Hjelp!!

[Anonym bruker]

Off .. nå sitter jeg fint i det. Jeg er gravid i uke 18 og har to potensielle fedre. Den ene litt mer sannsynlig enn den andre. Problemet er at jeg var singel da jeg hadde sex med med de to potensielle fedrene. Nå er jeg blitt sammen med han som jeg tror mest er faren, men jeg er livredd at det skal vise seg at han andre er faren allikevel. Hvordan kommer kjæresten min til å reagere da. Jeg må legge til at han vet om situasjonen at det er en liten mulighet for at han andre kaan være faren. Begge potensielle fedre er informert om situasjonen. Men å ikke vite sliter meg helt ut. Blir deppa nervøs og nyter ikke tiden som gravid. Dette er et kjempestort problem. Hva tror dere? jeg hadde sex med han jeg ikke er sammen med 12 og 16 mai og han jeg er sammen med 27 mai 28 mai. I følge eggløsningskalkulatoren var de mest befruktningsbare dagene 22-27 mai. eggløsningen fant sted 25 mai.Men en sædcelle kan jo overleve 6 dager. Off håper noen kan komme med noen beroligende ord..

 

[Gjest]

Kan nok ikke si noe fra eller til om hvem som er faren dessverre, men du er i det minste bedre stilt enn mange andre her inne - iom at du har informert begge "kandidatene" og hadde ditt på det rene da du hadde sex med dem, slipper du i alle fall torturen mange andre sliter med her - nemlig at det kan bli en overraskelse for faren også - og han som ikke er faren.. hvis du skjønner Jeg håper det går bra med dere, og at det viser seg å være rett mann som har truffet blink Hvis ikke, går det helt sikkert bra det også.

 

Klem

[godiva med 3 gull]

Det mest trolige er vel at din kjæreste er faren, men helt sikker kan man jo ikke være før dere har testet dere..

Ville fortalt min kjæreste at du sliter og ikke klarer nyte svangerskapet ditt. Kanskje han kan bidra til at du kan ta det mer med ro.

Du trenger jo OVERHODE IKKE har dårlig samvittighet for noe. i og med at du var singel.

Prøv å slappe av og nyte de resterende 22 ukene.

 

klem

[Anonym bruker]

Hei!

Jeg er i nøyaktig samme situasjon som deg, vel dvs jeg har kun informert samboer, ikke han andre. Jeg var også singel. Er faktisk like langt på vei som deg også! Jeg føler det på samme måte som deg, det er så tungt og trist å ikke ha noen garanti, og føler også at jeg ikke greier å slappe av og nyte svangerskapet.

Men det jeg lurer på er hvordan takler typen din dette? Kommer han til å være sammen med deg selv om det skulle vise seg å ikke være hans barn? Dere har bestemt dere for å ta farskapsprøven?! Tar han det ofte opp/har det fått noen konsekvenser for forholdet deres?

Ønsker deg lykke til, håper det ordner seg!

 

[Anonym bruker]

Hei takk for omtanken

 

Som svar på spm, typen min takler det egentlig ganske bra og tror han er mer innstillt på at det er hans barn enn at det ikke skulle være hans. Men jeg er livredd for hvordan han kommer til å være hvis det ikke er hans barn. Hans sier selv at han ikke vet hvordan han kommer til å reagere. Jeg har spurt rett ut dumper du meg om det skjer.Og tror ikke han gjør d.. fikk vel ingen konkret svar.. mest at det er en vanskelig situasjon osv... Konsekvensene for forholdet har vel blitt at jeg ikke er i godt humør og det går ut over han, jeg føler heller ikke at han er like engasjert i hva som skal skje og skjer under graviditen. Og det blir ganske ensomt for meg,Men kan jeg klandre han?! Og igjen er jeg redd for å involvere han for mye,forstår jo at det blir tøft for han om det ikke er hans. Off nei dette er ikke lett. Jeg misunner alle de som vet. Han ønsker å ta en farskapstest og jeg har sagt at det er hans valg og vil støtte det. Han tar ikke dette heldigvis ofte opp og tror han forstår hvor mye det sliter på meg. Hver dag krysser jeg fingrene for at det er hans barn.

