Noen personlig kristne her inne?

[Anonym bruker]

Ber dere om å bli gravide?

Jeg gjør, men så føyer jeg alltid til at jeg godt vet at det må bli slik Han vil og ikke slik jeg vil.

I tillegg gjør jeg jo mitt beste for å få det til, siden jomfrufødsler er ganske så sjeldne for tiden.

[Netty32]

Heisann!

 

Jeg er!! På mitt eget vis. Det er ikke så lett å "se på meg", siden jeg er samboer, og ikke går jeg noe særlig i kirka eller denslags.

 

Jeg ber om å bli gravid ja. Det hjelper liksom å be om det selv om det ikke klaffer (...), fordi jeg vet jeg blir hørt!

 

 

 

[Gjest]

litt vanskelig å være en upersonlig kristen...?

 

Joda, ber og ber. Og vi tror i grunnen vi skal få et søsken til gutten vår, men så langt har det gått ganske dårlig.

Guds timing er jo stort sett litt annerledes enn min...Kan ha med min tålmodighet å gjøre.

Men har fått høre fra annet hold at Gud kanskje gør det så vanskelig for at vi ikke skal få barn..Men det skiter vi i. Ikke den Gud vi kjenner!

 

Kvinner har bedt om å bli fruktbare i årtusener...

Les bare hvordan de strevde i gamle testamentet. Var ikke lett for alle da heller. Men noen hørte Gud og hjalp. Håper bare ikke at Han skal svare oss som Sarah...hun fikk jo sitt løftesbarn utrolig gammel av alder...ugh...

Det var det der med timing.

 

Men ber gjør vi begge. Og håper inderlig!

 

[Anonym bruker]

Oj, da burde jeg kanskje vurdere å skifte navn til Sarah, for nå begynner batteriet i klokken å gå ut, tikkingen blir svakere og svakere.

Sara var forresten på navnelisten min, men nå har jeg ikke lyst å kalle en datter for det samme som en som ble mor veldig gammel.

 

Hovedinnlegger

[Gjest]

Sarah er et fint navn! Det er øverst på vår liste:-) Navnet betyr fyrsterinne, så om hun ble nitti før hun ble mamma så hadde hun et stort navn knyttet til at hun skulle bli mor til et helt folk.

 

Men selv om en ber så finnes ingen garantier. Man ber jo til sin Far fordi han er far...ikke alltid man får som man vil. Og noen ganger får man ikke svar og har ingen forklaring på hvorfor. Noen ganger er det bare en del av livets smerte.

Det skriver jeg mer til for de som er og blir barnløse til tross for innstendige bønner. For sånt har jeg ikke svar på...

Men jeg håper for både meg og deg anonym at det slår til for oss i fremtiden, at vi får vårt svar og Han hører vårt hjertes sukk...

[På'n igjen:)!!]

Jeg er og!

Og ber, hvertfall innimellom... Men vet jo at det ikke nødvendigvis hjelper, men noen ganger hjelper det å snakke med Han. Tømme seg liksom...

Også er jeg skikkelig sur på Han. Da jeg hadde SA klagde jeg masse til Han. Og det var i grunn godt det og.