Trenger litt oppmuntring...

[kirsty*2barnsmamma]

Sikkert bare mensen depping, men idag er jeg litt trist og kjempe utålmodig. Er litt bitter for at han gynekologen jeg så i juni bare avfeide meg og sa vi ikke hadde prøvd lenge i det hele tatt og at mannens sædprøve var normal. Er litt sint på meg selv som ventet helt til nå, i september før jeg gikk på volvat og fikk en secong opinion...burde gjort det før, sa hadde kansje mannen vært ferdig behandla nå. så er jeg utålmodig angående sæden, mannen skal til urolog på onsdag og ta biopsi, så må vi vente på resultatene, så blir det antibiotika, så tar det 3 mnd og lage ny sæd...tar så lang tid! Er sint på meg selv at jeg ventet 1 år med utredning, burde gått på volvat før...og lagt til 6mnd på prøvingen. Nytter ikke være ærlig når det gjelder utredning. Og så ventet jeg nye 6 mnd før jeg gikk tilbake!

 

I tillegg er jeg livredd for at urologen ikke skal finne noe og insistere på at alt er bra slik at vi ikke får hjelp...

 

Har prøvd i 18pp...kunne ha vært mamma for lenge siden!

 

vil så gjerne bli mamma nå!

[vicky1984- FØDEKLAR :D]

uff da..vet ikke hva jeg skal si jeg.. som kan være oppmuntrende nok...

men jeg håper det ordner seg for dere snart altså...

har fulgt deg t.o.m før jeg mistet i MA i april så syntes det kan være deres tur snart altså...

 

lykke til videre iallefall...

[Nela]

Skjønner godt at du er utålmodig. 18pp er veldig lenge. Du trenger ikke å være sint på deg selv for at du har ventet til nå. En fagperson sa sin mening, og det skal godt gjøres å si at han tok feil. Nei, vet egentlig ikke hvordan jeg skal kunne klare å muntre deg opp. Men nå får du jo faktisk hjelp. Det du må fokusere på er at håpet ikke har forsvunnet!!

 

Og en liten ting til: Det virker som du er en helt fantastisk person, du har hjulpet utallige jenter her inne. Du er veldig positiv, og så utrolig støttende. Håper virkelig det er din tur snart, det fortjener du!!

 

Ønsker deg masse lykke til, kirsty. Nå er det snart din tur:)

[*mary had a little lamb]

Huff forstår godt at du er frustrert Kirsty. Men jeg håper og tror at det snart er din tur. Det MÅ jo ordne seg ikke sant! Jeg begynner å bli ganske utolmodig selv og jeg er "bare " i 12.pp. Jeg hadde ihvertfall ikke trodd at JEG skulle bli en sliter. Jeg har jo unngått å starte prøvingen fordi jeg var sikker på at det kom til å klaffe med en gang - og ville ikke bli gravid for tidlig.... I juni sa legen. INGEN grunn til starte utredning på dere som er så unge, sunne og friske før TIDLIGST etter 12. pp. Så klaffer det ikke denne gangen skal jeg bestille time...

 

Det er ihvertfall veldig positivt at dere nå har kommet igang. Du kunne jo ha slått deg til ro med svaret du fikk tidligere og bare avventet enda lenger... Det er jo SÅ frustrerende, irriterende, vondt, deprimerende og ikke minst skremmende for hvert tantebesøk man får. Men ikke slutt å tro på at det en gang kommer til å klaffe. For det SKAL det. Sender mange varme tanker og gode klemmer og håper virkelig at jeg snart kan lese et jubelbrøl fra Kirsty ;-) Lykke til. Det er jo ikke Så lenge til jul.... og da er sædcellene friske og raske og i christmas spirit - så har det ikke klaffet innen den tid skal du se at nissen bringer dere en blå strek ;-)

[kirsty*2barnsmamma]

Tusen takk for oppmuntring Veronika_84, Nela og mary had....

