Om bekymring, mensvondt og nysing...

[togoegutter]

Hei!

 

Først tenkte jeg å presentere meg. Jeg er 24 år gammel, student ved universitetet i oslo, hadde en SA i februar 2005 og etter det har jeg slitt med å bli gravid igjen, er nå 8+5 og er gruelig spent. Sist mistet jeg på dagen 9 fullgåtte uker, og det var i forbindelse med en helt forferdelig forkjølelse med høy feber og hosting med så tykt slim at jeg aldri har sett maken...hostet så magen vrengte seg. Og legen sa at feberen kan ha vært en grunn til at det gikk galt, men sånt vet man jo aldri...

 

Nå er jeg som sagt på vei igjen og veksler mye mellom overveldende lykke og tyngende bekymring. Skal ikke til første kontroll før om to uker, og det føles fryktelig lenge til. Jeg har nesten annenhver sin dag noen små symptomer, som feks mensvondt slik som flere her har snakket om. Men så blir problemet at dersom jeg kjenner slike menssmerter så blir jeg bekymret fordi det kan være noe galt, og hvis jeg ikke kjenner noe så blir jeg bekymret fordi jeg føler jeg har "mista" symptomene og at det er tegn på at noe er galt. Puppene mine har blitt som små veikart med blodårer hit og dit, men jeg har ikke nevneverdig vondt eller er øm i de, kanskje bare litt hvis jeg klemmer. Jeg er ikke kvalm i det hele tatt (og det var jeg ikke sist heller), og dermed så starter bekymringene igjen... Hvorfor har jeg ingen av de normale symptomene? Men så kom jeg over noen innlegg her inne angående nysing. Og er det noe jeg gjør så er det å nyse... jeg nyser masse uten å være forkjøla... Så kanskje jeg har noen symptomer likevel (veldig rart det der med nysingen)?

 

Det jeg tror, er at jeg skal forsøke å glemme bekymringene mine litt, og bare nyte det at jeg faktisk er gravid i øyeblikket. Så vil tiden vise om det går bra eller ikke... legene kan bekrefte liv ved å høre hjertet eller se på UL, men når alt kommer til alt så kan ingenting gjøres med det dersom dette barnet ikke er levedyktig i min kropp akkurat nå. Det jeg vet er at jeg vil gjøre mitt beste for å skape et godt miljø for den lille ved å spise riktig og ta de vitaminene jeg og den trenger og ved å skåne den for farlige stoffer og stressende tilværelser. Og nettopp derfor vil jeg slutte å bekymre meg, og heller ta livet som det kommer...

 

Så da gjenstår det vel bare å si TJOHOOOO jeg er GRAVID!!!!

 

jeg beklager det lange innlegget, men jeg trengte bare å få ut noen av de forvirrende tankene mine som jeg har om dagen...

 

Gratulerer så mye til dere med graviditeten og lykke til!