Er dere lykkelige?

[Anonym bruker]

Hei,

 

Jeg lurer på om dere er lykkelige der hvor dere er i livet.

Lykkelig med mannen deres, familien, barnet dere bærer på osv.

[Gjest]

ja det er jeg. Håper Mannen min oxo er lykkelig med meg o barna osv....

[bollenr3]

det vil jeg absolutt si at jeg er hvertfall:) selvfølgelig har jeg mine bekymringer om forkjellige småting (økonomi, lei av å gå gravid), men jeg må si at jeg vil definere meg som lykkelig for det:) forhåpentlig vis vil det bli ennå bedre når babyen kommer, og en ser hvilket mirakel en har vært med å lage!

[mayreen85]

Jeg er veldig lykkelig og fornøyd med livet mitt! Mannen min er fantastisk og syns jeg er kjempefin selv om jeg er høygravid, blir faktisk litt for masete i blant hi hi! Vi har kjøpt en leilighet vi trives godt i, og gleder oss til Lennart kommer begge to. Vi er forlovet og svangerskapet var planlagt, så det føles godt og riktig for begge, enda vi bare er 21 år begge to. Føler vi har oppnådd mye så langt i livet, og har utdanning og jobb, flotte familier og venner og alt vi overhodet trenger.

 

Skulle ønske det var alle jenter der ute forunt! Særlig de gravide.

[Brillemamma]

Jeg vil si jeg er lykkelig,ja. Selv om jeg er mye alene for tiden pga bekkenløsning, så kommer meg ingen steder...men dette er jo forbigående, får jeg håpe.

Jeg har mannen som jeg elsker og venter barn med ham. Hvor mye bedre kan det bli da?

[JGG&J]

Kan ikke si at jeg lever på ei rosa sky til enhver tid nei...MEN stort sett er jeg lykkelig, gleder meg stort over å gå gravid (tross alle vondter i hytt og pine), jeg er utrolig glad i mannen min som stiller opp i tide og utide for meg- og alle andre (rett og slett for at han liker det), og jeg elsker selvfølgelig datteren min, over alt på jord!

Gleder meg villt til vi får bli kjent med gutten som kommer i november:)

Stort sett er jeg lykkelig, ja, men som sagt er det jo alltids ett skjær i sjøen som må overvinnes her også!

[Tingelingelate med to tomater]

Jeg må si at jeg er veldig lykkelig og kunne ikke tenkt meg å hatt det annerledes...har en gutt på 1,5 år og en snill sambo + baby i magen:-) Har hus og bil og økonomien er god:-) Så jeg er lykkelig ja:-)

[tutsi 77]

Må også si at jeg føler meg veldig lykkelig og heldig. Jeg har en mann som jeg elsker over alt og vi har et fantastisk forhold.. også..Gleder meg fryktelig til å få barn..prinsen vår var også planlagt..Selvfølgelig er det dager som er dritt, men har absolutt flest herlige dager..Hva med deg da?

[Anonym bruker]

Hei,

 

Er jeg lykkelig? Jeg vet at jeg vet forskjell på lykke og ikke. I forskjellige stadier i mitt liv har jeg hatt det enormt vanskelig og vondt. Dette handler om missbruk og vold på forskjellige stadier (ikke sexuelt). Og jeg har alltid vist hvordan jeg ikke ønsker å ha det og hva et bilde av hva lykkelig liv vil være for meg. Jeg bærer mitt første barn i en alder av 30 år, og dette er bevist. Det var først nå på dette stadiet i livet det føltes riktig å få barn, samt livet rundt meg med stabil mann, hus, økonomi osv føltes riktig. Jeg elsker min samboer over alt, og jeg enser ingen andre menn enn han. Problemet mitt er til tider at jeg føler jeg gir så enormt av meg selv men ikke får det samme igjen om du/dere skjønner? Jeg føler meg ikke verdsatt og tatt vare på slik jeg burde blitt. Jeg er ikke kravstor, men jeg trenger mye kjærlighet og det er enormt viktig for meg å ha 110% tillitt til min samboer. Og jeg føler ikke alltid jeg har/får disse tingene til å klaffe. Det er uendelig trist.

 

[Florry- m 1 stor og 1 liten]

Akkurat nå er jeg vel ikke overlykkelig. vi har over lang tid pusset opp, noe som har tæret på oss begge og forholdet. I tillegg har vi slitsomme jobber begge to, samt pendling og ting tar på. Nå sitter jeg 14 dager før termin og føler meg helt tom og med en kjempe forskjølelse.Så akkurat nå er jeg kjempesliten og får ikke det jeg skulle ønske jeg fikk av samboer- både når det gjelder omsorg og sex. Forhåpentligvis er det bare en down periode..Det blir vel bedre, og vi gleder oss jo veldig til den lille kommer da! :0)

[-MtG-]

Jeg er superfornøyd med livet og kjærligheten, men vil ikke si at jeg er lykkelig. For meg er lykke en heeeelt spesiell følelse som jeg bare har opplevd én gang. Det varte i 80 minutter:)

 

[lecoco]

Hei,

Nå ble jeg nysgjerrig på din 80min lykke?

