Hjelp!!!Jeg trenger litt trøst,er så lei meg...

[Maries mamma]

Nå har vi kavet og gjordt alt vi kan for å bli gravide,men det er gått 1 år og 9 mnd og ingenting har skjedd.Jeg får meg en psykisk knekk hver måned det blinker "ikke gravid" mot meg...Men nå føler jeg meg verre enn noen gang...Broren min og samboeren er blitt gravide,ikke var det planlagt, det var et "uhell"..Men de gleder seg selvfølgelig...

 

Det er så vanskelig å være gla på deres vegne når tårene renner på kinnet fordi jeg skulle ønske det var meg og at alt føles så urettferdig...

Jeg er gla han ringte og sa det til meg...Klarer ikke å holde tårene tilake...

[Gjest]

Huff og huff... Verden er ikke like rettferdig alltid nei. Sender deg en kjempestor trøsteklem!!!

[~Maja Mor~]

Huff da!

 

Jeg vet hvordan det er når "alle" rundt deg blir gravide. Syntes det tikker inn en mld her hver dag om slike ting. Men sånn vil det alltid være. Det gjør ingenting fra eller til på min situasjon, så jeg er bare glad for de som blir gravide, en dag er det min tur :-)

 

Men siden dere har prøvd så lenge, hva slags "hjelp" får du? Regner med at dere har vært til utredning.

 

Iblandt blir jeg også veldig lei og tror ikke at jeg blir gravid igjen, men finner motivasjon i neste el.... og at jeg har fått pergo...

 

Trøsteklem til deg

 

 

 

[bellarosa]

Kjære deg!!

Hold ut! Det blir din tur også! Jeg har ei venninne som prøvde i 7 år uten å få det til....men nå sitter hun og mannen med et lite nurk på 1 mnd. Det kan være lett å miste motet, men prøv heller å fokuser på det som er positivt- enn så lenge uten barn...Alle tingene dere nå kan gjøre- når dere kun har dere selv å ta hensyn til!!

Dere får det til om ikke lenge- det er jeg HELT sikker på!!!

Lykke til!

Klem

[susse]

Hei på deg!

Jeg forstår deg veldig godt. Det er ikke til å komme utenom at det er tøft når andre rundt en klarer det som du har slitt for så lenge og som du ønsker så sterkt.

Du er ikke slem eller unormal som ikke klarer å glede deg på deres vegne. Du er rett og slett menneske.

Dette med din bror vil etterhvert komme seg og du skal bare se at du etterhvert klarer å glede deg på hans vegne. Men vær forberedt på at du kan få en ny nedtur når barnet kommer til verden hvis du da enda ikke har blitt gravid. Men dette vil også gå over og etter en stund igjen vil du se at du vil bli veldig glad i din niese/nevø.

Jeg snakker av egen erfaring. Vi har slitt i over 2.5 år og skal snart inn til ivf. Jeg har en niese på 11 mnd og jeg tror ikke det går ann å være mer glad i henne enn jeg er. Hun er verdens nydeligste og det er så gøy å følge henne i hennes utvikling.

 

Vet du har det vanskelig nå men tåken vil etterhvert lette.

 

Ta godt vare på deg selv

Klem

[hvorlangtkandetteegentligvære.]

Uff da... Gir deg en stor strøsteklem.. Vet hvordan jeg har det, og jeg er bare i 3 pp, så jeg kan jo ikke forestille meg hvor vondt du må ha det.. Men jeg sender deg iallefall varme tanker og håper det snart vil klaffe for deg.. (så kan de små bli bestisser:-)

[MaybeMe?]

Kjære deg, sender en kjempegod klem over til deg.

Det er lov å være lei seg, slik situasjonen er, og du trenger ikke ha dårlig samvittighet for at du ikke klarer å glede deg over den kommende babyen. Du kommer nok til å klare det etterhvert, ikke ha dårlig samvittighet for at du trenge tid til å fordøye det.

 

Livet er dessverre urettferdig, og godene er nok litt skeivt fordelt når det gjelder babylykke. Vi har også prøvd lenge, litt over 2 år nå, og til tider virker det helt uoppnåelig å skulle bli gravid. Men vi kan ikke gi opp håpet, uten det har vi ingenting. Sender herved over litt ekstra håp til deg, måtte det bli din tur til å ringe rundt med gode nyheter snart!

 

Masse gode trøsteklemmer

[Maries mamma]

Tusen takk for mange fine ord...Jeg blir skikkelig rørt ;-)

Jeg vet at min tur kommer en gang,men det er så tungt og vanskelig å holde motet oppe i så lang tid.Nå virker det bare helt uoppnåelig for meg...