35 og førstegangs...

[Anonym bruker]

Hei,

Jeg fyller snart 35 og er gravid for 1 gang. Er det noen her inne i samme situasjon?

 

[Mamman til M&E]

Jeg er 37 og førstegangs. Fikk "se" babyen sist uke og det var fantastisk!!! Siden jeg er såpass voksen og 1. gangs fikk jeg "grenet" meg til en time på sykehus for å kunne snakke med noen som virkelig har greie på dette med graviditet (har ikke time hos jordmor før i slutten av sept.) Var ikke forberedt på å få UL og gråt (av glede og spenning) da hun sa "Vi får ta en titt på han da og se at alt var i orden". Utrolig sterkt! Nå gleder jeg meg til neste UL for jeg ønsker å vite hvilke kjønn det er, og håper de kan se det! :-) Jeg er i uke 15.

Hvor langt er du på vei? Har du/dere prøvd lenge?

[varon]

Heisann, så hyggelig å høre fra deg:-) Jeg ligger litt etter og er i 8 uke. Var på UL igår, jeg gikk privat, og fikk se både hjertelyd og plommesekken:-) Helt fantastisk! Nei, vi har ikke prøvd lenge, tvert imot:-)

 

 

[Mamman til M&E]

Hadde sikkert gjort det samme jeg også om jeg ikke hadde fått det på sykehuset. Vi prøvde en stund 1 1/2 år (virket som en evighet) men lurer på om vi bomma litt på eggløsningen! :-) Jaja, nå har mirakelet skjedd! Hadde aldri trodd at jeg skulle føle det jeg følte når jeg så "Babyen", utrolig rart og rørende!

Hvordan føler du deg i formen?

Hvor er du fra forresten?

 

 

[MKS mor til 2-tette]

Hei på deg, og gratulerer så mye .

 

Er 35 år, og er 23 uker på vei med førstemann. Utrolig spennende og fantastisk.

 

 

[varon]

Hei du,

 

Takk for det, i like måte må jeg da si:-)) Hvordan har graviditeten vært så langt? Jeg har litt problemer med å få dette til å gå opp for meg:-)

[varon]

Hei Karimor:-)

 

Det må være fantastisk for dere å endelig få det til. For vår del skjedde det litt brått på, men vi er veldig glade:-)Jeg har vært nødt å sykemelde meg, har vært dårlig siden uke 1!! Ja, det er helt sant, jeg har hatt symtomer siden da!Både lege og folk rundt meg trodde jeg var blitt smårar:-)Er i kontakt med kroppen min, kan du si..hehe..og jeg kan formelig kjenne hver eneste bevegelse der inne.Slitsomt,.men også godt:-)

Jeg er fra Frstad, men bor i Bergen. Hva med deg? Formen?

[HMS *endelig mamma*]

Hei på deg og gratulerer med graviditeten!

 

Jeg er 37 og 1.gangs gravid. Skummelt, synes jeg, men også veldig, veldig hyggelig og for oss veldig overraskende, siden vi ved juletider fikk beskjed om at det var en mikroskopisk sjanse for oss å bli gravide, og at vi hadde svært dårlige prognoser også ved prøverørsbehandling.Vi hadde prøvd i 3 år før det og vært gjennom diverse utredninger.

 

Vi dro til Danmark og gjennomførte et prøverørsforsøk, nærmest for å "bare ha gjort det også", før vi evt. startet en adopsjonsprosess. Og jammen satt den ikke på første forsøk!!! :-)) Jeg har fortsatt STOOORE problemer med å ta innover meg at dette faktisk er sant og går dessverre sånn halvveis rundt og forventer det verste. Ikke bra! Men, spiren klorer seg fast, og nå i 22+3, kjenner jeg også ganske mye liv, og det er en helt merkelig følelse. Fantastisk og se og høre lille-Knøtt også!

 

Lykke til videre! Hvor er du fra forresten? Jeg bor et lite stykke utenfor Oslo.

