Til dere med dine/våre barn!

[Anonym bruker]

Ønsker å spørre dere om hvordan familien fungerer når det gjelder kommunikasjon rundt dine og våre barn? Slik som når besøksmønsteret endres utover avtalen, pleier mannen deres å prate med dere da eller bare tar han avgjørelsen på egenhånd?

Er dere flinke til å kommunisere om hvordan dere mener man bør ha det i hjemmet?

 

Blir gal av min samboer som ALDRI klarer å inkludere meg i noe som helst når det gjelder å snakke om og avgjøre ang sønnen hans.

[Anonym bruker]

Min samboer skjønner heldigvis at det ikke alltid er like lett å være i min situasjon. Heldigvis involverer han meg bestandig og spør alltid meg først hva jeg mener før han tar noen avgjørelser på det området. Er veldig takknemmelig for det. Er vanskelig nok som det er å ha falt for en mann som har "full pakke" fra før av, om ikke man skal bli holdt utenfor også.

 

Be han prøve å se situasjonen fra din side, hvordan han ville følt det hvis det var motsatt...

[Anonym bruker]

Hei,

Jeg blir så lei meg for vi har hatt denne diskusjonen sååå mange ganger og han lover å kommunisere mer, men det skjer ALDRI.

Blir så oppgitt og frustrert og det ødelegger dagen min.

[Anonym bruker]

Skjønner det veldig godt, og kjenner meg godt igjen... hadde det sånn i begynnelsen jeg og, men han skjønte fort, etter et par LANGE diskusjoner med meg, at det var enklst for alle om han involverte meg også, så slapp vi å krangle hver gang det var noe. Han har etterhvert skjønt at jeg faktisk kan være til hjelp og at jeg tenker litt lenger enn han på visse områder, og han har faktisk fått endel ut av å la meg hjelpe til med ting. Gutta skjønner det som regel etterhvert, de må bare få det inn med t-skje innimellom... Hva skulle de gjort uten oss??

 

Lykke til...

[Anonym bruker]

Hei,

 

Ja hva skulle de gjort uten oss.... tror til tider de ikke skjønner det heller. Men nå har vi vært samboere i 3 år. Siden barnet hans bodde langt unna og var her skjelden lot jeg han styre, dessverre.

Men nå har han flyttet til nærmiljøet og da er fordelingen helt anderledes. SÅ jeg MÅ bli inkludert om dette skal fungere.

Jeg skjønner ikke hvorfor det skal være så vanskelig, vi er jo en familie alle sammen og alle må få delta i hverdagen.

[Anonym bruker]

De eneste kranglene jeg og samboer har, er forårsaket av x-kona. Hun er veldig, veldig vanskelig å ha med å gjøre (virkelig ikke bare noe jeg sier), og umulig å kommunisere med.Hun skal alltid ha viljen sin, og gjør alt for å ha barn minst mulig. Hun er mest opptatt av pengene hun får hver mnd, og bruker de like mye på seg selv som på ungene. Et par ganger har avgjørelser blitt tatt over hodet på meg, bytting av samvær etc, og jeg har gitt beskjed om at jeg skal delta i alle sånne avgjørelser, fordi jeg bor faktisk her jeg også, og det er veldig greit å vite NÅR du plutselig skal ha ansvaret for barna, både i forhold til det å ta seg av dem, rydde, rydde, og rydde etter dem. (Sa jeg rydde??) Så her tar vi alle avgjørelser SAMMEN!

[Anonym bruker]

Hei igjen,

Min samboer har et godt forhold til sin x? Hun har ENDELIG stiftet ny familie med en ny mann. Det gjør det lettere tro meg i forhold til hvor mye hun tar kontakt med min samboer, men jeg føler hun viser utrolig lite sympati for meg... selv om hun liker å innbille alle at hun er så sympatisk. Hva med å forstå meg som går på overtid, være litt tilgjengelig om noe skulle skje, tilby å ta seg litt ekstra av sønnen osv, nei hun reiser heller bort og blir utligjengelig og tilbyr ikke noe.

 

Kjenner meg igjen med at hun vil ha penger og får det og bruker de på både seg selv og sønnen. Min samboer diskuterer ALDRI med henne, bare jatter med og hun får det som hun vil.

Vi endte opp med å ha sønnen i 7 u i sommer istedet for 3u. Hun har bestemt hvordan alt samværet skal være. Ønsker hun endring ringer hun sønnen og avtaler med han, ikke faren eller meg. Faren synes ikke dette gjør noe heller. Dette kan umulig være normalt?

Sønnen har faren rundt fingeren, og blir sydd puter under armene på hele tiden. Og jeg blir aldri inkludert og føler meg frustrert. Det river meg i filler selv etter flere krangler med samboer som ennå ikke forstår.

[Smiley og Camilla]

Jeg og min mann har "mine og dine" barn. Venter nå vårt første. )

Tror at vårt forhold er m sterkere på den måten at vi har vanskelige x-er på begge sider, og derfor MÅ ting planlegges og organiseres sammen.

Vi har 5 barn annen hver uke, samlet, og det krever sitt )

Men jeg er veldig glad i mine 3 bonus-barn.

[Anonym bruker]

Hei,

 

Jeg føler at min samboer ødelegger forholdet mellom barnet sitt og meg, siden jeg ikke klarer å unngå å bli irritert på barnefaren, og dette merker sikkert barnet også. I tillegg er barnet ultra bortskjemt noe jeg missliker og siden da faren ikke gjør noe med dette blir jeg irritert og dette går dessverre utover barnet. Jeg ønsker kun et fredfult samliv, hvor INGEN blir ekskludert. Jeg ser ikke at det burde være noe problem i denne familien, om man bare kunne få delta i samarbeidet.