)-: Min dramatiske fødsel :-)

[Gjest]

Legger ut historien min her også jeg, for dere er de beste

 

Jaja da tenkte jeg at nå skal jeg ta meg litt tid til å skrive om min ganske så dramatiske fødsel.

Det er nemlig god terapi (ifølge legene her) å skrive om det man har opplevd. Og føler faktisk at jeg har litt overskudd akkurat nå, så lenge det varer…Også er det så utrolig bra at de har data med internett her på sykehuset så jeg kan bimme litt Men kommer nok ikke til å være så mye her for vil være hos jenta mi.

Jeg husker faktisk ikke alt som skjedde, men skal fortelle det jeg husker…er mulig at ikke alt kommer i riktig rekkefølge og sånn…men men.

 

Vel, det begynte i hvert fall morgenen 08.09.06 altså på fredagen. Jeg hadde hatt en god del kynnere i ca en uke, men jeg hadde vært på mange kontroller og det var ikke noe problem. Men jeg våknet i hvert fall opp, og hadde sinnsykt vondt i ryggen og hadde noe som kjentes ut som ekstremt sterke og litt annerledes kynnere. Ikke skjønte jeg at det faktisk var rier…eller det var vel mer at jeg ikke VILLE tro at det var rier. Jeg var jo bare 24+6 på vei!!! Så det kunne ikke være mulig. Derfor spurte jeg BIM-gjengen om råd, og det er jeg glad for at jeg gjorde :-)

Ringte jordmoren min og hun nærmest skrek: KOM DEG HIT SÅ FORT DU KAN!! Jeg fikk heldigvis tak i svigermor, for selvfølgelig var jeg alene hjemme akkurat denne dagen (typisk!). Men hun kom i en kjempefart og vi føk av gårde. På veien fikk jeg ringt mamma og kjæresten min. Ikke fikk vi pakket noen ting heller, men hadde jo ikke regnet med å føde heller da…

 

Vi ankom sykehuset og jeg ble lagt på en båre/trilleseng. Når jeg så båren fikk jeg et skikkelig latteranfall. Jeg synes at tanken på at JEG skulle ligge på en båre var SÅ komisk. Veldig god timing å få latterkrampe på da :-P Men tror nok at det var litt for overveldende for meg…Så ble jeg sjekket på alle mulige måter, men det var faktisk ikke mye de kunne gjøre for meg, for jeg hadde allerede 5,5 cm åpning!! Men legene diskuterte og diskuterte, og tok masse prøver av meg osv osv. Jeg husker faktisk ikke alt sånn nøyaktig, for jeg var litt ”borte borte” kan du si. Jeg tenkte bare på at jeg IKKE ville føde nå. Jeg skulle jo få nyttårsbarnet jo!! For lillegull hadde jo ikke stor sjanse for å overleve hvis hun ble født nå.?

 

Jeg prøvde hele tiden å spørre jordmor og lege om akkurat det, men de ville liksom ikke gi meg noe svar. Mamma og kjæresten min fikk ikke være i samme rom som meg :-( så jeg var passe urolig liksom. En jordmor prøvde å forklare meg at de måtte prøve å finne ut hvorfor fødselen var startet så tidelig, FØR de kunne gjøre noe. De måtte finne ut om jeg hadde infeksjoner osv, og om de evt måtte ta et haste-keisersnitt. Så overvåkningen og prøver fortsatte utover ettermiddagen, men i 18-tiden hadde de fortsatt ikke funnet ut noe særlig (?). De kalte meg et mysterium…

 

