Svangerskap nr 2 er tøffere enn nr 1

[mammaja]

Er det bare meg eller er det flere som synes svangerskap nr. 2 er mye tyngre enn svangerskap nr 1.

 

Jeg er i uke 24 og synes aldri jeg kommer opp til overflaten, dagen går fra 7 om morgenen til 8 om kvelden, når skal man liksom hente seg inn igjen? Var dårlig sist gang også men da kunne jeg iallefall legge meg på sofaen etter jobb og slappe av.

[Taram har gutt&jente]

Klart det er verre nå, vi har et barn å tenke på i tillegg til oss selv og magen :-)

 

Jeg har heldigvis en kjempesnill og forståelsesfull mann som tar mye av ansvaret slik at jeg får tatt det mer med ro.

[mammae:-)]

Synest ikke svangerskapet har vert noe tyngre denne gangen, føler meg i ok form (bortsett fra litt bekkenplager) og har overskudd enda men har dei tyngste mnd igjen da...

[ina:)]

så enig så enig syntes alt er så tungt og alt er så annerledes fra forrige gang. Da gikk jeg en times tur hver eneste dag fram til en mnd før termin, den siste tiden gikk jeg bare en halv time hehe. Nå orker jeg ikke å gå noe tur i det hele tatt. og det er klart det er krevende med Mathias på rett over 2 som er en kjempe aktiv gutt, jobber 100 % i turnus og det er tøft. Ellers syntes jeg det er hardere psykisk også nå. Er så innmari mye bekymra for alt mulig rart med babyen, er forresten i uke 25. Ikke meninga å klage over situasjonen min for jeg er kjempe glad for å kunne få et barn til og vi gleder oss veldig, men må si meg helt enig at det er tøffere nå på alle måter

[Gjest]

Hei,hei.

 

Kjenner meg veldig godt igjen, og denne gangen er det enda tyngre-venter nr.3 og minstemann er 14 mnd (og veeeeldig aktiv). Ikke mye futt igjen når begge barna er i seng. Men har håp om at det blir litt lettere etterhvert. Slik var det i hvertfall sist, fikk mer energi litt lengre uti svangerskapet:)

 

[Villemo3]

Ja, helt klart!

 

Som sagt har vi jo krabaten fra før å tenke på, så vi kan ikke legge oss nedpå når vi vil. Jeg synes også at det er veldig forskjellig fra sist med tanke på at svigers ikke spør i det hele tatt om hvordan jeg føler meg. Forrige gang spurte svigermor litt om hvordan jeg hadde det og at jeg burde slappe litt mer av osv..Denne gangen nevner hun ingenting. Svigerfar og mine foreldre nevner så klart også ingenting, for det gjør de jo aldri. Kan til dags dato ikke huske at mine foreldre noen gang har spurt meg hvordan jeg har det eller hvordan det går på skolen (jeg går skole fortsatt), men de er ekstremt selvopptatte da.

 

Jeg føler at ingen "gleder" seg over graviditet nr. 2, det er vel ikke så "hot news" som nr. 1 da kanskje? Veldig få som har sagt gratulerer denne gangen, det var det vel alle som sa første gang..menmen, vi gleder jo oss i hvert fall:) Alle har derimot MEGET lyst til å fortelle om hvor travelt vi kommer til å få det (det blir 2 år mellom dem). Jada, vi vet det. Men vi har mer lyst til at de skal få god kontakt og ha liten aldersforskjell. Blir så klart noen travle år fremfor oss, men de får i hvert fall glede av det senere.

[godiva med 3 gull]

Synes også dette svangerskapet er tøffere, eller vil heller kalle det større utfordring enn forrige.

Har en datter på 2,5 som er en meget bestemt frøken midt i trassen.. det kan hvertfall være en VELDIG stor utfordring i og med at jeg har litt innskrenket utholdenhet på tålmodighets fronten..

 

Men gleder meg nesten mer enn sist, nå vet jeg hva jeg forhåpentlig ender opp med, en baby til.

Gleder meg både til å oppleve resten av svangerskapet, fødselen og babyen.

 

Prøver å tilrettelegge litt mer enn jeg gjorde sist. Driver med hest, og hadde hester gjennom hele svangerskapet sist. Denne gangen har jeg satt bort begge hestene.

 

Har ikke annen familie enn min samboer og datter, men har flere kjempegode venninner jeg kan be om hjelp hvis det skulle trenges. Feks passe vår datter når neste melder sin ankomst.

 

Merker også veldig godt at kroppen vet hva den driver med denne gangen, så håper det fortsetter hele veien!'

sist ble jeg nemlig satt igang 20 dager på overtid. ingen ønskesituasjon akkurat. Man håper jo å få sånn rundt termin engang...

 

[Gjest]

Heisann, er innom en tur fra 3.tri (uke 36) og er helt enig med deg. Trøster meg med at jeg er 10 år eldre denne gangen... Sist var jeg bare 19, men rakk å fylle 20 før ho kom.. Denne gangen fyller jeg 31 mnd etter...

