April: går men ikke uten støtte enda

[barbamamsen]

og jeg begynner å bli litt bekymra. har time til helsesøster og fysio om ca 3 uker.

hun er 17 mnd

[ApriIbaby]

Det er jo vårt kall å bekymret oss... Skjønner godt at dette bekymrer deg, men jeg tror ikke du trenger å frykte noe. Barn utvikler seg veldig forskjellig uten at det behøver å være noen underliggende grunn til det. Kan være hun ikke er så intressert i å gå ennå. Det at hun går med støtte er jo et tegn på at hun utvikler gangfunksjon. Hovedgrunnen til at jeg bare MÅTTE svare på innlegget ditt er at jeg selv ikke gikk før jeg var ca 20 mnd. Mamma syntes ikke det var særlig kjekt, men det var ikke noe feil på meg. Jeg fikk ingen oppfølging pga dette, men plutselig begynte jeg å gå likevel. Etter det har min motoriske utvikling vært helt normal. MEN.....litt lat har jeg alltid vært ;-)

[Rasko]

Slapp av, før eller senere går hun! Det er som Aprilbaby sier, barn utvikler seg forskjellig. Må likevel innrømme at jeg kjenner godt igjen begymringen, for "alle" andre går jo (vi vet at vi ikke skal sammenlikne, men gjør det likevel). Hos oss gjaldt bekymringen storesøster. Hun viste ingen interesse for å gå. Vi lokket og lurte og prøvde å få henne på beina (og vi var veldig bekymret), men hun krabbet og var fornøyd med det. Så en dag, da hun var temmelig nøyaktig 18 måneder, reiste hun seg og gikk! Og da kunne hun det helt! Det var utrolig merkelig, for de fleste øver og faller og viser interesse før de går ordentlig. Kanskje er det sånn med jenta di også, at hun ikke vil gå før hun er helt sikker på at hun får det til?

 

Lykke til! Og hold oss oppdatert!

 

[solstjernen - seksbarns mor]

Helt sant som Aprilbaby og Rasko sier, barn utvikler seg forskjellig.

 

Men som Raskos jente var min søsters jente.

Hun gikk rett etter at hun ble 18 mnd. Og viste ikke noe interesse for å gå før den tid heller. Likte å sitte å leke, krype fra plass til plass. Eller at me andre hjalp henne fra sted til sted.

 

Men plutselig så begynte hu å gå. Og hun var ganske flink fra dag en, var veldig stødig og falt nesten ikke i det hele tatt.

Ja kanskje det er slikt det blir for jenta di også!

[Lykkelig mamma...]

Skjønner godt bekymringen din, vi er kjappe med å sammenlikne barna våre, og liker det IKKE når de begynner å være blant de siste ut enten det er med tenner eller krabbing eller hva det nå måtte være... Har hørt at normalen er at de slipper seg før 18 mndr, så da er hun jo fremdeles innefor det, og så lenge hun går med støtte, så er det mer snakk om å føle seg trygg på å slippe seg mer enn evnen til å gå. Hun slipper seg nok når tiden er inne.

 

Vi satt på gulvet med føttene våre mot hverandre, kne mot kne sånn ca. og fikk henne til å gå fra mamma til pappa den gangen hun plutselig slapp seg, og det var faktisk aller første gangen vi hadde prøvd akkurat den aktiviteten, men da følte hun seg sikkert så trygg mellom oss at hun ikke trengte noe å holde i. Like etterpå vandret hun avgårde på egenhånd og rundet til og med hjørnet og stanset ikke før hun kom til rekkverket på verandaen vår!! Hun gikk 9 meter på direkten... Så når de først slipper seg, så virker det som om de aldri har gjort annet!! Lykke til hos fysioterapeuten!