Åhhh.....

[Anonym bruker]

Har hatt nån dårlige dager med samboer..han har vært så rar,jeg vet at han har gruet seg til fødselen..

Så i dag sa han at han ikke ble med meg på sykehuset når fødselen startet..ble så paff..spurte bare om det ikke var likegreit at vi skulle avslutte forholdet,siden det har vært så `kjølig` den siste tiden..ja,sa han da..

Det er han som har vært rar,og jeg vil ikke at det skal bli slutt,tror jeg da..

Så sa jeg bare at han kunne finne seg ny leilighet,så kunne jeg og babyen bli boende,å det var greit sa han..

Nå sitter jeg her da,helt snodig følelse inni meg..er så usikker på hva jeg skal gjøre?!

[LilleMy85*og veslejenta +1til?]

oi da ........ litt ugrei situasjon da...hvor lenge har du til termin?

håper det ordner seg

[Anonym bruker]

Litt over 1uke til terminen.

Jeg vil jo ha han med,men kan ikke tvinge han når jeg vet at han gruer seg.

Åsså er han så dårlig til å takle ting,kjenner han ganske godt der,da vi har vært i sammen ganske lenge..

Er så oppgitt..vil ikke ha med meg noen andre heller.

Hvordan takler man en fødsel alene??

[Tingelingelate med to tomater]

Huffda, har ingen gode råd å komme med. Men jeg håper dere finner ut av dette og at det ordner seg...

 

*Klem*

[Lille Sprell og meg]

Off... det er nok mange tanker som går gjennom hodet hans nå om dagen.. Det virker ikke som at det er dette du egentlig vil. Det er nok ikke så enkelt for han heller å bare stikke nå, rett før fødsel; på meg virker det som at dere begge ønsker å poengtere at dere faktisk ikke har det noe bra sammen.. Synes du skal snakke mer med han, jeg. Dere skal snart bli foreldre, og det er jo verdt å kjempe litt for! Men pass dere for at barnet ikke blir eneste grunn til at dere holder sammen..

 

..lykke til!

[Nemi24]

Uff, det var da trasig.

Har dere vært sammen lenge?

Eg synst egentlig at dere må prate om det og ikkje berre avslutte sånn

heilt plutselig.

Finne ut ka som ligger til grunn, det er jo ikkje sikkert at han ville avslute forholdet sjølv om han ikkje vil være med på fødselen.

Eg har aldri fødd men det må jo være litt skummelt for mennene og.

Håper det ordner seg!!!

 

Lykke til!!

 

 

 

[fruktisèn]

huff å huff... vet det der er ikke noe grei følelse, lenge til terminen?

ehm.. har dere snakket ut om de/det evt problemet så ikke det blir tatt en for rask avgjøring(visst du skjønner)?

 

huff... syns synd i deg håper det ordner seg..

 

MASSE LYKKE TIL

[Anonym bruker]

Litt av en tid å gjøre det slutt på da! Det hadde ikke blitt enklere for dere å hvertfall bodd sammen til babyen er ute, og at dere begge har blitt skikkelig kjent med den lillle? Han går nok igjennom en prosess han også.. det er jo en ganske stor omveltning å skulle bli far! Håper det ordner seg for dere... synes det er så trist når forhold tar slutt...=( Særlig når det er sånne søte små inni bildet..

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Ja,men det er jo vanskelig å bo sammen `bare fordi`.....

Vil jo ikke nekte han å være med babyen om han vil det når den kommer.

Men det er jo sårt for meg å skulle tvinge han til å være med meg,om han ikke vil det?!

Vi har vært sammen i ca 7 år.

 

[Anonym bruker]

Hei,

 

Dette syntes jeg hørtes merkelig ut.

Han kan jo være med på sykehuset selv om han ikke er inne hos deg, det ville i allefall jeg ha følt som en bedre støtte enn om mannen ikke ble med i det hele tatt.

 

Hvorfor tar han så lett på tingen mon tro....? Så lett å si ja jeg flytter ha det bra.. noe grums ute å går.

 

Håper du finner ut av det for deres alles skyld. NÅ kommer det i allefall et uskyldig barn inn i bildet som må tas hensyn til.

 

Lykke til.

[Anonym bruker]

Vet ikke,skjønner ikke så mye akkurat nå.

 

Men....

E det noen her som har vært alene på sykehuset under en fødsel?

[LilleMy85*og veslejenta +1til?]

hmm har hørt om at du kan ha med deg en ekstra pleier som støtte da..

[Anonym bruker]

Livet er så vanskelig noen ganger...synd at det skal være sånn.

Gruer meg masse til fødselen hvis jeg må være helt alene.

[Tredje nurk underveis]

Dette hørtes trist ut! Når dere har vært sammen i 7 år, er det vel en litt rask måte å gjøre det slutt på? Dere venter et barn sammen, og det er en veldig stor omveltning i livet. Det er ikke rart om det blir mange vanskelige følelser da, det regnes jo som en krise for parforholdet. Og det er vel akkurat det dere opplever nå. Men jeg ville nok prøvd å snakke litt mer ut om følelsene deres, hva som er problemet, om det er fødselen, eller veldig mye mer. Hvis det er vanskelig å snakke sammen, kan det å skrive til hverandre være til god hjelp. Skriv e-post eller brev. Noen synes det kan være enklere å sette ord på vanskelige følelser og tanker da. Du vil ikke tvinge ham til å være sammen med deg hvis han egentlig ikke vil, sier du, men er du sikker på at han ikke vil være sammen med deg? Det kan jo være at det faktisk bare er det å være til stede under fødselen som er problemet? Eller at det føles litt overveldende å skulle bli pappa? Men det kan jo være at det vil gå seg til når barnet er kommet til verden. Håper for dere at dere klarer å prate sammen om ting, og at dere finner ut av det sammen. Håper også at du har ei venninne, søster, mor eller noen andre som kan være med deg under fødselen. Skjønner at det vil være trist å være alene. Be iallfall om så tett oppfølging av jordmor underveis som mulig! Lykke til!!

[Anonym bruker]

Hvis han sliter med fødeskrekk kan det påvirke ganske sterkt. menn kan og ha dette. Forsøk om du kan snakke med han om at han kan komme og gå som han vil, at han ikke skal presses osv. Her i huset er det gubben som har fødeskrekken, han skal komme og gå som han vil. Blir det nåler involvert går han på gangen...

 

Snakket såvidt med jordmor om det og han fikk da tilbud om egen time hos jordmor for en prat.

 

Tror nok dette er en litt rar tid for gubbene våre også.....