Bare litt deppa og frustrert...

[På'n igjen:)!!]

Æsj, nå har jeg hatt et par dager hvor ting bare har vært kjipt. Ikke no spes som har skjedd, men er bare sliten og lei av alt. Føler meg nesten litt små deppa. Har fått litt panikk/angst også; tenk om jeg aldri blir gravid (har vært gravid en gang, men hadde SA). Begynner virkelig å miste håpet. Også har jeg ingen å snakke med om min frustrasjon. Har jo mannen min og han er super god!!! Men skulle så gjerne snakket med noen venninner, men har ingen som har vært i samme situasjon. Kjenner mange som har hatt SA/MA, men alle de fikk det til like etter. Skulle så gjerne snakket med noen som kunne forstå litt alle mine tanker og frustrasjoner. Men når jeg snakker med folk om det sier alle at jeg jo har vært gravid, så det ordener seg nok. Men det er lett for dem å si når de sitter der med babyen på armen og kulen på magen...

 

Føler meg bare så imari ensom av og til.

 

I tillegg har jeg en jobb hvor jeg møter mye foreldre og barn og dessverre ikke alltid foreldre som klarer å ta vare på barna sine. Og da føles det så urettferdig at de får i bøtter å spann, mens vi ikke får noen... Ok vet at jeg ikke har prøvd så lenge som mange andre her inne. Er i min 9 pp nå etter SA, ble gravid i 2 pp så det vil si at vi har prøvd i ca et år. Men akkurat nå føles det veeeeeeeeeldig lenge.

 

Æsj, dere har sikkert ikke lyst å høre på min syting, men har som sagt ingen andre steder å tømme det (bortsett fra til min mann, som tar i mot altfor mye allerede...) så derfor tømmer jeg det her...

 

Og jeg som hadde bestemt meg for å tenke positivt!!!! Ha! Så lenge varte det.

[Andrebolleiovnen]

Heisann!

 

Dette var som å lese hva jeg selv skriver og hvordan jeg føler det om dagen.

 

Har det veldig slik jeg og.

 

Jeg levde i håpet i 4 dager, da tr var forsinket.

Men i går kom den skikkelig, håper det ikke er ny sa...

Har ikke smerter, men blør like mye som da jeg hadde sa sist. (juni)

 

Jeg sliter med å tenke positivt om dagen jeg og, men man må da få lov til å ha noen dårlige dager også...

 

Jeg håper virkelig det går seg til og at vi begge får en spire som sitter fast i 9 mnd snart!!

 

Tvi tvi og masse lykke til!!

[mia_mor_med_bebi_i_magen]

huff! jeg skjønner så godt at du blir deppa og lei innimellom og 1 år er vel kanskje ikke så lenge som de som har ventet lengst her inne, men d spiller jo ingen rolle for deg! et år med prøving uten resultat gang på gang og en sa...skjønner godt at du blir lei. og d må være låv! så får du tenke positivt etterpå

er ikke i samme situasjon som deg . har en gutt på 9 år (særkullsbarn) så prøver jeg om han som er min mann nå. vi prøvde i fem år før jeg ble gravid, så gikk jeg et fullgått svangerskap, så døde gutten vår, bare timer før han ble født...d er fire uker siden og nå prøver vi på ny. jeg er kjempe redd for at det skal ta like lang tid denne gang, men jeg prøver og tenke positivt slik som du sier

tror bare vi må ta imot de deppedagene som kommer og så får vi glede oss over de dagene der motet holdes oppe

 

klemz mia

[På'n igjen:)!!]

Takk, nyeforsøk! Godt å høre at andre tenker sånn av og til og. (Selvom jeg selvfølgelig ikke unner noen å kjenne på sånne kjipe tanker) Men er godt å vite at en ikke er alene. Bare det i seg selv er frustrerende!!! Håper det setter seg en spire denne pp!

 

Kjære Mia_x! Det var en forferdelig trist historie!!!! Huff nå fikk jeg skikkelig vondt inni meg. Må si det står respekt av at du klarer å holde deg oppe og er klar for å prøve på ny!!! Du må være utrolig sterk!! Håper virkelig det klaffer for dere NÅ!!!! Sender deg maaaaange gode og varme tanker!!! Masse lykke til!

 

Og takk for at dere viste meg litt oppmerksomhet. Gjør godt på sånne dager!!!