snøfilla - mamma til 2 Skrevet 13. september 2006 #1 Skrevet 13. september 2006 Selvfølgelig veldig hyggelig at mange her inne har teste pos. i det siste, og jeg gratulerer dere alle, men like vel klarer jeg ikke å fri meg fra tanken om at "når det klaffer for alle andre, så komme det aldri til å klaffe for meg..." Sanheten er jo at det er ikke alle som blir gravide, noen må trekke det korteste strådet og leve livet som barnløs. Og nå det hagler med pos. tester her inne blir jeg liten og redd og såååå bekymra for at den som trekker det allers korteset strådet til slutt er meg. Veldig selvmedlidene, og kanskje litt premenstruell også, dette er visst ikke min dag:-(
elly belly Skrevet 13. september 2006 #2 Skrevet 13. september 2006 Hei snøfilla Jeg har tenkt den tanken flere ganger selv! Og selv om jeg blir glad på andres vegne, så blir jeg motløs, trist og oppgitt fordi jeg ikke har en baby i magen selv. Verden føles som et urettferdig sted til tider og det er fullt mulig å ha litt selvmedlidenhet. Jeg blir stressa av å være her på bim til tider fordi det virker som om alle i hele verden blir og er gravide rundt meg. Med dette er et finurlig sted som jeg likevel kommer luskende tilbake til dag etter dag. Kanskje det er en form for selvpining - hvem vet? Fordi jeg må innrømme at jeg er sint på kroppen min som ikke er i stand til å lage en baby på egen hånd. Det må det være lov til å si... Varm klem fra
ano`num *17.03.10* Skrevet 13. september 2006 #3 Skrevet 13. september 2006 Kjenner meg igjen jeg også. Men neste gang skal det være vår tur! Jeg klamrer meg til håpet og troen på at en dag har det blitt helt utskiftning her inne. Alle oss gamle har blitt gravide, mens nye sliter. (Ikke det at jeg ønsker at andre skal slite, men det vil vell alltids være noen som gjør det likevell)
*Lenn* :-)) Skrevet 13. september 2006 #4 Skrevet 13. september 2006 Jeg har det / og har hatt det akkurat som deg snøfilla...... Føles som jeg har vært på BIM i evigheter (siden 2003.... ja tro det ellere ei), og alle jeg "kjente" her på sidene før har allerede født (minst en gang) og er sikkert klare for enda flere.... Til og med "slitere" har blitt gravide før meg.... Jeg har mer enn en gang følt at det "bare er meg igjen" på denne siden. "Alle" går videre med spirer i magen og blir lykkelige og glade. Og det er da KJEMPEhyggelig at de lykkes, og nettopp på disse sidene er det ekstra hyggelig fodi vi er i samme situasjon.... Likevel skjønner jeg tankene dine. Gud - når blir det MIN tur, liksom??? Det er ikke en unormal tanke du har der altså.... Vi må tørre å sette ord på redselen vår, om det blir vår tur en gang. Mange har sagt til meg at det ordner seg for snille jenter, og det klamrer jeg meg til. Det aller aller viktigste er at vi ikke mister hverken troen eller håpet. Da tror jeg vi har "tapt".I denne "bransjen" mener jeg vi er nødt å tvinge fram mot og "guts" for å i det hele tatt klare å gå igjennom prøverør... Nå måtte jeg felle en tåre....... *snufs* Syns det er så urettferdig at det skal være så vanskelig........ Vondt med sånne dager snøfilla.... Tenker på deg ) Klem