Men så fikk mamma og min kjære komme inn til meg i hvert fall. Jeg var satt på drypp for at de skulle stoppe riene, men de kom og gikk litt. De var ikke jevne i hvert fall. De fortalte meg også at det var ikke noe poeng i å gi oss en lungemodningssprøyte i og med at jeg ikke var OVER uke 25 og at det da trolig ville være liten hjelp i det. Synes det var litt rart for jeg var jo tross alt 24+6!! Men jeg mener, legene der vet jo best, så jeg var faktisk i trygge hender (noe jeg for øvrig alltid følte, og det skal legene og jordmødrene ha masse pluss pluss for!!) . Men kl. 19 ca kjente jeg noe veldig rart…Jeg skrek, for det var veldig ekkelt, kan liksom ikke helt forklare det. Men jordmor og lege ble tilkalt, og da de kom gikk vannet!!! Og da måtte jeg føde for lillegullet kom nærmest ut med vannet. Det gikk på et bittelite press, så var hun ute!

 

Ååå. Nå må jeg nesten gråte litt her…Hun er den nydeligste og mest perfekte bittelille babyen i denne verdenen. SÅ liten! De bittesmå hendene og føttene hennes…ganske tynn var hun og. Hun ble tatt fra meg med en gang, jeg fikk ikke holde henne litt engang :-( kan tro jeg gråt fælt da. Jeg visste jo ikke om hun kom til å overleve de neste minuttene engang, og tanken på at jeg kanskje ikke skulle få holde datteren min i armene mens hun levde var heeelt uutholdelig! De verst minuttene i mitt liv!

Mamma og kjæresten prøvde å trøste så godt de kunne, men de gråt de også. Det var helt forferdelig. Jeg ville bare holde lille jenta mi!! Men mest av alt ville jeg at hun skulle komme tilbake til magen min og være der til nyttårsaften…*snufs*

Etter en liten stund kom legen inn og sa at veslejenta vår levde! Det var veldig kritisk, men hun hadde gode utsikter til å klare seg. Hun ble lagt i respirator og kuvøse, og fikk et sånt surstoff som holde lungene/luftveiene åpne…Husker ikke helt hva det heter nå. Det var fortsatt litt tidelig, men foreløpig var det lite komplikasjoner i forhold til hva som var vanlig for babyer født på samme tid i svangerskapet. Da ble jeg ganske lettet kan du si :-D

 

Etter et par timer (som føltes som fem år…) fikk vi komme inn å se jenta vår…*får tårer i øynene nå* . Hun var så liten, men så utrolig vakker!!!! At det er mulig!!! Hun veide bare 715 gram og var 33 cm lang. Lille gullet mitt!

Så fikk vi lov til å ta på henne…Jeg tok hånden min bort til hennes, og så grep hun fingeren min!!! Den følelsen jeg fikk da er bare helt ubeskrivelig! Jeg elsker den lille jenta så høyt som det er mulig, og kanskje enda høyere…Men det er en fortvilet følelse å vite at det ikke er mer du kan gjøre enn å håpe…håpe at alt ordner seg og at hun får vokse opp som andre barn. Håpe at jeg snart får holde henne, kose med henne, mate henne…

 

Mamma og kjæresten min har vært fantastiske, og det har for øvrig resten av familien også. Legene og jordmødrene var også utrolige. Vi (jeg og kjæresten) bor nå på sykehuset og får all hjelp vi trenger. Kjæresten får ikke bli lenger enn til torsdag, men han får likevel være her hele dagen. Vi har fått et ok rom som vi bor i og et flott fellesrom med datamaskiner, bibliotek osv! Jeg sitter inne med lille Nora Sofie nesten hele dagen (bortsett fra når jeg blir tvunget til å spise og hvile). Sitter å ser på henne, for henne kan jeg aldri få nok av. Lille jenta mi. Bittelille jenta mi… så ufattelig nydelig…Men får så vondt av å se alle de skumle ledningene som er festet på henne :-( lillevennen skulle heller vært i magen til mamman sin. Føler liksom at det er litt min skyld at hun kom for tidlig, for det er jo det…men jeg kunne jo ikke gjøre stort heller, så prøver å ikke ha for dårlig samvittighet.

