Har så lyst til å snakke med noen.....

[september troll på vei;)]

Vi er ganske ferske, og bestemte oss for å ikke bli overfokuserte på dette unge styret. Har forsåvidt greid å holde det. Har ikke hatt oss bare for å lage barn, men fordi vi har lyst, og har ikke snakket så veldig mye om det.

Men... den siste uka har jeg blitt helt ram altså . Jeg tenker på det hele tiden, og kjenner symptomer og leser på disse sidene.. Også har jeg så lyst til å snakke med noen og bare lette litt på trykket. Må ta meg i å ikke begynne å skravle i vei om det til mutter og alle andre. For jeg har liksom sagt at baby ikke er noen hast også vil jeg ikke fortelle hele verden om det før det er noe å fortelle.. Noen som har det slik eller??

[Queen_of_the_road*2_gull]

Er i samme situasjon som deg.

Skal ta lunsj nå, men snakker gjerne med deg etterpå. =)

 

klem.

[september troll på vei;)]

så koselig da!!

Nå blei jeg glad altså....

 

Jeg vasker badet jeg da... Fri idag, og lat formiddag i sengen!!

[hvorlangtkandetteegentligvære.]

Ja, jeg kjenner meg godt igjen. Jeg har fortalt 2 venninner at jeg har sluttet på p-piller, men at vi ikke prøver noe spes å bli gravide nå, at jeg bare slutta på p-piller pga komplikasjoner (som er sant). Dør etter å få snakket med noe om dette, men det hjelper å være her inn å "snakke"om det.. Det er sikkert derfor jeg er her hele tiden:-)

[**Håper**]

Hei Geddy:=)

 

Jeg har også slutta på p-pillene. Når slutta du?

[lengter daler ned i skjul...]

ja jeg skjønner hva du mener. vi har også sagt at vi ikke skal tenke så mye på det.... men jeg tenker på det hele tiden. men faktisk så er de første månedene verst.... er nå i pp 9 og tenker mindre og mindre på det hver måned... har liksom blitt vant til negativt resultat og er instilt på det... får heller bli en glad overraskelse hvis jeg blir gravid. nå har jeg lært meg å leve som vanlig... jeg drikker vin når jeg er på fest... planlegger ting som vanlig og holder meg opptatt med annet. i begynnelsen hadde jeg lyst å snakke med alle om det... mamma og andre... men gjorde ikke det og nå har jeg ikke det behovet lenger... det har liksom roet seg. jeg er innom disse sidene ganske ofte... leser litt... spør litt... får litt oppmuntring og støtte. det hjelper... vil ikke snakke om det med sambo heeele tiden... mye disse gutta ikke helt skjønner og jeg vil ikke stresse han med mine lagebarn tanker sånn at han får prestasjonsangst!

LYkke til

[hvorlangtkandetteegentligvære.]

Jeg sluttet i juni, jeg. Da hadde jeg gått på p-piller i 12 år så det var virkelig på tiden. Jeg er i 3 pp nå.

Du da?

[**Håper**]

Jeg sluttet på p-pillene i juli. Oi, du gikk så lenge på p-pillene ja. Hvordan er syklusen din nå? Har du fått regelmessig mens?

 

[september troll på vei;)]

håper det roer seg litt etterhvert ja... for nå kretser tankene rundt det hele tiden;)

Fint med denne chatten, selv om den bidrar godt til å bli hekta, men man får iallefall lufta hodet;)

Jeg hadde brukt piller ca 8 år, og føler meg helt fin igjen. mens kom på slaget 30 dager etter forrige, så regner liksom med at det er iorden...

