Hvorfor er det så vanskelig å fortelle????

[snartmammapåny]

Sliter litt jeg... føler jeg har bært på en hemmelighet for alle i snart to mnd... blir litt teit å plutselig skulle fortelle det nå... arg... hvorfor er det så vanskelig... hadde innbilt meg at dette skulle være lett... at jeg ville rope det ut så snart jeg fikk muligheten, men NEI... Nå føles det så vanskelig å skulle fortelle det...

 

Trenger tips...?? å er det bare meg som har det slik??

[Tommage♀♂]

Nei du er ikke alene! Følte det sånn jeg også, men vi valgte å fortelle i dag, 12+0... Sitter igjen med en merkelig følelse etter å ha fortalt det, for selv om alle var glade ble det en helt annen opplevelse enn da vi fortalte det forrige gang! De fleste var ganske overrasket over at dette faktisk var planlagt...

Men de trenger vel bare å vende seg til tanken tenker jeg=)

 

Du skal se det blir kjempegøy når du forteller det! Lykke til=)

[snartmammapåny]

føler likosm det blir så teit å skulle stikke hode inn døra til nabokontorer å si, ja forresten så er jeg gravid.... Snakker jo så mye med de folka at det blir liksom litt teit... huff... men må jo netsen si det snart da...

[Lifelines]

Jeg tror ikke jeg har noen gode tips, men må si at jeg hadde det akkurat på samme måte forrige gang jeg var gravid:) Det var vel som du sier, hadde gått så lenge uten å si noe, så da føltes det rart å plutselig skulle fortelle...

 

Nå er jeg gravid igjen, i uke 7, og har bare fortalt det til en foreløpig (utenom samboer da). Har lyst til å rope det ut til alle, men skal klare å holde meg litt til:)

[Atena *04.05.06*]

Du kan jo "forsnakke" deg. La det bare glippe ut under lunsjen at du skal ut for å se på barnevogn, at dere vurderer større bil nå som dere blir fler eller noe sånt.

[Kakeåndsen]

Gleder meg til å fortelle det til våre nærmeste.

Gruer meg kjempemasse til å fortelle det på jobben. Jeg er fortsatt i permisjon etter forrige fødsel, og rekker vel å jobbe 6 måneder før jeg skal ut i neste permisjon.

[snartmammapåny]

å den med forsnakkelse var faktisk ikke så dumt;) har håpet at sjefen min skal forsnakke seg da;) så slipper jeg;) men hun er så flink til å holde maska... Derimot så kommer "gamlesjefen" min tilbake fra mamma perm på mandag, så kanskje hun kan forsnakke seg for meg;) hihi...så slipper jeg;) Hun er litt mer frempå, så da kan saken være løst:) *krysser fingrene*

[Gjest]

Jeg grudde meg veldig til å fortelle det på nattjobben min, for jeg ble gravid med en gang jeg hadde begynt der. Lett å tenke at det liksom var planlagt eller sånn... men så ble jeg så dårlig, og jeg var nødt til å sykmelde meg. Da fortalte jeg det bare, sånn at de skulle vite hva som feilte meg, og at det kunne bli langvarig. De var heldigvis ganske greie, så nå føles det bedre med sykmeldingen og alt.

Jeg gledet meg voldsomt til å fortelle mamma og pappa, de har ingen barnebarn og jeg vet de har ønsket seg i flere år. Jeg er jo litt sent ute, snart 29 år og ingen barn enda, så de har venta lenge nå. Men jeg visste at jeg kom til å bryte sammen i gråt når jeg fortalte det, fordi jeg vet hvor glade de ville bli, så det hele endte med at jeg sendte dem hver sin tekstmelding mens vi alle var på jobb! Hehe.. jeg tenkte jo ikke på at de kom til å ringe samtidig, så det ble litt hektisk

[❤lille stjerne❤]

Du trenger sikkert ikke si det til særlig mange hvis du synes det er vanskelig. På de fleste arbeidsplasser fungerer "jungeltelegrafen" helt utmerket, så hvis du forteller det til 1 eller 2, så vet de andre det ganske snart!