 

Vi har også fått samtale med en sykehusprest og en krise-psykolog, og det har vært til stor hjelp for oss.

Vi må nok bli på sykehuset i minst 3-4 mnd, med mindre vi er veldig heldige. Det blir rart og måtte tilbringe så mye tid her, men det er så absolutt verdt det så lenge det går bra med nurket vårt.

Akkurat nå har jeg en sterk følelse av at dette kommer til å gå bra. Legene har også stor tro på det. Det er noen tøffe dager, uker og måneder foran oss uansett… Men som sagt, alt vi kan gjøre er å håpe. Jeg håper at dere kanskje kan fortsette å sende gode tanker til lillegullet vårt. Jeg vet at det hjelper med hver tanke som blir sendt!

 

Hyggelig at du tok deg tid til å lese dette lange innlegget mitt, som kanskje ble litt rotete skrevet, men jeg får unnskylde med at jeg ikke er helt i mitt ”ess” for tiden…

 

Jeg vil også få si TUSEN TUSEN TAKK til alle dere herlige bim-jenter!! Dere er bare helt utrolige. Jeg har fått lest alle hilsenene dere har skrevet, og jeg blir jo så rørt! Dere er en fantastisk gjeng! Jeg er så takknemmelig for at jeg har dere.

 

Klemmer fra

 

 

 

 

[Vibeke&gullguttene:)]

Hei jenta mi:) Må bare si hvor utrolig sterk og tøff jeg synes du er;) Skjønner hvor lille jenta di har fått sin styrke fra... Tøft at du klarer å dele dette med oss allerede nå... Kunne så innmari ønske det var noe jeg kunne jgøre for deg..Men skal krysse alt jeg har av fingre og tær og tenke masse varme tanker om dere. Er kjemp stolt av deg selv om jeg egentlig ikke kjenner deg da... Håper virkelig alt ordner seg for dere alle.

Og gratulerer med superjenta;)

Masse støttene klemmer fra oss<3

[Gjest]

Hei. Vil bare ønske deg lykke lykke til med alt. Du er ei utrolig sterk jente virker det som, og jeg krysser alt jeg har av fingre og tær på at alt skal bli bra. Gratulerer med godjenta.

 

Mvh

[Victorials]

Huff, måtte gråte litt her jeg sitter....

Dette var ikke godt å høre, men det er jo kjempebra at legene er optimistiske!!...

 

Men allikevel, gratulerer så utrolig mye med jenta de! Tenk at du har blitt mamma!

 

 

Masse lykke til fremover, håper alt ordner seg for dere!!

 

Klem

[Gjest]

Fikk litt tårer i øynene selv.. Hold deg med veslejenta di, jeg både tror og håper at dette går bra

[Gjest]

Jeg gråter en skvett her jeg sitter jeg.. Så utrolig trist, men samtidig så utrolig flott!

Jeg håper og tror at veslejenta klarer seg helt fint og vokser opp til og bli en like sterk kvinne som mammaen sin=)

 

Lykke til videre, skal tenke masse på dere!

 

Mange klemmer fra

[~hope~ i 7.himmel]

Tror alle som leser dette må gråte en skvett,her triller værtfall tårene,så vi sjønner nok alle sammen dine tårer.kjempe godt å høre at det gikk såpass bra trossalt.syns du er utrolig sterk!skal tenke på dere og alle lykke ønskninger sendes til dere:o)

 

lykke til så mye-å husk alle som tenker på dere!

 

*klemmer*

[Mamsen86]

Hej vennen!

 

Så at din kjære var innom MSN i dag, men rakk dessverre ikke å be han hilse!! Huff, har tenkt så utrolig masse på deg Helene!! Godt at du fikk skrevet et innlegg her, har vært kjempe bekymret.. Og så uuutrolig deilig å få høre at alt står så bra til, så bra som mulig i en slik situasjon!

Jeg gleder meg til å få se masse, masse bilder av den lille fighteren deres!! Hun er sikkert kjempe nydelig!!!!

