeg har opplevd det en liten periode både med min samboer og eksmann, og det skyldtes jobb/penge-situasjon. Det beste for å komme gjennom slike ting er jo å prøve å snakke om problemene og samtidig vise omsorg og kose. Får man snakket ordentlig om tanker og følelser, så kan det være lettere å bli intime igjen også.

Og utbrenthet er ikke noe å spøke med, det tar tid å komme seg helt igjen. Men å snakke sammen hjelper for begge parter.

Det som er viktig for deg er å tenke at det ikke er din skyld, du er nok mer en nok sexy for samboern din!! etter å ha snakket om ting kan du jo prøver deg frem med å gjøre noe nytt med han for å pirre han, eller å gjøre noe du vet han digger.....

 

Da kan jeg fortelle deg at her i huset er det enda mindre sex!! Vi har ca 1-2 ganger i måneden. Nå er det 3 uker siden sist, og det er heelt normalt hos oss! Jeg synes egentlig det er alt for lite. Det er jeg som som regel tar initiativet, men blir som oftest avvist. " Det er så sent, jeg vil sove nå, tidlig opp" pleier å være unskyldningen. Jeg har mange ganger tenkt "Hvem er det som tilfredstiller han?", men vet egentlig veldig godt at ikke er utro!!! Han viser ofte at han er glad i meg.

 

Og det med å føle seg sexy? Kjenner til det oså. Føler ikke jeg er sexy nok for han.

 

I fjor hadde vi sex gjenomsnittlig 1 gang i måneden! 12 ganger ikke akkurat mye! Venninner som jeg snakker med om dette har sex flre ganger i uka omtrent, og der er mannen i huset som maser. Det skjer veldig sjelden me meg. Og det plager meg vanvittig!!! Sist vi hadde sex avviste han meg egentlig. Så fortalte jeg om en ting som kalles EL, at det var eneste sjangs denne måneden viss jeg skulle bli gravid, da gikk han med på det!

Jeg maser ikke på han i dt hele tatt. Nevnte det noen ganger i fjor, men har ikke gjort det på kjeempe lenge.

 

Ellers er han en kjempe topp gutt! : ) Lager hjemmelaget middag veldig ofte, vasker og rydder oftere enn meg. Litt rollebytte kan man si. hihi.

 

Vi ler og koser oss kjempe masse og krangler lite. Forholdet vårt er helt toppers. Det er bare det med sexen....

Annonse

det er akkurat som oss! vi har et kjempefint forhold... krangler stort sett aldri.... han er snill og go... romantisk er han også... og veldig ryddig... gjør masse her hjemme og viser på veldig mange måter at han er glad i meg... så det er bare det med sexen. men jeg får nok gi han litt mere tid å se om det blir bedre.... men kanskje dere burde snakke mere om det hvis det har vært sånn lenge? jeg fant ut av at det var lurt å ta det opp på en rolig måte uten anklagelser.... forklarte hvordan jeg følte meg....

og mitt oppi detta så vil vi jo ha barn... har prøvd i 9 måneder nå.... og det hjelper jo litt å ha sex da, hehe!

Ja, jeg har litt lyst å snakke med han om det. Men han liker absolutt ikke å snakke om sånt, så jeg lurer litt på hvordan jeg skal begynne. Også vet jeg at det ikke kommer til å bli bedre med det første i allefall. Han kommer ikke til å prøve seg mer rett etter at vi har snakka om det, for da blir det jo som om han må gjøre det. Jeg kan jo ikke akkurat tvinge han til å ha mer lyst på meg heller da?!! ; )

Skriver under på denne jeg og..har sagt d før og sier det nå! JEG FÅR FOR LITE SEX;) hehe..men har faktisk hatt sex veldig ofte i d siste sammenliknet med før vi bgynte babylagingen..og d har ikke bare vært plitsex...virker som han får opp motivasjonen ved at det IKKE går for lenge i mellom....

ja det sies jo at sex gjør at menn vil ha mere sex liksom.... hvor ofte har dere sex sånn til vanlig da? har dere snakket om det... jeg føler meg så avvist.... blir skikkelig lei meg... tårene kommer fort... har alltid vært en følsom person, men er extra følsom når det gjelder dette... blir så usikker på meg selv....