[Nennan&Theo]

Hei! Har også sluttet på piller og lengter veldig... Men partnern min syns ikke det er noen hast... Det kan ju ta lang tid før det skjer noe og han skjønner ikke det! Vill bare begynne.. ;o)

[CottenCandy♥Butterscotch]

Babylengselen min kom helt plutselig den ifjor. Det begynte med at kollegaen min fortalte at hun var blitt gravid, og da havna jeg midt oppi det. Vi snakket veldig mye sammen og hun luftet alle tankene og følelsene sine for meg, og jeg ble mer og mer hekta.... Tenkte mange mange mange ganger å slutte på pilla, men følte jeg ikke kunne pga av jobben. Og at jeg følte meg litt umoden fremdeles. Men til våren så ble det bare sterkere og sterkere, og da hun fikk babyen sin ble jeg så rørt at jeg bare måtte grine ut lengselen min... Og så slutta jeg. ) Føler ikke lenger at jeg er umoden for dette, og det er godt. Jeg mener, man blir jo aldri helt klar kanskje, vil alltid være lit redd, men tvilen på at jeg skal takle det er helt borte nå. Og samboeren min er også klar for det, selv om han er nok litt mer redd enn meg..

[Nennan&Theo]

Nå er bestevennina min gravid og det gjør jo ikke ting enklere gitt.. ;o) Det er bare det at samboern min er et år yngre enn meg og han syns vi skal vente et par måneder ettersom vi skal pusse opp litt av leiligheten. Jeg mener at vi burde begynne og prøve nå ettersom det kan ta et par måneder før en blir gravid..

[CottenCandy♥Butterscotch]

nei.. ikke lett med alle de struttende magene rundt omkring...! Merker jeg blir skikkelig misunnelig, spesielt når de ser så lykkelige ut! Må le litt av meg selv til tider også.. Spesielt når jeg blåser meg opp så stor jeg bare kan, eller når kjærsten ferska meg med en pute under genseren.. off.. da blei jeg flau... ) Men, det er som du sier. Det kan ta veldig lang tid å bli gravid.. Jeg har tenkt mye frem og tilbake, og har funnet ut at vi kanskje ikke skal prøve så MYE hele tiden, men heller ta det litt som det kommer.. Blir så skuffa om jeg ikke får det til.. Men spørs om jeg klarer da.. Vil vil vil så gjerne! Siden dere skal pusse opp, kanskje dere burde ta det roligere også.. med tanke på at oppussinga kan være skadelig for deg og barnet, mener jeg? Jeg syns ikke dere skal la være å prøve, det ville ikke jeg gjort, men bare slappet av litt mer.. Jeg skal iallefall prøve på det..

[kirsty*2barnsmamma]

Går desverre ikke an å ikke tenke på det. Fra det øyeblikket man bestemmer seg for å prøve tenker man på det...derfor er vi her ine :-) Ikke til å unngå desverre. Men det er ikke unormalt da, vi er mange her. Så det beste er å finne en måte å leve med det, tenke på det men ikke la seg trykke ned av det...holde motet oppe liksom. Ikke lett, men man finner sine teknikker med tiden, som funker. det som funker for oss er å ta oss tid til å gå ut sammen, på date, gjøre ting som er vanskelig å gjøre ofte når man har små barn. Leve livet som barnløs liksom..det er vår trøst...

[Nennan&Theo]

Egentlig burde samboern lese litt av det som står på disse sidene så han skjønner at det å bli gravid ikke er gjort på "et to tre" ! ;o) Sluttet på minipilla for 3 uker siden og fikk mensen igår... (Trodde ikke at mensen skulle komma så kjappt) Han ble livredd for at jeg skal bli gravid direkt... Men det nok ikke fullt så enkelt... ;o)

[*bubbs*]

Ååååå... Kjenner meg sånn igjen. Bare at jeg er enda mer patetisk, for jeg har vært her på BIM siden januar, og vi har ikke begynt å prøve en gang! Har ikke greid å holde meg unna disse sidene siden vi en gang i januar lå på senga og ble enige om at vi skal starte prøvinga i april 07.

 

Etter man har bestemt seg for noe slikt er det ikke så lett å slutt å tenke på det...