 

Christmas spirit ja, både med ånd og med sprit? kansje det er litt akevitt som skal til? *ler* Uff, skikkelig tørr humor som bare jeg ler av...får skylde på mensen tåka. Ihvertfall godt å le litt :-)

[Klokka tikker]

Kjære Kirsty,

 

Du er et eksempel for oss alle, jeg er i min 6 pp, og klarer nesten ikke å holde motet oppe. Det hadde vært unormalt om du ikke var deppa, og blir nesten lettet over at du har en utblåsning. Alt annet ville jo vært usunt.

 

Vi er nesten blitt litt avhengig av at du øser positive svar og kunnskap over oss. Og alle ønsker at det er deg som har overskriften GRAVID! Oh gud som jeg unner deg det.

 

Og han legen din skal du sette ordentlig på plass!

 

 

[Alba44]

Skjønner så godt at dette er frustrerende, Kirsty!!

Du har ventet så lenge, kjempet, håpet, blitt skuffet, vært optimistisk og lei deg...Skulle så ønske at jeg kunne gjøre noe for deg...men jeg har som jeg har skrevet før en GOD tro på at det klaffer for dere SNART!!

 

Vi er så mange her som tenker på deg & unner deg kun det beste!!!

 

Kjempeklem fra meg )

[hvorlangtkandetteegentligvære.]

Hei Kirsty

 

Innlegget til Klokka tikker kunne jeg også skrevet: jeg er så enig, så enig. Jeg er i min 3 pp og brukt Bim mye til å få svar på alle spørsmålene mine. Du svarer tålmodig og oppmuntrende på alle tråder som kommer. At du har en lite down-periode forstår nok alle her. Det er mye man kan venne seg til, men aldri en graviditetest med kun 1 strek.

 

Jeg håper så inderlig at jeg snart ser Jiippiii! Gravid med din underskrift..

 

Lykke til Kirsty:-)

[kirsty*2barnsmamma]

Tusen takk Alba, klokka tikker og Geddy!

 

Klokka tikker her også...er 30 i desember og mannen sa igår han har lyst på 4+ barn! Jaja...da må de andre bli unnfanget mye raskere enn denne første...

[tina 79:)]

Det må være utrolig frustrerende å gå sånn og vente, selv om dere nå har fått behandling. Håpet er jo der hele tiden. Jeg er helt sikker på at når svømmerene har blitt friske og raske igjen, så sitter det som et skudd Kanskje de blir så sterke at det kommer to på en gang! Heier på dere jeg kirsty

 

Stor klem

[hvorlangtkandetteegentligvære.]

Men da er du jo bare ungdommen.. Jeg fylte 30 i april.. Ingen grunn til panikk med andre ord... (ja kanskje med de 4 barna, da... ) Det skal vel holde hardt.. Hva med tvillinger med engang, så har du iallefall fått en pang-start:-)

[JuleMette-OverBekkenEtterGrøt]

Kanskje dere kan få fire på en gang vet du Så får dere noe å gjøre en stund fremover, hihi..

 

Lykke til ihvertfall Kirsty, håper virkelig det er din tur snart!

[Spirevipp med go`gutten]

Det er trist å ha sånne dager der alt føles svart, hender jeg også har det ja.

Jeg ventet også ganske lenge før jeg begynte med utredning, samboeren min ble utredet først faktisk og det var i begynelsen av juni. Da hadde vi prøvd i 15 pp, så har sommeren gått med flere prøver for han og jeg har ikke time hos gyn før i begynesen av oktober.

Men jeg gjorde det som føltes rett for meg, og det var å vente litt, og forhåpentligvis har du også gjort det. Kanskje du trengte en liten pause fra det og egentlig ikke var klar for mere utredning før nå? Ikke vær lei deg for at du har ventet, ta den tiden du trenger og ikke press deg selv og din kjære inn i en situasjon med utredning som dere ikke er klare for.

 

Det hender jeg blir trist når jeg ser på tantegutten min som er 6 mnd, han kunne hatt et søskenbarn for lenge siden hvis jeg ble gravid med en gang. Men det ble jeg ikke, og nå har jeg funnet andre ting i livet mitt å glede meg over og som tar bort litt av savnet med å få barn. Jeg vet at hjelpen er på vei, jeg må bare være litt tolmodig.