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal fortelle det jeg heller.Iallefall ikke på jobben, for mens jeg var gravid og fortsatt på jobb var det ei som ble gravid mens hun var hjemme i sv.perm og da var det endel sleng komentarer om at herregud hvisste de ikke hva prevensjon var...

Nå er jeg i samme situasjon selv.

 

Ellers så sa jeg det sist etter at jeg hadde vært på en tidlig Ul.

Ringte mamma/pappa/søster og veninne og sa at i dag har jeg vært på ultralyd.Og sendte melding til andre venner

Alle ble veldig glade (også på jobben)

Til de i gården (under vårdugnaden) sa jeg at nei takk jeg kan ikke drikke øl for jeg er gravid

[Sweet tooth]

Da jeg var gravid første gang fortalte jeg det først til sjefene mine direkte, ca. i 12 uke tror jeg, og så fortalte jeg det direkte til alle de nærmeste medarbeiderne mine. For å slippe å gå rundt å fortelle det til alle og enhver, bad jeg sjefen min- som er utrolig hyggelig og omtenksom- å fortelle det til de øvrige på avdelingen på et avdelingsmøte. Det var endel sommerfugler i magen da, ja. Planlegger å gjøre det likt denne gangen. Men gruer meg, fordi jeg har ikke rukket å jobbe i mange månder etter forrige svangerskapspermisjon....Var ute i 2 år, nemlig. Vil unektelig virke litt illojalt, men jeg tenker med meg selv at det er mitt liv, og det at det ikke blir altfor lang avstand mellom barn nr. 1 og 2 (3 år) er noe de forhåpentligvis vil ha glede av hele livet- og er viktigere enn om jeg kan jobbe noen månder til sammenhengende. Kunne jo ikke vite om det tok lang tid å bli gravid, heller, så måtte legge inn litt "slakk"- og så ble jeg heldigvis gravid med en gang, akkurat som forrige gang :-) Lykke til med å fortelle om den gledelige nyheten, tror du kommer til å bli veldig lettet når alle vet det!

[glafruen]

NEI;du e ikke aleina om!!! Æ syns åsså at det e så vanskelig å fortelle, og iallefall etter å holdt det hemmelig i 2 3 mnd...

 

Æ vet den dag idag ikke hvordan jeg skal si det,prøver å få igang snakk om graviditet,slik at det naturlig kan plumpe ut av meg... Føler meg litt tøvat,men det er litt vanskelig.. da er det lettere at jeg blir spurt ,så kan jeg heller bekrefte det...

 

har ikke ellers noe tips jeg..

[snartmammapåny]

Er iallefall godt å høre at jeg ikke er alene iallefall:) Føler meg litt mer "normal" da;) Er godt å ha dere jenter;)

 

 

[Gjest]

Jeg og gruer meg til å fortelle det, selv om jeg innerst inne vet at det kommer til å bli godt mottatt etter sjokket har lagt seg.. Men jeg vet ikke helt hvordan jeg skal få sagt det, er jo ganske ung også.. Men det går nok bra når jeg får mot til å få sagt det Har jo verdens mest forståelsesfulle familie..

[rampen_]

sånn er det til meg og... har liksom gledet meg til å fortelle det.. ¨så-- vet jeg ikke hva jeg skal si, og hva jeg skal begynne med å si..

 

rart... så det blir liksom litt sånn.. vet du hva? blablabla....

 

 

[Pilje]

Vi har det åsså sånn:)

Har løst å fortæll det til alle,men vet liksom ikke helt kossn....

Nu ska vi fortæll det om to uker til ræstn av værdn,vi har fortælt det til de nærmaste-glæde oss til det!

Men det kan jo godt vær at folk røpe oss,for æ e så stor nu....(Det hadde vi nu heller ikke løst til....