Alene

[Anonym bruker]

Typen min har streiket!

Han blir ikke med meg på sykehuset,når jeg skal føde barnet vårt.

Er så fortvilet,noen gode råd?

 

[Meesah og HattiFnattene♡]

Nei..hva kan man si til sånt. Har hørt at man ikke skal tvinge dem. Men har dere pratet om hvorfor han ikke vil være med?

[Gjest]

Det høres jo helt latterlig ut! Han må jo være med. Skal du liksom klare alt alene da? Dersom han er redd for fødselen bør han kanskje ta seg en tur til jordmora og få litt betryggende råd. Det er sikkert mange menn som får litt panikk før fødsel, men hallo! Akkurat som ikke vi får panikk, det er jo vi som har all jobben. Jeg tror uansett du bør komme til bunns i hvorfor han ikke vil være med.

[Anonym bruker]

Kanskje han kan være med til jordmora di, så kan hu betrygge han litt, forklare hvordan ting foregår osv... Kan jo være han ombestemmer seg da. Hvis ikke får du spørre en god venninne, eller moren din, hvis du har et godt forhold til henne, om å være med...

Går nok helt bra uten faren til stede, min mann har sagt han gruer seg til å se at jeg har så vondt uten å kunne hjelpe...

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Han tør rett&slett ikke.

Vet at han har gruet seg til dette lenge,men trodde at jeg skulle klare å få han med meg..er jo ikke bare han som er redd..tenk på meg da..huff! :/

Men kan jo ikke tvinge han!Pratet med en som sa at man ikke skal tvinge en som ikke vil være med,det kan bli traumatisk for dem.

[Anonym bruker]

Problemet mitt nå er at jeg har ikke følelse for å ha noen andre enn han med meg.

Hverken mor eller venninne eller søster er noen god løsning for min del,men tro om man kan takle å være alene gjennom noe sånt???

[Brillemamma]

Kan han ikke være med deg i begynnelsen iallefall? Unser åpningsfasen?... Så kan han heller være ute på gangen under utdrivningsfasen,kanskje? Vet om en som gjorde det sånn... Er vel kanskje utdrivningsfasen de fleste gruer seg mest til....

[lykkeliten født-23.10]

Kjempevanskelig! Min mann gruer seg også men sier nå han vil bli med, så d er bra.

 

Godt forslag å ta han med til jordmor (d skal vi) dere kan reise inn å se på føden, dere kan ta kurs.....osv

 

Kanskje har dere gjort disse tingene? Når har du termin?

 

 

Tror d er viktig for deg å finne ut hva han "er redd for". Er d akkurat når ungen skal ut? Så kan dere diskutere om han kan bli med deg på noe av fødselen... Så kan han få forlate rommet om d blir for tøft?

 

Forrige gang jeg skulle ha satt jeg hjemme med rier i 9 timer før jeg reiste til sykehuset.. D kan jo være at du også blir hjemme store deler av "fødselen", mest sannsynlig er han der da..

 

Tror ikke du skal presse han nei.. har hørt om menn som er blitt d..

Snakk sammen, d er sikkert mange løsninger:)

[Anonym bruker]

Når han nå har bestemt seg for ikke å være med,så tviler jeg på at jeg får `ombestemt` han.

Har prøvd å prate med han,å det at han vet at dette kan bli tøft,gjør at han ikke takler å bli med!

Synes det er sårt,men må vel bare leve med det :/

 

 

[OktoberPrins kom 20.10]

uff, jeg synes litt synd på stakkaren, samtidig som jeg synes mest synd på deg!!

 

Gjør som de sier under - få ham med på en omvisning, be ham snakke med en jm, muligens se på bøker, video osv. Har du kommet til bunns i hva han er redd for, er det sykehuset, det å se blod, at du skal ha det vondt, er han redd for at noe skal gå galt? Dette er sikkert viktig at han får satt ord på dersom dere skal videre..

 

Dersom det ikke er sykehuset i seg selv han er veldig redd for,så prøv å overtale ham til å følge deg ned, se rommet, kanskje være der i åpningsfasen. Blir det for mye for ham så har han jo mulighet til å ta en time-out, og gå ut på gangen?

 

For mange menn så tror jeg det dreier seg mye om at de ikke vet hva som skal foregå, de hører jo mange grusomme fødselshistorier når jenter snakker sammen, kanskje han skal snakke med noen nybakte papper?? Min mann skal og vil være med, men han gruer seg til å være i en situasjon hvor han ikke kan kontrollere noe, ingenting er opp til ham,liksom..

 

Uansett, lykke til begge to - håper det ordner seg for dere!

[anntin]

Ta han med på kontroll hos jordmor.

Det gjorde jeg. Jeg er gift med en mann som har VOLDSOM sykehusskrekk og når vi skulle ha vår første så var han helt bestemt på at han ikke skulle være med. Fikk han med på kontroll hos jordmor hvor vi pratet mye om det som skulle skje. Vi ble enige om at han skulle være med inn på sykehuset og at han skulle få kjenne på det selv hvor mye han klarte å være tilstede under fødselen.

Når fødselen startet så sa han selv at all redsel forsvant og det ble en selvfølge for han at han skulle være med.

Han som (fremdeles) besvimer av å trå inn fobi døren på sykehuset klarte seg kjempebra.

Det som jeg tror "reddet" han var at vi hadde en grei avtale om at HAN bestemte hvorvidt han klarte å fullføre og styrte alt selv.

Ikke tving han, men be han om å prøve...

[tiiny]

Jeg husker at jeg har lest om noen her inne på BIM sidene som skulle føde "alene". En av dem hadde undersøkt med føden om å få ha med seg en sykepleierstudent som støtte i stedenfor mann/venninne. Dette hadde fungert veldig bra.

 

Jeg er selv sykepleier, og ville blitt veldig glad for å få et sånt viktig og utfordrende oppdrag i løpet av studietiden min. Føden kan sikkert formidle kontakt i så fall. Jeg ville gjort oppmerksom på at dette kun er for å støtte deg underveis, og ikke for å lære masse ting av jordmor....

 

Men dette er selvagt en nødløsning. Det beste er jo om du får kjæresten til å føle seg trygg nok til å bli med, eller at du har en god venninne som kan bli med..

 

Lykke til!

[♥sjiga♥]

har du noen andre dukunne tenkt deg å ha med, en søster en veninne eller mamma. da får du hvertfall noen der.

 

skjønner hvis du er skuffet over typen din.

[Anonym bruker]

Kan jo ta med meg min søster eller en venninne..men jeg føler ikke for det akkurat nå,kan jo hende jeg angrer om jeg drar helt alene?!

Er ganske langt til sykehuset,så jeg må bestemme meg da..vanskelig! :/

[Anonym bruker]

Har dere vært på fødselsforberedende kurs på sykehuset? Det gjorde godt for samboeren min, alt ble litt mindre mystisk.

[lissin]

uff, dette høres litt vanskelig ut.

 

Jeg skulle komme med det samme forslaget som over, kanskje han kan bli med på begynnelsen av fødselen, for det er kanskje det siste delen av fødselen som er vanskeligst å se på??

 

Støtter også ideen om at han selv må bestemme og avgjøre hva han kan. Håper dette ordner seg for deg, for det er jo virkelig godt for deg å ha han med.

 

Samtidig som hvis han klarer å bli med, får han den største opplevelsen han noengang har vært med på...