Hvis du har ei venninne som...

[snøfilla - mamma til 2]

... er veldig overvektig, sitter du da og klager over at du har lagt på deg et par kilo?

 

... nettopp har blitt dumpa av kjæresten og er knust av kjærlighetssorg, sitter du da å klager over at mannen din legger igjen sine sure sokker over alt?

 

... har vært arbeidledig i snart et år, sitter du da å klager over at du har så mye å gjøre på jobb om dagen?

 

NEI!

 

Så hvorfor må jeg, som er ufrivillig barnløs, sitte å høre på ei venninne som klager over hvor slitsomt der er å være 2-barnsmor med en baby som ammes døgnet rundt og en tre-åring som er mammadalt???

 

Akkurat dette er det jeg skal spørre henne om i dag - før jeg blir GAL!

[*Lenn* :-))]

Jeg har også ei god venninne som drev på sånn. Hadde fått to tette barn, det siste var ikke planlagt (*stønn*!!) og hun klagde over dette hver gang hun ringte (vi bor et stykke fra hverandre).Hvis det ikke var den ene som var syk, var det den andre osv...

 

Det endte med at jeg ikke klarte å holde igjen, svarte bare "Jeg skulle bytta med deg på dagen-bare så det er sagt!!"

Etter dette skjønte hun faktisk tegninga og har tråkka veldig varsomt etterpå.

 

Vi vil jo ikke at de skal slutte å snakke om barna sine heller (det er jo slitsomt å ha barn, for all del ,men barn er jo en stoor del av hverdagen til de som er foreldre...), men det finnes grenser til syting og klaging!!

Jeg er iallefall veldig bevisst på dette. Jeg klager ALDRI over at sønnen vår er så slitsom osv. Dette tar jeg og samboer med hverandre eller jeg snakker med søsteren min eller mamma. Jeg er så lykkelig over ham at jeg faktisk tenker på hvor heldig jeg er HVER dag:o)

 

Jeg ønsker deg lykke til i kveld snøfilla - synes det er bra av deg å konfrontere henne med det. Jeg er også den typen som vil ha ting ut av verden, heller bare snakke om det å bli ferdig.

 

Klem

[Mia_I]

Ja, jeg tror det eneste som hjelper er å si fra!

 

Er sikkert ubetenksomt - men de som vet at man bsliter, BURDE vite bedre. Veldig gode eksempler du kommer med!

Får tåle at de som ikke vet noe klager - men de som vet, burde være mer omsorgsfulle.

 

Er i samme gate like lei nybakte og ikke fullt så nybakte foreldre som KUN kan snakke om barn og barneverdenen - hva skjedde med alle de tingene vi pleide å snakke om før?

[Marit73]

Forstår godt hva dere mener. Jeg er en av de få av venninnene mine som ikke har barn. Var på venninne tur i helgen og det var mye klaging over å være foreldre. Får stadig kommentar om at jeg må nyte tiden jeg har fri mens jeg kan og misunner meg over å ha mye tid til meg selv. Jeg blir RASGALEN av slike kommentarer!!! Jeg sier ifra at jeg gjerne skulle byttet situasjon på flekken. Lurer på om de ikke har noe positivt å si om å være foreldre, for jeg hører bare om sykdom å hvor lite de sover. Er det ikke fint å være mamma eller??? Synes de heller skal takke høyere makter over at de er så heldige som har både ett og flere barn, for det er slett ikke en selvfølge!!!

 

Nå ble det kanskje litt for mye klaging, men er litt sliten for tiden. Har fått klarsignal for spraystart, men vet ikke helt om jeg klarer å gå igjennom dette Har lyst å utsette det en tid... Men jeg blir ikke yngre så det er vel ikke så lurt av meg

 

Er skikkelig i tenkeboksen og har mest lyst til adopsjon, men det vil ikke min kjære

[*påveitilåbli4barnsmamma*]

Be ho stappe en sokk inn i brødhullet!!!!;-)