TRIST.

[lmb30]

Det begynte med litt blødning for 10 dager siden. Fikk beskjed om å ta det med ro. var da 3 mnd på vei. Blødningen økte etterhvert som dagene gikk, men jeg hadde ingen smerter. Gikk til legen på fredag men alt så bra ut da. Skulle ta det med ro, ligge mye. Blødningen avtok da i helgen, men begynte igjen på mandag. Ringte til legen igjen men ble da sendt for ultralyd. Etter 4 timers venting ved gynekologisk kom jeg inn. De to små fostrene mine var døde. Ble sendt hjem for da å se om kroppen klarte å ordne opp i det selv uten utsrapning. Reiste hjem med smerter. Blødningen økte veldig utover kvelden samtidig som smertene var forferdelige. Ringte sykehuset å fikk da beskjed om å komme med en gang.( har 1 1/2 times reise til sykehuset.) Blødde så mye at ambulanse måtte kontaktes. Ambulansen kom og det gikk fort til sykehuset. Måtte da få blodoverføring. Ble lagt i narkose og det ble foretatt utskrapning.. Kom hjem i går. Føler meg så tom.

[*Bea* & bitteliten]

Så leit å høre at du mistet dine små spirer!!!!!!!!!!!

 

Jeg mistet min lille spire på lørdag. Var i 12. uke og hadde også veldig vondt. Mistet også masse blod, men slapp blodoverføring. Jeg hadde ikke hørt om at det kunne være så vondt å miste og trodde nesten at det var noe "mer" som var galt - men det var det altså ikke.

 

Har den samme følelsen som deg, med tomhet. Hadde kommet såpass langt at jeg begynte å tro at dette skulle gå bra og hadde - i alle fall i hodet - begynt å legge planer for hvordan det skulle bli å få et barn.

 

Vi får prøve å se fremover og jeg håper at vi snart blir gravid på nytt.

 

Lykke til videre!

[Gjest]

Det er helt normalt å føle seg tom. Og sår. Kanskje sint..

 

Du trenger sikkert litt tid på deg for å fordøye det som skjedde, gi deg all tid du trenger...

 

Varm klem til deg..

[Yrha]

Vet akkurat hvordan du har det, jeg opplevde nesten akkurat det samme i Mai. Hele prosessen er jo så slitsom og meningsløs, og alle fremtidsplaner blir brått forandret. Jeg fordypte meg fullstendig i eksamenspugging etter jeg mistet, og det hjalp meg å få tankene over på noe annet. Man må jo selvfølgelig bearbeide det som har skjedd, men å leve videre er viktig det óg.

Ta tiden til hjelp, gjem den lille i ditt hjerte, og gled deg til du blir gravid på ny! Neste gang går det bra!

Lykke lykke til!

Mange klemmer fra