[varon]

Hei HMS,

 

Gratulere,gratulere!! Utrolig hvordan kroppen finner sin egen vei;-) Håper du ikke engster deg for mye, det er ikke bra for baby`n . vet du!Nå som du er så langt på vei, kommer dette til å gå helt strålende, det er jeg sikker på.

Jeg har stooore problemer selv med å fatte at jeg er gravid, hadde nærmest slått fra meg at jeg skulle oppleve dette. Ikke for at jeg ikke kan, men fordi mannen manglet og tiden aldri passet!

Så kom mannen, og 3mnd senere...Har kommet litt brått på, men jeg er egentlig i himmelen:-) Gleder meg bare til å kjenne liv, og til jeg såpass langt at jeg kan "vise" frem magen..nå skjuler jeg så godt jeg kan, er tross alt bare 8 uker, men skulle tro jeg var halvgått!! Men- forstoppelsen gjør også sitt da....har du slitt med det? Føler meg litt "lost" i denne verden...ikke helt kontroll på hva som skjer!

 

 

[MKS mor til 2-tette]

Hei igjen,

 

Det gikk litt tregt i første tremester synes jeg, men nå fyker tiden. Hadde en tidlig UL i uke 11+ og da ble alt mer virkelg. Deretter var det hjertelyd hos jordmor i uke 14, helt fantastisk å oppleve . I uke 18+ va vi på den ordinære UL, og fikk vite at vi venter en gutt (og som så langt er alt helt topp). Han sprellet og turnet til stolte foreldre , Gled deg!!

Har hatt generellt lite problemer i svangerskapet, trøtthet er vell nesten det eneste og ømme bryster... Trener 4 dager i uken med svømming og Yoga, og tror det gjør godt for kropp og sjel. Skal på ny UL neste uke, da vi fikk tilbud om å bli med i en ekstra hjerteudersøkelse... Siden han var så aktiv sist, måtte vi komme tilbake en gang til.... Gleder meg til å se han igjen, kjenner han jo godt hver dag med alle sparkene hver dag... Men utrolig å se knøttet i magen på storskjem!.

 

Enn du da??

 

[varon]

Jeg holder meg fast i svingene,synes det går fort nok! Jeg hadde en ul for 2 dg siden, for å få det skikkelig bekreftet. Så hjerte banket, og plommesekken og baby`n, som var hele 12 mm:-)) Er jo nesten ikke mulig å forstå! Jeg gleder meg til jeg kjenner liv som jeg kan relatere mer til babyen, nå har jeg bare en masse verk og kramper i livmoren, usansynlige vonde bryster, kvlam og sovner stående etter mer enn 4 timer i våken tilstand!! Men,jeg klager ikke:-) Er det ikke mulig å se kjønnet før uke 18? syns det var veeeldig lenge til..vi er så usansynlige spente:-)) Jeg blir veldig imponert over treningen din, har så lyst å komme igang igjen..jeg trente mye før sommeren, men har ikke kommet igang etter ferien og så kom dette på..hehe...jeg er mest glad i vekter, men det er vel ikke så gunstig nå?!? Hva tror du?

[Nilla43]

Hei!

 

Er 37 og venter min første i oktober - spennende! Masse lykke til i tiden fremover - gled deg :-)

[Maia2007]

42 og førstegangs!

 

Er 13 +, og begynner å ta inn over meg at dette KAN gå bra, etter mye strev, og mye engstelse i starten. Skulle gjerne vært ti år yngre, men det er ikke alt som lar seg planlegge her i livet. Er frisk og slett ikke i så verst form, men er glad for hver dag som går uten dramatiske forandringer. Har sett knøttet på UL, så jeg vet at det er en der inne. Knøttet så helt normalt ut, og jeg håper bare småen har tenkt å bli der til han/hun er stor nok til å bli født. Krysser fingrene hver dag, og prøver å slappe av og glede meg....

[varon]

Hei Octobaby,

 

Wow, det er ikke lenge til:-)) Så spennende, hvordan har svangerskapet vært med tanke på din alder og første gang?

