Hvordan gå fram?

[trenger å være anonym nå]

Fødte en sønn for 7 år siden ved vaginal fødsel. Jeg er 27 år 163 cm høy og veier normalt 54 kg. Go gutten veide 4560 g og var 58cm (!!!!) lang. Jeg sleit ordentlig. Fra jeg ble lagt inn tok det 36 timer til han ble født. Da hadde jeg i mellom tiden hatt 4 forskjellige jordmødre hos meg, vært nede til røntgen av bekken og til slutt fått epidural. Da den "lille" kom ut klippet jormoren selv navlestrengen og fløy ut med gutten. Holdt tydeligvis på å gå galt, men fikk aldri noe svar på hva som skjedde utenfor døren.... Gutten var forøvrig i god form når de kom inn igjen kort tid etter.

 

Er nå 22 uker på vei med med min andre. Skulle aldri ha barn noe mer hadde jeg bestemt meg for, men slik ville naturen det ikke. Skal faktisk på mitt første lege / jordmor besøk i morgen. Har fortreng at jeg er gravid. Orker ikke tanken på å føde igjen.... Er ordentlig fortvilet. Snakket om min angst for fødsler med bekjente like etter forrige fødsel. Fikk beskjed om at dette glemmer du med tiden, men det har jeg absolutt ikke gjort. Har nå virkelige mareritt om natten, da jeg våkner opp helt gjennombløt av svette. Blir helt satt ut av dette....

 

Men har fått høre at det skal meget gode grunner til å få keisersnitt og at min angst ikke er grunn god nok. Hva må egentlig til??

 

Godt å få lettet hjertet ......

[Hemmeline]

Jeg synes du skulle ta opp ang. din angst med jordmor, så vil hun sikkert hendvende deg til jordmor på sykehuset. De kan hjelpe deg videre fordi det er legen ved sykehuset som bestemmer om du får keisersnitt eller ikke. Hvis ikke din jordmor tar deg på alvor å henviser deg ville jeg tatt direkte kontakt med føden på sykehuset og bedt om en samtale ang. din angst.

Ikke gi deg!!! Jeg synes nå det virker som om du har gode grunner til å få keisersnitt jeg... Ønsker deg ihvertfall lykke til...!

[Anonym bruker]

Synes du har god nok grunn jeg!! Det som er viktig er at du aldri gir deg og står på ditt. De kommer til å prøve å snakke deg fra det, men de kan ikke tvinge deg til å føde. Lykke til!!!

[Murmeline]

Vil bare tilføye at det ikke nødvendigvis er sånn at de vil prøve å snakke deg ut av det som nevnt over her. Noen av disse menneskene er (som de jeg traff på) for fødsel, men ikke for enhver pris. Det er synd hvis "alle" tror at hele helsevesenet er sånn, at man må gå til kamp mot helsevesenet. Dette stemmer ikke i følge min erfaring. Jeg ville egentlig ikke ha ks, men fikk det nesten anbefalt. I mitt tilfelle ble fordeler og ulemper veiet opp mot hverandre, og ks ble beste løsning. KS er ikke en lettvint eller perfekt løsning, men kan være bedre enn alternativet. Håper HI får muligheten til å treffe noen av disse menneskene, de finnes i helsevesenet nemlig!

 

Ville bare gi en litt annen vinkling enn den jeg ofte ser her inne:)

 

Lykke til!

[Yvonnemor]

Hei

Jeg hadde også en forferdelig fødsel sist (1 1/2 år siden) som endte med sykt barn som så vidt klarte seg og har fått CP som følge av fødselsskadene.

Når første barn var så stort vile jeg nok krevd god oppfølging og evt. igangsetting ved evt. overtid.

Synes du skal snakke med lege og jordmor før du bestemmer deg for noe. Et keisersnitt er et veldig stort og omfattende inngrep. Selv ble jeg frarådet å føde vaginalt igjen, men allikevel har jeg måttet gå veldig mange runder med meg selv før jeg nå har slått meg til ro med at det blir keisersnitt denne gangen.

 

I de fleste tilfeller er det mye lettere andre gang, og hvis de følger nøye med på babyen og babyens størrelse kan dere vurdere ks hvis han/hun passerer en viss størrelse.

 

Ta det opp meg lege og/eller jordmor, det er viktig å få snakket godt ut om dette for at du skal bli trygg og være komfirtabel med din avgjørelse.

 

Lykke til uansett hva det blir til, det er ikke lett å velge.

Jeg slet veldig med mareritt og skrekk til å begynne med, men nå er jeg veldig rolig, har fått masse informasjon og er også forberedt på at fødselen kan starte av seg selv, og da ønsker jeg i utgangspunktet at det skal gå sin gang, med mindre det er like lite fremgang som sist.

 

Masse lykke til og husk å prate ut (vet at det høres litt svada ut, men det hjelper...).