Noen som har personlige erfaringer ang det å arbeide i samme barnehage som barnet går i?

[Tigerlily -har jente&gutt]

Jeg kjenner at jeg sliter litt om dagen... Hun synes det er så vanskelig(og da blir det automatisk vanskelig for meg også). Det blir mange avskjeder i løpet av en dag. Hun ser meg, kommer bort til meg, og så må jeg gå etter en liten stund. Dette gjentar seg mange ganger om dagen. Det var mye lettere for henne å forholde seg til at jeg leverte henne, og deretter hentet henne(slik var det da hun gikk i den forrige barnehagen). Slik som vi har det nå, er det uforutsigbart for henne. Hun har blitt ekstremt klengete på meg, og gråter når jeg går ut av feks stuen. Stakkars liten.

[blåbæret]

Min erfaring er at jo mer jeg stengte han ute jo mer gråt han.

Men når dørene til avdelingene stod oppe og han kunne komme og gå som han ville ble det straks mye bedre for oss begge. Da stakk han hodet inn og sa hei en gang iblant.

Men jeg syns ikke det var enkelt og i dag jobber jeg ikke i samme bhg. som noen av gutta mine.

Lykke til!

[Anonym bruker]

Går greit synes jeg. Tror nok ingen av oss tar skade av det. Alle de jeg jobber sammen med sier det samme. De fleste har jobbet i samme bhg som ungene deres gikk i.

[Rosalille og sjarmtrollene]

Fikk tilbud om plass til gutten min rett etter jeg hadde begynt å jobbe i barnehage. Takket ja pga at mine arbeidstider ikke passet med åpningstidene i hans gamle barnehage. Han var nettopp fylt 3 da vi byttet bhg. Den første måneden var helt jæ... for å si det mildt. Han kjente jo ingen og han sto ute å gråt og jeg sto i vinduet og gråt. Det var vanskelig å avvise han for han forsto ikke at jeg var på jobb og måtte passe på de andre barna også. Vi er ikke på samme avdeling. Det gikk en måneds tid så ble det bedre. Nå, et år etter så ser jeg ikke så mye til han. Han er opptatt med vennene og det de driver med. Jeg tror det er viktig å ikke bare avvise dem, for det er vanskelig å forstå at man må dele på mamma når man er i barnehagen. Jeg brukte han til å hjelpe meg litt med å passe småbarna, og da gikk det veldig fint. Men det er fortsatt ikke lett hvis jeg må gå (til legen eller noe) og han skal være igjen i barnehagen. Da kan han fort bli lei seg. Og så er han litt vanskeligere å levere hvis jeg ikke skal på jobb en dag. Da sier han "jeg er så glad i deg skjønner du, det er derfor jeg vil at du skal være i barnehagen sammen med meg hele tiden". Det er også veldig godt å ha han der. Ser hvor fint han har det og så syns jeg det er fint å kunne trøste hvis det skjer noe.