[MKS mor til 2-tette]

Hei igjen Varon,

 

Tror du kan se kjønnet allerede i uke 16, men jeg fikk ikke innkalling til den ordinære UL før i uke 18+ noen dager... Tror det er mellom uke 17-20 som er den optimale UL takingen... Var kjempe kjekt å få vite kjønnet, så gled deg .

 

Når det gjelder trening, så trente jeg nesten ingenting i første tremester. Gikk turer og litt rygg/bekken øvelser hjemme... ville ikke overdrive da jeg normalt trener kampsport, og det passer liksom ikke helt med graviditet. Sjekket derfor ut alternativ trening og i samråd med lege, da jeg har hatt rygg/nakke og skulder problemer. Endte opp med svømming (som er lite belastende) og Gravidyoga som er litt i den sjangeren jeg trener normalt. Det er greit å gå på noe fast, for da får du iallefall gjort noe... Ble ikke anbefalt vekt trening, da dette kan være uheldig for bekkendelen... Så det kommer sikkert an på hva du trener. Hør med din lege/jordmor, vi har jo ikke bare oss selv å ta hensyn til.

Lykke til .

 

[HMS *endelig mamma*]

Hei igjen Varon!

 

Vel, det var ikke "bare" at vi var treige til å sette igang hos oss heller. :-) Jammen tok det ikke noen år før jeg fant mannen i mitt liv også. Det er liksom litt vesentlig. :-)) Men når jeg først fant han, så begynte vi prøving ganske så kjapt. Jeg er jo ikke noen ungfole lenger.. kremt... og kunne ikke sitte på gjerdet å gruble altfor lenge syntes jeg.

 

Fordøyelsen har ikke vært helt på topp, nei.. :-) Magen sto som en sperreballong på meg også da jeg var sånn rundt 8-10 uker. Men så leste jeg i en gravidbok jeg fikk av legen om at det var helt normalt og faktisk bra, fordi da får knøttet bedre tid til å ta til seg det h*n skal ha av næring. Så da får jeg bare gå rundt med romling i magen og til stadighet føle at jeg burde ha hatt klistrelapp i panna (eller helst andre steder.. fnis) som sier: ADVARSEL! Eksplosjonsfare! hehe...

 

Nå er det bedre, heldigvis, og gravidmagen kom faktisk ikke før for et par-tre uker siden, men da kom den også! :-)

 

Bekymrer meg nok altfor mye, men har nok blitt noe bedre etter at jeg begynte å kjenne liv, eller rettere sagt å skjønne at det er liv jeg kjenner. Nå får jeg jo daglig og flere ganger om dagen påminnelser på at det i det minste er liv der inne. Om alt er helt bra, det får vi vel ikke vite før alt er overstått. Nå gleder jeg meg til å nå neste milepæl, 24 uker. Da gjør i hvert fall legene det de kan for å holde liv i knøttet, om h*n skulle være litt for nysgjerrig på å komme ut for å ta en titt.

[TKH71 & Halvor :-)]

Heisann!

Jeg er også 35 og førstegangs... Jeg har termin 9. november og er i uke 33. Hadde ekstremkvalme i 4 1/2 mnd. Er veldig sliten, men ellers er igrunn formen bra. Vi har også forsøkt lenge før det klaffet.

[coscos]

Hei! Jeg melder meg på denne tråden. Jeg er 35 og venter første barnet 5. mai. Det er lenge til! Er bare 7+2 dager i dag. Var på UL i går og fikk se et knøtt med et bankende hjerte. Virkelig rørende! Jeg hadde 3 aborter i fjor, så har spurt om jeg kan få ekstra oppfølging denne gangen. Nervepirrende og vente til hver UL for å se om det er liv der inne, men det blir jo desto mer gledelig når resultatet er positivt!