[Anonym bruker]

Jeg kjenner meg igen der. Nå er det slik at jeg er ikke så heldig at jeg har mann i livet mitt. Det ble slutt like etter jeg ble gravid. Jeg er uttrolig glad at jeg er gravid og venter barnet virkelig.Og føler meg lykkelig. Det du forteller at du føler at du gir så enormt mye men føler at du ikke for tilbake like mye har jeg også følt Tror det har mye med opplevelsene i tidliger livet å gjøre i allefall i mitt tilfelle. Første samboeren min behandlet meg stygt (ikke fysisk)og va utro og det har satt sine spor. Dette skjedde over 10 år siden men arrene er der fortsatt. Håper jeg en dag finner meg en mann som jeg elsker og som gir likemye tilbake.

[-MtG-]

Hehe. Jeg var 16 år og hadde fått meg sommerjobb. Skulle hjem fra jobben og kjørte på min moped. Måtte innom bensinstasjonen for å fylle bensin og tenkte jeg skulle ta meg en røyk først. (smugrøykte på den tiden.) Gikk og satt meg ved siden av en byggeplass ves bensinstasjonen. Der, mellom alt det stygge så var den en liten tue med gress og blomster og en humle og ti pene sommerfugler som koste seg. Det var så fint å se på! Ble helt trollbundet og satt der lenge. Så reiste jeg hjem(glemte å fylle bensin). Jeg var alene hjemme den dagen og alt var så stille og fredelig. Jeg gikk i fryseren og fant is og tok på sjokoladesaus. Så satt jeg meg på verandaen med beina på bordet og spiste is og tok en røyk til mens småfuglene kvitret og sola var akkurat passe varm. Alt var helt perfekt. En utrolig følelse av ro, lykke og bekymringsløshet:)

[Gjest]

Vet hva du mener med sånne uvirkelige magiske øyeblikk med "pur lykke," mamma'n til gabriel det er deilig

 

 

Jeg blir lykkelig av å kunne si at jeg nå er lykkelig - fordi jeg har funnet mannen i mitt liv som er herlig, kjekk, sympatisk, snill og god, at vi elsker hverandre, at vi venter et under og ikke minst for at han komer til på være en herlig far for den jenta.. Faren jeg aldri hadde skal hun få!!! Det gjør meg fantastisk lykkelig å tenke på. Tårene triller ) (glade)

[Gjest]

superlykkelig!!!

[Cat78♥VerdensVakresteDatter♥]

Veldig lykkelig )

[Gjest]

Nei, egentlig ikke spesiellt. Er ikke ulykkelig heller, men kanskje litt misfornøyd med min livssituasjon. Det hender jo at jeg føler meg veldig lykkelig å føler meg som verdens heldigste person, men akkurat nå så nei.

 

Har en mann som er altfor opptatt av jobben sin, ikke ser han meg og de tingene jeg gjør for at vi skal kunne ha det hyggelig sammen. Har ei utrulig nydelig datter da..men men....

[Videlivi]

Jeg er lykkelig! Har alt jeg trenger, vi har faste jobber begge to, egen leilighet med plass til barnet, og en kjempefin hund ( som sover under skrivebordet nå) gode venner har vi også, og fine familier på begges sider. Kunne egentlig ikke hatt det bedre. Skal jeg ramse opp mer ? =)

Begynner bare å bli litt lei av å vente, men det er kun 5 uker igjen. det kunne vært lengere =)

[Anonym bruker]

Noen ganger tenker jeg hva er galt med meg.... har alt det gode og trygge rundt meg, men alikevel skulle jeg ønske meg mer av min samboer.... Føler meg usynlig.

Husker så godt min bestemor som gledet seg til at min bestefar endelig skulle legge ned bedriften. Da skulle de kose seg og reise masse og få mye mer tid sammen. Så ble han syk før han la ned og døde 6 mnd etterpå.

 

Hun var sint på han lenge, sint for at de ikke hadde fått den tiden sammen som han hadde lovet. Syntes så uendelig synd på henne.

Hvorfor tar man hverandre for gitt noen ganger????

Jeg lurer på finnes det andre som kunne gjort meg lykkeligere?

Eller er jeg bare dum som forventer for mye?

Jeg vet ikke jeg.

[tutsi 77]

Jeg tror at det er veldig lett å føle seg litt tom og usynlig når en er høygravid..jeg er ihverfall ganske så fokusert på meg selv og det at jeg vil bli sett hele tiden..Tror ikke det er så lett å være mann oppi det hele heller. Jeg også føler ,spesielt i det siste, at mannen min ikke ser meg nok og ikke tar nok hensyn. Men så har jeg tenkt litt at denne situasjonen er helt spesiell..Jeg får jo energi og kroppen min tilbake. Jeg tenker ofte at " det viktigste er ikke alltid hvordan man har det, men hvordan man tar det"..Veldig viktig tror jeg å se alt man har oppnådd og har istedetfor å fokusere på hva som kunne vært anderledes..Da er det lettere å bli lykkeligere i hverdagen..Nå ble jeg litt filosofisk her...mye tanker i hodet for tiden:)