 

Dette er bare noen ord om hvordan jeg føler det, bare så du ser at du ikke er alene. Men prøv å finne tilbake til motet ditt. Jeg har faktisk begynt å tro at det er en mening med at jeg ikke har blitt gravid enda, lurer på hva "han der oppe" har planlagt for oss....

 

Klem fra ei som prøver å være positiv :-)

[dollypopp *tvillinggravid*]

skjønner deg veldig godt kirsty!

det er utolig frustrerende å aldri få det til.

motet bygger seg gradvis opp fra el til ikm,

så møter man den samme skuffelsen mnd etter

mnd.og man får ikke gjort noe med det.

ikke selv hvertfall.

 

håper virkelig dere kan få den hjelpen dere trenger

og at det finnes noe å gjøre med evt problemer.

 

heier virkelig på deg!

er sååååååååå din tur nå!

 

klem fra

[MaybeMe?]

Hadde en slik dag på fredag, hvor alt bare så svart ut, og jeg var sikker på at jeg aldri skulle få bli mamma. Alt kjennes bare så urettferdig ut enkelte ganger, men jeg er helt sikker på at det blir vår tur en gang. Det er bare synd at vi må vente så leeeeeenge!

 

Leger er dessverre ikke like utålmodige på våre vegne, så for dem er liksom ikke 1/2 år så lang tid, men for oss er det jo en hel evighet. Legen min sa at hvis jeg ikke ble gravid innen april skulle vi starte opp med assistert befruktning, og da syns jeg det hørtes overkommelig ut. Nå virker april evigheter unna, og jeg kan ikke fatte hvordan jeg skal klare å prøve i så mange måneder til, hvis det ikke klaffer snart. Innen jul kommer jeg nok til å gå på veggen, merker at jeg ikke har den samme tålmodigheten denne gangen.....

 

Men nå er dere i gang med prosjekt-sperm, og kanskje sitter du med en positiv test og en spire i magen om noen måneder! Jeg håper du på julaften kan sitte med en bitteliten julegave i magen, som er bare deres hemmelighet. )

 

Følger deg med spenning Kirsty, du er en fantastisk jente som alltid er blid og hjelpsom her inne, og som virkelig gjør BliGravid et bedre sted å være. Jeg er alltid så imponert over evnen du har til å glede deg over andre som blir gravide, for selv klarer jeg ikke alltid å bli annet enn misunnelig...... Selv om jeg absolutt syns alle fortjener det altså, men litt urettferdig kjennes det, at vi ikke er blitt belønnet med en spire, etter årevis med prøving.

 

Snart er det din tur Kirsty!

 

Klem

[Lunajenta og Alvegutten]

Hei Kirsty!

Jeg skjønner deg veldig godt. Jeg har tanker om at jeg aldri blir gravid, og jeg er bare i min 3. pp! Har fulgt med deg og håpet at det snart går din vei, det er frustrerende å gå så lenge og vente og håpe uten resultat.

Vil bare si at jeg krysser fingre for deg og mannen, dere fortjener så utrolig mye å få positiv test snart nå!

 

Lykke til, sender mange gode tanker:)

[kirsty*2barnsmamma]

*rørt* Tusen takk for all varme og omtanke jenter. Det hjelper på i en grå hverdag :-)

 

Skal på volvat imorra, til urolog med mannen...og da er første steg i prosjekt sæd over. Er glad jeg har valgt å gå privat, kunne vært værre. Kunne ha stårr på venteliste i 3 mnd til offentlig urolog. Nå måtte vi bare vente i 6 dager...ikke værst det? Itillegg har jeg blitt head hunta i jobb sammenheng. Hadde ikke gått så bra med meg karriere messig hvis jeg hadde blitt gravid før, så det er en måte å se på det.

 

Litt mere positiv idag da... Men merker at man blir giddaløs av å være barnløs. Sitter formye på bim og gidder ikke gjøre hverken husarbeid, skolearbeid eller jobb...farlige greier disse deppe tidene.