Hvordan er det med deg?

 

Har han sagt noe om hvordan han vil reagere om det ikke skulle vært hans barn?

 

 

[Anonym bruker]

Kjære deg..

Jeg kjenner meg igjen i så mye av det du skriver her. Samboeren min er heller ikke særlig engasjert/ interessert, og jeg er også i dårlig humør og veldig bekymret. Dette har ført til mye tvil og usikkerhet i forholdet vårt, og selv om han ikke tar det opp noe særlig vet jeg han tenker mye på det.

Aner ikke om jeg kan forvente meg at han blir hos meg hvis barnet skulle vise seg å ikke være hans, og det er forferdelig å gå i uvitenhet slik som tydeligvis du også gjør..Jeg vet heller ikke om han kommer til å ta farskapstest. Kan han evet kreve det rett etter fødselen? Er det da din mann skal ta den?

Du er i alle fall modig som snakker ut om det og har informert den andre mannen også. Jeg tør rett og slett ikke, håper bare at samboer ikke vil ta testen...

Venter du gutt eller jente? Vi må bare prøve å glede oss over barnet uansett, og ta vare på oss selv nå..

 

 

[Anonym bruker]

Det er ikke noen bra situasjon vi er i nei. Han kan ikke kreve en farskapstest rett etter fødselen. Jeg tror faktisk at han må ha ditt samtykke for å gjøre det. Da tar man blod fra barnet og faren og matcher det opp mot hverandre. Man kan også ta en hjemmetest, man trenger nødvendigvis ikke bruke blod. Det var ikke noe lett valg å ta å informere de begge om situasjonen, Mange ganger hadde jeg bare lyst å late som alt var i orden, men tror vi sparer oss for mye senere, ved å ha informert våre kjære om det, da tror jeg også at det er lettere for dem å ha tillit til oss og at vi får noe igjen for det ,selv om det er grusomt nå når det står på. Jeg vet ikke om det er jente eller gutt enda. Det er ikke så lenge til UL nå så jeg gleder meg masse til den. Den kan jo gi en nærmere pekepinn på hvem som er far i forhold til termindatoen og faktisk kjønn. Vet jo ikke hvor mye dette stemmer da men hvis det er en jente er det vel mer sannsynlig at det ikke er kjæresten min sitt barn ettersom man sier at jenter får man om man har sex før eggløsning og gutter på eggløsning dagen. Så innerst inne håper jeg det er gutt. Har alle "guttetegnene", Men selvsagt det viktigste er jo at barnet har det bra og det er friskt og velskapt. Barnet mitt kommer til å å få masse kjærlighet uansett hvem som er faren.

 

Hva venter du? Gutt eller jente?

 

[Anonym bruker]

Ok, takk for informasjon angående farskapsesting! Vet lite om dette.

Jeg håper også på gutt...(pga levetid til sædcellene)Men vet ikke kjønnet, de kunne ikke se det på UL.

Situasjonen er bare så utrolig frustrerende, tenker på dette hver eneste dag og det er så slitsomt.Forholdet til samboer blir bare mer og mer anstrengt også.

Men som du sier er det absolutt viktigste at barnet er velskapt og at vi gir det all vår kjærlighet.Må prøve å huske på det.

Si ifra når du har vært på Ul da? Lykke til! Det er bra at du har "lagt alle kortene på bordet" - det vil nok hjelpe mye i ettertid ja.

Vi snakkes! Si fra om du har lyst å mailes "privat" evet.

 

[Anonym bruker]

hei igjen.. Så frustrerende at de ikke så det på UL tror jeg ikke hadde klart å vente.. I dag er det mindre enn en uke til jeg skal på UL ganske sent fordi jeg vil være i uke 20 da. Eller gå inn i uke 21 så vet ikke hvorfor jeg har fått så sen UL. Jeg gir mer lyd da. Ang maile privat, høres jo bra ut. Hvordan gjør vi det? Vil helst være anonym her inne ?

[Anonym bruker]

Du kan maile meg på [email protected] :-)

Hvis du vil være anonym så kan du opprette en hotmail konto med falskt navn som jeg har gjort..

Håper å høre fra deg