 

Ta vare på deg selv også nå da, snuppa! Tenker masse på dere alle tre, og lille Nora Sofie er i bønnene mine her!

 

Mange, mange klemmer fra Hege!

 

 

[Mamsen86]

*Dumme Meg*

 

Glemte jo helt å gratulere deg med det lille mirakelet ditt!!! :)

[♥kinemor19og lille oliver]

nå fikk jeg tårer i øynene..

 

høres ut som ei veldig sterk jente du har fått..

det går nok bra..

 

lykke til!

dette klarer dere!!

 

 

[Lisa & lille Noah<3]

Hei:)

 

Jeg fikk også mitt barn for tidlig. Noah ble født 6 uker før tiden,det er ikke så mye som deg,men jeg vet hvordan du har det..

 

Når vi var på sykehuset var det 3 barn som ble skrevet ut,og alle 3 var født i uke 24:)

Det var også flere barn der som var født så tidlig som din men som var på bedringens vei og snart skulle få reise hjem:)

 

de er så små og skjøre,men sterkere enn hva vi tror.

Hun kommer til og bli stor og fin,bare ta tiden til hjelp.

Neste sommer er dere nok ute på trilletur og koser dere:)

 

Håper du og kjæresten din har det bra.

Hvil masse,det trenger dere. Det er veldig slitsomt og være på sykehuset.

Sett dere også inn i alle rettighetene deres så slipper dere og bli lurt.

Trygdekontoret er sleipe.

 

Ønsker dere masse lykke til og tenker på den sterke jenta di:)

Nydelig navn har hun også fått..

 

Klem til dere.

 

 

[Gjest]

Fikk tårer i øynene jeg også.

 

Bra det ser lyst ut for den lille sterke jenten din :-).

Og gratulerer så kjempe mye!!!!!!!

[Storebror til to :)]

Så sitter jeg her å syttrer da ) hehe....

Bare en liten tåre. Var litt rørende å lese.

Du er så tøff... Ønsker dere lykke til og håper alt går bra. )

 

Shempe kos

[Gjest]

Hei du.

 

Jeg holder til vanlig ikke så mye hus på ung&gravid selvom jeg ikke er så gammel da...snart 23:-) men alikevel, måtte jo nesten stoppe og svare på ditt svært rørende innlegg!

Til og være så ung så virker du veldig voksen, sterk og skriver på en fin måte.

Kjente en tåre trille når jeg leste innlegget ditt...det er trist at jenta di ikke fikk bli lengre i magen , men alikevel så er det jo helt fantastisk hvor dyktige legene er nå, at de klarer og redde slike små barn! det er faktisk mange barn født i uke 25 som blir helt friske, og det har jeg en sterk tro på at din lille jente også vil bli, hun virker som en "fighter" .

 

Vet egentlig ikke hva mer jeg skal si....kommer nok til og lese innlegga dine her fremover (til jeg føder om 5uker da!hehe) ...for og høre hvordan det går med dere!

 

masse MASSE lykke til, dette går nok kjempe bra skal du se!:-)

 

[Gjest]

Hei alle sammen! TUSEN TUSEN takk for all støtte! jeg kan ikke få sagt det nok hvor takknemlig jeg er som har dere Jeg blir jo så rørt! Akkurat nå sitte kjæresten min inne hos lillegullet og jeg har fått en halvtime som jeg kan bruke her. Selv om jeg helst vil sitte hos Nora hele tiden, så er det jo bra å få litt avlastning og gjøre noe helt annet...glemme alt det triste for en liten stund. Som jeg har skrevet før så ser det ganske lyst ut nå, og det er jeg så ubeskrivelig glad for!!! men samtidig å sitte å vite at det kan skje fæle ting NÅR som helst er ganske så skummelt og hemmende...MEN vi prøver å holde motet oppe og tenke positivt! Alt jeg vil er at Nora Sofie skal få et godt liv, og om det betyr masse ekstra arbeid, så gjør det meg ingenting!

