Hva skal jeg gjøre...

[Anonym bruker]

Hei. Er gravid med kjæresten min no, kommet godt på vei, men det er et problem jeg har desverre...

 

Jeg kjenner ikke igjen dama mi lengre, hun er blitt en helt annen person en da jeg møtte henne, det gjør veldig vondt faktisk.. Hun var alltid glad å blid, savnet meg når jeg ikke var i nærheten.. nå er absolutt alt jeg sier, gjør eller tenker galt.. å det er ikke av å til bare, hun er sånn hele tiden..

 

Hun sier det er fordi jeg ikke forstår å, tar meg nær av ting, jeg har prøvd å holdt meg i skinnet så godt som mulig i snart 2 uker, vært på sidene her å lest for å få info om hvorfor ting er som de er.. prøvd å pratet med henne uten å krangle.. alikevell får jeg de blikkene av frustraajon å irritasjon uansett va jeg sier..

 

Håper ting blir bedre...

[Gjest]

kanskje hun er veldig plaget av hormoner?

 

Jeg har hørt om ei som ble kvam av lukten til mannen sin, han lukta ikke vondt eller noe. Men under svangerskapet så kunne hun ikke fordra lukten av han. Hun vil jo ikke si det til han, for hun ville ikke såre han.

 

Du får bare prøve å se litt til, men blir det for ille syns jeg du skal si fra at du ikke kan finne deg i å bli behandlet på denne måten.

 

Jeg er også litt spesiell om dagen, men når jeg har oppført meg på tryne så tar jeg det altid opp med mannen min etter på at jeg var utorlig dum og skulle ikke tatt så på vei.

 

(sier ikke at du skal dra fra henne eller no, men jeg syns ikke det er greit å oppføre seg helt på tryne, men synes det er helt greit fordi det er hormoner som styrer. Går ann å si : hormonene spilte meg et puss, det var ikke du som gjore noe feil / sa no feil.)

 

Det ordner seg sikkert skal du se.

 

[Anonym bruker]

Stakkar gutt:(

 

Men synes enda mere synd på damen din jeg. Tro meg , dette kan ikke hun noe får! Det vet jeg fordi jeg var slik under mitt første svangerskap. Jeg visste ikke selv hva som skjedde, men kjente jeg var helt rar og at jeg ikke klarte se på kjæresten min med den gløden jeg gjorde før.

 

Jeg kan trøste deg med at det går over, hvor langt er hun på vei da? Dere vil vel ha barn? Det er ikke noe brudd på gag? Håper virkelig ikke det. Isåfall bør dere tenke hvorfor dere laget dette barnet? Jo sikkert fordi dere elsker hverandre kjempehøyt!

 

mamma til Jacob* gravid med nr 2

[MONAK]

Hei!

Synes litt synd på deg, faktisk. Men jeg var også forferdelig irritert på mannen min i starten av svangerskapet. Det dreide seg bare om bagateller, men jeg følte meg rødglødende av irritasjon. Har også episoder nå som jeg synes han er dum og håpløs (jeg er 19 uker på vei), men jeg prøver å bite det i meg uten å kjefte for mye på ham.

 

Det skal nok mindre til før vi gravide reagerer på dumme småting, men jeg synes heller ikke du skal la deg hersje med. Si i fra på en pen måte at "Nå synes jeg du er urimelig". Hun kan ikke bare skylde på hormonene. Om hun hyler og skriker og griner, så la henne være i fred til utbruddet går over. Gi henne litt "space". Kanskje hun føler seg stygg og fet og utilpass med det som skjer med kroppen hennes. Fortell henne hvor høyt du elsker henne, og at hun er helt perfekt (selv om du innerst inne ønsker å drive de hersens demonene ut av henne). Og prøv å se frem til tiden da dere blir foreldre! Da kommer det en ny og gledelig tid for dere!

Jeg forstår at det ikke er lett å være mann heller, men trøst deg med at det går over en gang, og at hun forhåpentlig blir til sitt samme, gamle jeg igjen.

 

[Lapez]

Det blir nok bedre.

 

Hun lider nok av hormoner, dette kan jo vare lenge... desverre... men det kan også gå over når begge kjenner liv osv... for da er det liksom dere to å "barnet". det får dere liksom mer sammen igjen.

Vi hadde det også slik i starten, nå er jeg 5mnd på vei, og ting har lystnet får oss to Vi hadde heller ikke sex de første 5 mnd!! det har også lysnet nå hehe.

Vi har fått gnisten til bake å gleder oss veldig:D Håper det ordner seg fort:)