Slik kom Amelia til verden

[♥Koseklumpen-3 barnsmor♥]

Endelig kan jeg skrive om min fødselshistorie. Nå har vi vært hjemme i akkurat 1 uke, og rutinene begynner så smått å falle på plass. Det er litt slit, og MYE kos! Slik kom i alle fall solstrålen vår til verden:

 

Onsdag 30.08: Vi er på overtidskontroll. Mye frem og tilbake, med målinger og vurderinger. To leger kontrollerer sammen, og med en Bishops score på 4 blir jeg henvist til innleggelse samme kveld. Med litt økende BT, spor av prot, og minkende fostervann, synes de det er tryggest å satse på en igangsettelse samme dag.

 

Kl.21. Innsetting av ballongkateter for å se om det fremkaller rier i løpet av natten/setter i gang modningsprosessen. Mannen min reiser hjem, og jeg sover meg igjennom natten. Ingen tegn til rier.

 

Torsdag 31.08 : Kl.09.00. Etter vurdering av et par leger igjen, fastslås det at jeg har blitt så moden at de skal "ta vannet". Jeg blir flyttet inn til en fødestue, og i det de fikler oppi der for å ta hull på fostersekken, kommer mannen min inn døren. De har derimot vanskeligheter med å ta hull, fordi det ikke finnes noen vannblære i åpningen. Overlegen blir tilkalt, men heller ikke hun lykkes. De setter på en "scalp", som måler hjerterytmen til babyen på hodet. Med denne blir det et bittelite hull, så de håper at vannet skal gå på denne måten.

 

Kl.12.30: Ikke noe tegn til rier, så nå blir dryppet koblet til. Det tar ikke lang tid før riene melder sin ankomst. Kl.17. har jeg 5 cm åpning, hjerterytmen til babyen er fin. Dryppet blir gradvis skrudd opp utover kvelden, og kl.19-20 er dryppet på maks. Riene hagler på, og jeg sjekkes for åpning hver time fremover. Jeg puster meg gjennom stadige kraftigere og hyppigere rier. Akupunktur som smertelindring blir prøvd kl.22. Effekt på korsryggssmertene, men alt annet er mye vondere, og nålene hindrer meg (jeg er allerede koblet på et par maskiner med masse ledninger). Vi snakker frem og tilbake om smertelindring, men jeg klarer meg foreløpig med pusting og positiv tenking. Jordmoren og legen berømmer meg for fantastisk mobilisering av krefter, og god pusteteknikk (selv om jeg ikke hadde peil på noen av delene på forhånd).

 

Kl.23.00: Fortsatt 5 cm åpning, og riene strømmer på uten stans. På dette tidspunktet blir legene koblet inn, og jordmoren kommer med beskjed om at vi må forberede oss på et hastekeisersnitt. Barnet har det fortsatt fint, men de vil ikke ta noen risiko, og ser derfor at KS er den beste løsningen. På dette tidspunktet jobbet jeg så hardt for å få det til, og med denne beskjeden forsvant alle kreftene, og jeg brast i gråt. Både utmattet og redd trengte mannen min og jeg ti minutter for oss selv, for å stålsette oss.Dette var ikke den ønskelige fødselen vi hadde håpet på. Jeg var så klar til å presse barnet mitt ut den naturlige fødselskanalen, og ta imot de smertene som fulgte med det. Alt skjedde så fort etter dette.

 

Kl.00.03: Amelia forløses, og jeg kan høre henne kort tid etter hun blir tatt ut. Verdens nydeligste gråt! Jeg ser jordmor tar henne med ut. Kort tid etter er hun tilbake hos oss, og Amelia kan for første gang se inn i mammaen og pappaen sine øyene med de nydelige brune øynene sine!

 

Til tross for en litt skremmende fødselsopplevelse, og masse smerter i kjølvannet av KS (for KS-sår er vondt!), ville jeg gjort det hele om igjen flere ganger. Vi har fått livets største gave, og jeg føler meg så heldig som kan oppleve å bli mamma! Lykke til alle ventende, snart fødende kvinner. Det er en ubeskrivelig opplevelse!

 

 

[lillingen blir storebror:)u 41]

Gratulerer med lille Amelia! Kjempefint navn:)

[mammaen til Andreas+Karoline]

Gratulerer en masse med lille Amelia! Lykk til fremover. De er verdt ganske så mange vondter babyene våre ja :-) Høres ut som om du var i de beste hender i hvert fall. Klem

[2 Gullunger]

Gratulerer med prinsessen!

[ventos]

Gratulerer så mye med lille Amelia:-)))

Ønsker dere masse lykke til!!