[Zoomer - lykkelig tobarnsmamma]

Jeg er sååå enig, men nå har førstemann nettopp begynt i barnehage, så synes det letter mye... Nå har jeg i hvert fall muligheten til å legge meg nedpå å slappe av på dagtid (er 100 % sykemeldt pga bekkenløsning, svangerskapskvalme og en sjef som ikke tilrettelegger noen ting). Jeg er 22+3 i dag, men synes dette svangerskapet er mye, mye tyngre enn sist, og mannen min er enig - han synes jeg virker mye trøttere denne gangen (selv om jeg var dårlig gjennom hele forrige svangerskap også). Kanskje det er fordi vi har valgt å få to tette, det blir nemlig kun 18 mnd mellom mine to...

[cec26]

Helt eing:) Jonas er 15 mnd og veldig aktiv.. og en mamma gutt.. bare han ser meg så begynner han å grine nesten for å få oppmerksomhet... en smule slitsomt ja.. HAn går 70% i barnehage, men jeg og min mann jobber 100% så mormor er barnevakt de dagene han ikke er i barnehagen.. jeg begynner kl 7 og må stå opp kl 5 hver dag.. har en time å kjøre til jobb hver vei... så er jeg ferdig kl 15... er hjemme kl 16.. hente Jonas i barnehagen... lage mat.. mannen min er ikke hjemme før kl. 19.00 hver dag.. og da ligger Jonas i senga og sover og jeg på sofan... helt utslitt... skal til legen på mandag.. har fått høyt blodtrykk( 158/92 ) så regner med at det er en sykemelding p åvei... er 18 uker på vei nå...

[Fjerdemann på vei]

Så langt har dette svangerskapet vært mye lettere enn nr 1 for min del. Men det kommer jo av at forrige gang var jeg ekstremt trøtt hele tiden, og hadde svimmelhetsanfall i ett kjør. Denne gangen er jeg i superfin form, merker ingenting til at jeg er gravid, bortsett fra at magen vokser. Men nå er jeg bare 17 uker enda, men håper det holder seg sånn:)

 

 

[Mamma til 3 <3]

Jeg synes også at dette svangerskapet er tøffere enn nr 1. Har en aktiv 2 åring som er en liten ramp om dagen.Så det blir ikke så mye energi å innhente...

[Anonym bruker]

helt enig. har hatt masse komplikasjoner pluss at jeg er blitt alene. og det er ikke lett å skulle være en god mamma for den jeg har og den i magen når jeg føler hele livet går i dass....

[mammaja]

Sender deg masse lykketanker anonym, det høres utrolig tøft ut. Håper du har masse familie og venner som kan hjelpe deg.

[Mum K&K]

joda....det stemmer det. det er nok litt hardere enn 1.gangen.

Selv har jeg en sønn (veeeeeeldig aktiv) på 14 mnd. Det tar på!

Jeg er sykemeldt med isjias-problemer og kvalme...prøver å slappe av på dagen (inni mellom trening og husarbeid) for å ha overskudd til mini kommer fra barnehagen...men,jeg sovner som et vrak i stolen når han er i seng...og er så sliten at jeg nesten griner...

Det er sinnnnnnsykt mye tøffere å gå gravid nå....

sukk...

 

men,gleden er at vi skal få enda et vakkert barn som skal fylle livene våre med masse glede...så det er jo verdt det. Gleder meg allerede til fødselen er over.hehe...

 

Hadde ikke maktet å jobbe akkurat nå, hadde klappet sammen før jeg hadde kommet frem til inngangsdøren på jobben...

[benteeli]

Synes det om mulig er lettere en første svangerskap jeg. Nå har jeg fått full fast stilling og fremtiden er noe mer sikret, bor i hus og ikke trang leilighet. Lillejenta er riktignok 14 mnd, men det synes jeg bare er kjempekoselig, endelig går det an å leke med henne og finne på litt artige ting. Og selv om jeg jobber fra morgen til kveld (har kveldsjobb i tillegg til lærerjobben) så finner jeg alltids litt tid innimellom til å slappe av.

[Meg og mine to skjønne jenter]

jeg trodde det skulle bli tyngre denne gangen, det er jo litt det forsåvidt, jeg er jo blitt noen år eldrene siden sist. Jentungen rekker å fylle 9 år føre babyen kommer. Hun gleder seg hysterisk.

 

Jeg tror hun har begynt å ta litt ansvar selv og, og forstår at mamma ikke er helt toppers. Før måtte jeg vekke henne selv hverdag på morgen, og hun brukte 20-30 min. før hun våknet, bare to min. til, bare fem min. til.

 

Nå har hun alarm på mob. står opp og ordner seg helt. Får litt hjelp til gre håret og sånt. Det hjelper meg mye. Spes. når jeg må tenke på han/hun lille som kommer til å holde meg våken flere ganger iløpet av natta.

 

Ikke kommer hun inn til oss heller, når hun fryser, dvs. når dyna har detti på gulvet og hun orker ikke ta den opp.

 

Hun blir en flink storesøster. Det eneste hun nekter å hjelpe til med, er å skifte bæsje bleier. hehehehee

 

 

[Iris9]

GODT Å HØRE at det er flere som har det som meg! Jeg bekymrer meg MYE mer i dette svangerskapet enn i det første. Tenker at det sikkert er noe galt i og med at jeg er så bekymret.... er i uke 25 jeg også..