 

Vet man ikke skal "time" barnelagingen, men hadde likevel litt lyst til å prøve/vente slik at vi kunne få et vår/sommerbarn. Og, dersom alt går etter planen denne gang blir det barn i begynnelsen av mai! Har ikke sluppet nyheten til familie og venner ennå, ønsker å vente til vi har passert uke 12, og alt føles litt mer tryggere. Så, fremdeles er det kun meg og min manns hemmelighet i magen!

[kristin67]

Hei er 39 og er gravid for førstegang. Vi prøvde selv i ca 2 år, men fikk det ikke til. Gjennomførte prøverør hvor vi satte inn 2 egg, og vi lyktes på 1 forsøk vi venter tvillinger i desember.

[Rose69]

Hei!

 

Jeg er 37 og førstegangs.Etter 3.prøverørsforsøket gikk det.Har hatt det fint helt fra starten.Ingen kvalme, ingenting.

 

Er nå i uke 26, og lillegutt er en livlig liten krabat som har boksekamp hver morgen og kveld.Mannen min og jeg storkoser oss! Vi har begynt å synge for den lille hver kveld. Pluss trekke opp en bamse som har en melodi vi håper han kommer til å huske etter fødselen.

 

Sliter litt med forstoppelse + småvondt i skambeinet og enden når jeg har gått mye (ikke at jeg gjør det så mye akkurat.Slapper mye av for tiden) eller sittet lenge på kontorstolen.Ellers fikk jeg hemmorider her om dagen, men ikke noe store greier.Kan ikke klage, det er deilig å gå gravid...en helt spesiell og fantastisk følelse.Jeg føler meg heldig og ydmyk som får oppleve dette.

 

Hyggelig med en side for oss litt mer "voksne".

(Selv om jeg ikke alltid føler meg så veldig voksen..)

;-)

 

Ha en fin kveld, jenter!

 

 

 

 

[Nilla43]

Hei varon :-)

 

Svangerskapet har gått veldig greit, syns jeg. Ingen kvalme, ingen spesielle plager, så jeg føler meg heldig. Har vært veldig spennende, og nå gleder jeg meg til fødsel og livet som småbarnsmor. Skal bli godt å bli ferdig nå - er lei av stor mage og dårlig søvn. Har 5 uker igjen.

 

Lykke til med svangerskapet :-)

[Mooncake]

Heisann!

Jeg er 35 og venter mitt første barn i desember, jeg er 31 uker på vei.

Jeg ble gravid på "naturlig" måte den aller siste sjanse før vi skulle sette igang prøverørsbehandligen, etter å ha prøvd i over 11/2 år. Synes selv det var en bragd og er glad for at jeg slapp prøverør.

Vi gleder oss til å se jenta vår!

[gammel røy]

Hei, er også førstegangs. UL-termin er i begynnelsen av November, så det begynner å nærme seg. Etter 17 år sammen fikk vi fingeren ut og prøvde, satt til vår overraskelse på første forsøk.

 

Så nå skal vi ha en liten pike som jeg håper ikke har tenkt å bli i magen langt over termin (men regner liksom med det, jeg da..)

 

 

[Tittiting]

Hei

Kjente meg så igjen i det du skriver. Er 38 og har en gutt på 3 år fra før, er nå gravid i uke 9 - termin i beg. av mai. Har også ønsket meg et vår/sommerbarn. Må være så fint å kunne ha sommeren - den første sommeren sammen med et lite knøtt.

Jeg var førstegangsfødende da jeg var 35. Hadde ingen erfaring med det å være gravid eller å føde. Fødte en kjempestor gutt (5270 g) Det var litt dramatisk det hele, så gutten min brakk både armen og fikk nervestrekk i skulderen. Men han har ingen men i dag. Denne gangen tenker jeg kanskje det blir keisersnitt. Det anbefalte fødselslegen sist. Men jeg får se. Hvis det viser seg på målinger at babyen ikke er så stor, vil jeg nok vurdere en vanlig fødsel.

Ønsker deg lykke til videre i graviditeten. kanskje vi snakkes her??