Ikke fødselsangst, men sosialangst.. Værsåsnill svar!!

[en liten i magen]

Hvordan opplever dere sosialangst, er det flere enn meg som ser på det som et sinnsykt nederlag hvis det er en situasjon en rett og slett ikke takler? Jeg skulle på kurs i dag med jobben, måtte gå etter en time, flaut, pinlig, irriterende osv!! Tror ikke de skjønte det, kom med en teit unnskyldning! Er litt ny i dette her, har vel hatt det i ca et halvt år, men har jobba mye med meg selv, så nå går hverdagen helt fint, helt til i dag! Er så redd å falle tilbake der jeg var når jeg ikke takla butikker, selskaper osv, er det slik det fungerer?? Vet ikke så mye om dette jeg? Nesten ingen som vet jeg sliter med dette! Please svar meg her!!

[Heidi m beibi=)05.12. <3 <3]

Det beste du kan gjøre for deg selv er å gradvis tilnærme deg de stedene som skremmer deg. Ikke overdriv, men en sakte tilnærming.. PÅ denne måten oppdager du at du faktisk overlever de tingene som skremmer deg. Og for hver gang du overlever dem så skjønner du at det egentlig ikke er noe å være redd for! Og da føler du at du mestrer det du står ovenfor. Sosial angst er skikkelig skremmende, og hvis du kjenner at du får et anfall så hjelper deg også å tenke: Okei, nå kommer anfallet. Det er helt greit. Ingen ser at jeg har et anfall nå. Det skal få komme, og det skal også få gå. SÅ kjenner du at det slipper taket sakte men sikkert. Og når det gikk over er det deilig å tenke på at du overlevde det og at du mestret situasjonen du står i. Selv om det ofte føles ut som man kan dø, besvime, falle etc så er det i ytterst få tilfeller det skjer!!! Så for hver gang du "bevise" for deg selv at du faktisk ikke faller om, så vil du gradvis kurere deg selv.

 

Noen leger skriver ut medisiner mot sosial angst/panikk angst. Dette er gjerne benzodiazepiner som sobril, vival m m. Disse anbefaler jeg deg å holde deg langt unna. De er veldig vanedannende og kan bli et nytt problem i livet ditt. Jeg er utplassert ved en avrusningsklinikk og jeg ser hver dag hvor avhengig folk blir av disse tablettene.

 

Av og til må man bare gå, fordi det blir for "gale". Men en sakte tilnærming anbefaler jeg, og for all del ikke mur deg inn hjemme! =)

 

Lykke til!

[studine3]

Har selv sosialangst og det er av og til at det tar mer overhånd enn andre, men det er greit å tenke at hver gang er ulik den andre, og at noen ganger er man mer mottagelig enn andre ganger. er man feks trøtt, har mange tanker osv. så kan et anfall komme pga det ekstra presset man befinner seg i som du på kurset. det er helt greit å gå fra kurset, DERSom du ikke av den grunn tror at neste gang blir det likt, finn ut din egen dagsform osv så er det lettere å forutse.

har selv hatt enorm god effekt av TFT- tanke felt terapi. det er en "dunke" teknikk som en kan lære seg av noen som har utdanning. Søk på tft på internett så kan du lese om det om ikke annet.

Lykke til. og godta deg selv som den personen du er. Er du gravid, så kan det jo ha litt årsak i de hormonelle forandringene.

Du er blant mange som sliter med sosangst!

Hilsen meg;)