Snupi76 Skrevet 13. september 2006 #6 Skrevet 13. september 2006 Kjære Snøfilla! Du sier det jeg har tenkt så mange ganger men aldri turt å si høyt. Jeg sitter og er kjempeglad for de som skriver at de E N D E L I G har blitt gravide - tro meg - men allikevel er det med litt stivt smil og en vis angst jeg leser det. Jeg satt i stad og kikket på hvor mange som faktisk har termin i mai neste år, og tenkte at hvis det er så mange som greier det i august "brukes" vel god-kvoten opp før jeg skal til pers i desember. Egoistisk kanskje, men følelsene er der likevel. Mitt store håp er at jeg en dag skal kunne føle en ubeskrivelig følelse av glede og stolthet over at jeg også endelig har klart det, og at jeg skal få lov til å bli mamma - en god mamma. Vi er jo et langt stykke på vei, vi er i gode hender hos mennesker som har gjort dette til sitt levebrød. Så vi kan ikke gi oss lov til å gi opp riktig enda. Mange trenger MINST tre forsøk for at alt skal klaffe, og en dag klaffer det for deg også Snøfilla. Du er ihvertfall ikke alene om tankene dine!!!!! Masse klemmer fra
Tullemor1 & Gullemitt :-) Skrevet 13. september 2006 #7 Skrevet 13. september 2006 Hei du.. åh jeg kjenner meg igjen, så inderlig godt også.. jeg tenker ikke bare på alle her inne, men også alle rundt meg her hjemme. Mine venninner er jo for lengst ferdig og de har jo blitt gravide bare de ser gutte truser ( Men jeg kan ikke tillate meg selv og ha den tanken, for jeg gir ikke opp, og alt skal prøves før jeg evt må ta en siste fighten med meg selv at jeg faktisk aldri vil få oppleve å bli mor, men kun å være "stemor" til 2 flotte gutter.. Vi gir oss ikke snøfilla, dette skal vi klare!!! Stor klem fra meg
*påveitilåbli4barnsmamma* Skrevet 13. september 2006 #8 Skrevet 13. september 2006 Kjære snøfilla, skjønner hva du mener, og har mange ganger følt det håverede fra noen, samtidig som jeg prøver jo å tenke at min tid kommer, selv om det har føltes som aldri... har alltid hatt en liten følelse av å bli lei meg, og har i tillegg vært redd for å legge inn innlegget den dagen mirakelet skjer. Men endelig sto det Gravid i displayet etter 5 år, og jeg syns jeg har fortjent det... virkelig! som mange av oss andre "slitere" her inne. Vi har prøvd siden 2001 aktivt... En stor iling gjennom hele kroppen, som bare vil at alle skal endelig få høre at eifos har klart det... Unnskyld! Siden jeg har vært en av dem Stoooor klem, din dag kommer snart til deg kjære snøfilla
Anne mor36 +Siw-Angelica Skrevet 13. september 2006 #9 Skrevet 13. september 2006 Å huff som jeg føler med deg.... Du er en av jentene jeg vil se i mål før jeg takker for meg her inne... Å håper virkelig det blir din tur nå... Så du kan skåle nyttår inn med alkohol fritt... )) Mange gode tanker sendes din vei... ) Klem fra
snøfilla - mamma til 2 Skrevet 13. september 2006 Forfatter #10 Skrevet 13. september 2006 Takk for gode klemmer alle sammen:-) Jeg vet jo at jeg ikke er alene om disse tankene, og derfor er det godt å ha denne siden å søke trøst i. Men når man hører til den "negative" trenden fra august er det litt vondt å lese om den "positive" bølgen som rir her inne nå... Uansett: Jeg kommer meg nok over kneika denne gangen også. Håper syklussen ikke finner på noe tull framover sånn at neste forsøk kan gå som planlagt i uke 46. Noen ganger føles det som om nytt forsøk er det eneste jeg lever og ånder for (bortsett fra at jeg har fått ny jobb, da, som kommer til å ta myyye tid framover...) Klem til dere alle fra
Tullemor1 & Gullemitt :-) Skrevet 13. september 2006 #11 Skrevet 13. september 2006 Grattis med ny jobb ) klem
HMS *endelig mamma* Skrevet 13. september 2006 #12 Skrevet 13. september 2006 Kjære Snøfilla! Kjenner absolutt igjen tankene dine etter flere år som sliter. Jeg kan fortelle deg en liten ting: den dagen du blir gravid (for det blir du!!!!!), kommer du fortsatt til å ha de tankene.... Da begynner du nemlig inne i hodet å føre statistikk over hvor mange som mister, hvor mange som får blødninger, hvor mange som får morkakeløsning, hvor mange som ditten og hvor mange som datten... og så er du overlykkelig over at det ikke gjelder deg, og du er nesten litt lettet for hver du hører om ikke er deg, for statistisk sett så er du da i den heldige gruppa. Fælt, ikke sant??? Jeg får fryktelig dårlig samvittighet hver gang jeg tenker sånn, for selvfølgelig vil jeg jo IKKE at det skal skje triste ting med andre... Ønsker deg, som alltid, det aller beste og masse gode ønsker oversendes for neste forsøk. OG grattis med ny jobb! Mange klemmer fra