I ettermiddag skal svigermor og svigerfar få se henne, og det gleder de seg masse til. De er veldig strenge på besøk her, men det er bare for Noras sikkerhet.

 

Men igjen TUSEN TAKK dere! Dere er bare heeelt herlige... Og for de som skal på BIM-treff i dag: kose dere masse! Jeg lover å ta med meg tulla mi en gang i fremtiden

 

Klemmer fra Helene og Nora Sofie

[Gjest]

gråter og gråter jeg nå, gratulerer så mye med den lille prinsessen...stooor klem fra meg, skal tenke på dere

[Annette m/jenteengel & Sander]

Sitter her med øynene fulle av tårer nå. Rørende historie! Jeg er bare på besøk i dette forumet, for jeg har "fulgt med" på historien deres. Ganske så sterk opplevelse.

 

Jeg opplevde selv fødsel altfor tidlig, 21 fullgåtte uker, nå i romjulen. Da var det jo ikke håp for veslejenta vår, så det har vært en utrolig tung sorgprosess i ettertid.

 

Er gravid igjen nå, i uke 32, så nå går det bra! Veslejenta vår er med oss i hjertene våre, og skal bli storesøster!

 

Ønsker dere alt godt, og krysser fingre og tær og alt jeg har for at gojenta deres klarer seg gjennom dette. Ta en dag av gangen! Hun er nok ei sterk lita jente!

 

Klemmer fra

[Gjest]

hei lille vennen min!! så fin fødselshistoruen din ble! som du vet så både gråter og ler jeg for dere hver dag! Når jeg fikk se bildet av gullungen deres ble jeg så rørt. hun er virkelig NYDELIG!!

 

men tenker masse masse på dere, og gleder meg til å se deg og lille nora sofie snart!!

 

mange klemmer fra meg!

[Jente89 ♥]

 

Gratulerer så mye med bittelille Nora Sofie..

Fikk tårer i øynene da jeg leste her nå..

Kom til å tenke på min fødsel og hvordan jeg følte di første minuttene,

åhh den følelsen er så fantastisk.. det er helt utroli..

 

Håper dere har det bra på sykehuset å at dere kommer hjem til jul

Mange klemmer fra

[♥bebi♥]

Hei du.. jeg er like gammel som deg, og jeg er 24+3! jeg har egentlig ikke ord,jeg nå..

Jeg håper at alt går bra for deg og bittelille jenta:)

jeg sender dere varme tanker:)

 

 

[forvirret...]

Gratulerer så masse med den lille jenta deres!! Synes du er knall tøff.. sender maaaaaaange varme hilsner herfra, å håper og krysser alt jeg har for at alt skal gå bra!!

 

MASSE LYKKE TIL!!!

[NEI-TIL-LAKEN]

gratulere med lille Nora! Krysser fingrer og tær for at at alt skal gå bra med henne!!Må framtiden bli lys og vakker for dere alle!!

Lykke til!

[Gjest]

Hei 87_jenta og bittelille Nora!!

 

Jeg felte noen tårer når jeg leste historien din jeg også, som mange andre.. Jeg kan ikke si at jeg skjønner hvordan du har det, for jeg har aldri opplevd noe lignene. Men jeg kan skjønne at du har det tøft !! Jeg håper virkelig det går bra med dere begge!

 

Også vil jeg si at jeg syns du er vanvittig tøff som orker og skrive om dette allerede nå

 

Lykke til med alt!!

 

Klem fra

[Gjest]

Dytter dette opp siden fortsettelsen kom!

[<3 Felicia og Jonathan <3]

må bare si at da jeg leste dette strømmet tårene!! sender det lille nurket ditt mange gode tanker. så utrolig fint skrevet. hun er heldig som har en mor som deg. lykke til videre til dere. klem