Å så deilig å se et sånt innlegg her!Jeg har begynt å skrive et sånt et par ganger nå, men har slettet det igjen før jeg lagrer. Jeg er nemlig veldig frustrert. Holder egentlig til på sliter sidene, siden vi har prøvd siden jan 05. Har vært gjennom utredninger, pergo, akupunktur, og skal inn til lap i nov. Men nå begynner jeg å tenke på at vi kanskje ikke er uforklarlige barnløse. Problemet er kanskje at vi ikke har sex. Ihvertfall ikke på rette tiden. Har ustabile sykluser, men tror jeg har vært/er rundt EL nå. Men nå har han vært syk. Kraftig forkjølelse, med feber, og veldig hoste. Jeg mener han da kan ta hostesaft, ibux, nesespray, og prøve å ta en kjapp en ihvertfall. Men nei, det kommer ikke på tale. En annen måned, orka han ikke, og jeg hadde spist hvitløk en gang. Jeg er så frustrert. Og i likhet med dere andre, så har vi ikke noen andre problemer i forholdet vårt, og han ønsker seg veldig et barn. Jeg MÅ ha sex rundt tiden med EL, og det fortår han ikke alvoret av.

Deilig å få det ut! Men er feig og holder meg anonym.

jeg skriver meg på denne...

vi har aldri sex, og det er frustrende, på psykisk og med tanke på at vi vil ha barn. jeg hadde ikke særlig sexlyst når jeg gikk på prevansjon, men etter at jeg sluttet har i alle fall jeg fått mer lyst, men ikke mannen.

mitt største problem er at jeg ikke klarer å snakke med han om det. Jeg har motet meg opp lenge til å spørre hvorfor han avviser meg hele tiden.men har enda ikke fått meg til å ta det opp. jeg ER pyse på sånt.......

Vi har et topp forhold ellers, så jeg tror det kun er det seksuelle som er problemet.....

Annonse

Heisann

 

Vi har det slik i perioder vi... eller, jeg har lyst på sex hele tiden jeg.. he he, men han altså i perioder. Han har en veldig fysisk jobb, så han er veldig kroppssliten når han kommer hjem. Så han rett og slett orker ikke sex.. Trur det er veldig lurt og ikke mase ang dette temaet, trur ikke det blir noe bedre iallfall. Men ta tiden til hjelp og kanskje faktisk innse at man har ulike behov.. Ganske normalt det;)

Vi kvinner blir lett stressa av å skulle bli gravid. Men vi glemmer at det blir kanskje mannen også...

Jeg kommer ikke til å treffe mannen min så ofte nå pga flytt og hans nye jobb, og jeg stresset enormt i perioden før at vi absolutt måtte bli gravid før flytten fordi etter det ble det håpløst å treffe EL...jeg ble gravid, og spontanaborterte...

Jeg har levd lenge uten sex som en del av livet, og etter jeg ble gift har vi også hatt perioder der vi ikke har kunnet ha så mye sex (selv om jeg foretrekker å si at vi elsker...ikke at vi har sex). Men han er absolutt mitt aller beste venn på alle plan og vi deler alt. De gangene vi har kjørt pliktsex har vi begge stresset, og det har ikke blitt bra...Ikke for han heller. Men de gangene vi begge har funnet den rette tonen blir det veldig bra...og da snakker vi om det i dagesvis og ukesvis om det, hvor bra det var....

Hele samfunnet fokuserer på oss om seksuelle vesener først og fremst. Og det er feil. Du har din verdi i deg selv som kvinne, som den du er som person, med dine gaver og talenter. Kjærlighet handler om å se langt mer enn bare det fysisk attraktive.

Vær glad at mannen din ikke bare kjører igang for å få det gjort, men fordi han vil at sexen skal være fin, fordi han vil være klar. Dere blir gravide! Og om det ikke klaffer på den matematiske utregnede EL så kan dere faktisk bli gravide likevel! Bra sex kan nemlig utløse EL...hvor som helst i syklusen...

Så vær bare glade i hverandre. Ha fine høstdager sammen. Se hverandre. Ligg nær hverandre splitt nakne og avtal på forhånd at dere bare skal kose og ikke elske...

Vær glad i mannen din, han er garantert glad i deg...Voks heller nærmere hverandre i de vanskelige periodene. Gi hverandre rom til å være små og trøtte i de periodene det behøvs. Ekte kjærlighet er stor...

Det beste du kan gi deres fremtidige barn er et forhold som holder gjennom alle de ulike fasene...

En sak vi har lett for å glemme er at menn også er forskjellige...

Vi som har følsomme menn bør heller støtte de, for det er en rikdom for forholdet at de er som de er. Menn blir utsatt for et like massivt press som oss kvinner at de skal være på en bestemt måte.

De skal være myke og harde, casanovaer og ømme trofaste helter, så skal de helst tjene penger også...Ikke rart at de sliter.

Og når jeg ser det slik gjør det meg ikke så mye å måtte vente litt på hver gang vi elsker. For jeg vet at vi elsker hverandre. Og jeg vet at det vi har sammen er spesielt.

Heller det enn å gruble på om han er trofast...eller om jeg duger i forhold til de han har vært med før...eller om internettdamer tenner han mer...

 

Jeg er så takknemlig for at han er som han er....

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...