Spira Skrevet 13. september 2006 #13 Skrevet 13. september 2006 Kjære Snøfilla! Jeg skjønner så godt tankegangen din. Jeg har ofte gjennom mine forsøk sett at den ene etter den andre tester positivt, og kjent et stikk og tenkt at nå er det jo snart ingen flere som kan teste positivt statistisk sett. Det er en veldig vanskelig prosess det her, og det er ikke garantier for at vi kommer i mål. Allikevel må du ikke miste troen, prøv igjen så lenge du orker. Vet du har hatt problemer med eggenen dine. Vurder eggdonasjon om nødvendig, der er det veldig mange som lykkes til slutt. På den ene eller andre måten tror jeg at det også blir din tur. Det er som HMS sier også, at den dagen du blir gravid kommer en fortsatt til å være bekymret. Det kommer nok til å vedvare helt til en har et lite barn i armene, og da kommer det vel andre bekymringer! Skjønner at det er ekstra tungt nå, etter nok et mislykket forsøk. Men prøv å finne igjen troen på at en dag er det din tur! Ønsker deg masse lykke til med neste forsøk! Stor klem fra
Marit73 Skrevet 13. september 2006 #14 Skrevet 13. september 2006 Forstår så godt hva du mener, men får dårlig samvittighet av å tenke slik!! Er det noen som fortjener å lykkes med dette så er det iallefall alle sliterne her inne!! På en måte er det godt å se så mye positivt her inne for det smitter over, men på den annen side så tenker jeg som deg at etter statestikken så går det kanskje gale med meg da... Har fått dato for spraystart, men vurderer alvorlig på å utsette det. Vet ikke om jeg er klar for alt dette, for jeg er så sikker på at jeg er den som det ikke går bra med. Føler meg litt utsatt for tiden... Spiller håndball og er kjempegiret på trening, men etter første kampen i helgen så klarte jeg å bli skadet så nå spørs det om jeg må operere Men til den positive siden av livet så har jeg en super samboer som støtter meg fult ut i hva valget blir. Har to jobber som jeg gjør det bra i og får masse positive tilbakemeldinger på Men blir jeg for gammel hvis jeg venter litt??? Er det noen som vet om jeg går bakerst i køen om jeg utsetter dette???
Emma*den lykkelige venter Skrevet 13. september 2006 #15 Skrevet 13. september 2006 Hei Snøfilla. Dette er absolutt tanker du ikke er alene om. Alt du skriver er som hentet ut fra tankene mine. Blir selvfølgelig glad på andres vegne når det ramler inn med positive tester, men det er mitt eget hjerte jeg står nærmest, mine tanker, følelser og mitt liv jeg må leve med hver eneste dag. Må ta bim fri i perioder, leser nok mer en jeg skriver også. Blir så overveldende å se at andre trekker det lengste strået hele tiden. Føles som jeg ikke er med i trekkningen i det hele tatt. Lurer på hvor de siste åtte årene av livet mitt har blitt av! Ja da synker jeg ned i selvmedlidenhet jeg også. Det er bare så "godt" å se at jeg ikke er alene om disse tankene. Har lissom følt meg så egoistisk og fæl når jeg tenker slik. Er redd for å virke negativ og lite oppmuntrende for dere andre, men hva har vi vel denne siden for hvis vi ikke kan støtte hverandre i gode OG VONDE dager...... Så en stor takk til deg Snøfilla som er så modig å sette ord på disse følelsene Stor varm klem fra meg
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå