Snek i køen...

[modnas]

Den 6 september ble gutten vår forløst med keisersnitt, og vi ble foreldre litt tidlig... HERLIG!!! Men må innrømme at vi var litt uforbredt.

 

Var hos jordmor på kontroll torsdag 31. august. Hadde økt blodtrykk og for mye protein i urin. Ble sendt til Elverum på undersøkelse. Der satte de på ctg og tok en ultralyd. Fikk ca null informasjon, men ble tildelt et rom... Ingen som nevnte svangerskapsforgiftning, men selv om jeg er førstegangs har jeg fått med meg såpass at dette var tegn som tydet på det. Samboeren ble kasta ut og jeg ble nærmest lagt!! DA skal jeg hilse å si at blodtrykket gikk opp... Der lå jeg alene uten det minste anelse om hva som skjedde. Lå der hele helga og prøvde å få noen klare beskjeder... Men når det aldri er samme menneske som skal følge deg opp i løpet av fire dager, og alle sier forskjellige ting blir en ganske oppgitt!!! Kunne jeg risikere å bli liggende en mnd til termin eller hva...??

 

Det ble målt blodtrykk, døgn-samlet urin og tatt blodprøver i alle retninger. På mandag var det kjempe fint vær, og jeg og sambo tenkte oss en tur ut. Trengte litt frisk luft etter ei helg på sjukehuset! Døra stod oppe ut i korridoren, og vi drev å ordnet oss til da lege og jordmor kommer ut i gangen. Legen henvender seg til jordmor og spør ; Har hun fått beskjed? Jordmor; Nei det har hun ikke. Skal du ha hansker? Legen; Ja det skal jeg. Også forsvinner de igjen begge to! Der stod vi å ante ingenting!! Men skjønte at her skal det skje ett eller annet... Ti minutter etterpå kommer de inn igjen og sier du skal settes igang, bare kle av deg og legg deg ned. Her var det ikke snakk om å få forberede seg nei!!!!!! Ble rimelig stressa. Hadde ingen ide om hva dette gikk ut på og evt hvor lang tid det kunne ta før noe skjedde. På jordmora hørtes det nesten ut som ting kunne skje på timen, mens legen mente at i løpet av kvelden eller morgendagen var vi blitt foreldre.

 

Igangsettinga funka ikke så bra på meg. Dem satte to tabletter mandag, to tirsdag og en gel på onsdag morgen. Hadde litt sammentrekninger natt til tirsdag, og natt til onsdag men det skjedde ikke noe mer. Onsdag ettermiddag satt vi i lobbyen på sykehuset og snakket med ei venninne. Halv seks gikk vi opp så vi ikke skulle bli etterlyst. Når jeg kom opp på avdelingen var vi allerede etterlyst, og legen kom inn på rommet vårt. Nå er det ingen grunn til å vente lenger, så det blir keisersnitt. Du blir trillet ned om en time.

 

Snakk om å få sjokk etter sjokk.... Kl halv sju satte dem spinal bedøvelse, og kl 18.43 var keiseren kommet!! Han var 2800g og 48 lang. Alt var heldigvis bra med han, og selv om det var litt tidlig ser det ut til å gå bra. Han har litt lite energi til å suge, så må gi han litt ved siden av. Men har masse melk, så det er ikke noe problem.

 

Keisersnitt var mitt største mareritt, men sitter igjen med en god opplevelse av selve operasjon og restitusjonstida etterpå. Er uforskammet sprek og var til og med på forelesning i går!!

 

Nå er det bare kos, så til dere som venter i spenning og som er lei; det er så herlig at det er verdt vente litt ekstra!

[tre@sko�fikk jente 1 dag over�]

Litt sjokkert over at du fikk så lite informasjon fortløpende om hva som skulle skje!!!

Heldigvis at alt gikk bra til slutt da.

Gratulerer med den lille gutten:)

[PinkBaby♡]

Tenkte først når jeg leste overskriften at søren enda en som har sneket i køen og født. Men etter jeg leste historien din så føler jeg med deg. Fy søren går det ann kan skjønne at du fikk sjokk etter sjokk det går jo ikke an. Bra at du sitter igjen med litt positive opplevelser trosalt.

 

Kos deg masse med sønnen din og lykke til fremover

[Anonym bruker]

Hei, gratulerer som mamma! Ble litt satt ut når jeg leste historien din, for den var nesten lik min første. Lite info osv... hos meg venta de en dag lengre og da fødte jeg "naturlig" med drypp. (Fikk ikke skikkelig info om hvor j... det kunne være heller). Det virket veldig tilfeldig hvem som ble satt igang og ikke, og hvor fort de gikk frem. Legene var veldig uenige i tilegg...

 

Hvis jeg var deg ville jeg sendt et brev til sykehuset der du beskriver hvordan du opplevde å bli møtt. Dette bør de høre om, er ikke sikkert de så på det som noe spesielt, de gjør jo dette mange ganger i uken.