Strippet og infeksjon under fødsel! samme som skravle

[Gjest]

Sist sv.skap ble jeg strippet på sykehuset av en fødselslege. De er litt mere hardhendte og går grundigere til verks enn jm. Jeg hadde 3 cm åpning da hun strippet og hadde ikke hatt en eneste rie.

 

Da jeg kom hjem følte jeg meg litt guffen, men siden jeg hadde begynnende sv.skapsforgiftning så tenkte jeg at det var normalt.

 

På morgnen etterpå kjente jeg ikke noe liv, utover dagen ble formen verre, men hverken rier eller vondter kom. Jeg ringte føden for å avtale sparketest og fikk time kl 17.

 

Gubben kom hjem og vi grillet, jeg hadde vondt i håret og huden husker jeg. Kunne ikke skjønne hvorfor det gjorde vondt.

 

Da tiden nærmet seg dro vi på føden, jeg var veldig utilpass. På føden ble jeg lagt i ctg maskin, pulsen til babyen var ikke helt god og det var ingen spark. Jm sa at det ikke var en eneste rie heller (det kjente jeg jo selv). Plutselig med et splasj, gikk vannet. Jm hjalp meg av med klærne og sjekket åpning 4cm. Samtidig tok hun feberen for jeg var varm, 39,2 grader. Da var det rett på føden inn med antibiotika, babyen var ute etter 4 timer og ble sendt på et annet sykehus for behandling. Også babyen var syk.

 

Det viste seg at jeg hadde fått streptokokk -b infeksjon. Jeg ble raskt bra, men babyen var på sykehus i nærmere 2 uker. Alt endte bra til slutt, men jeg skal aldri la meg strippes, eller rotes oppi før fødsel igjen. Det er en flott måte å få ført streptokokkene inn i livmoren.

 

Så for å hindre infeksjon denne gangen så lar jeg tingene få være i fred.

[mamma til 2 skjønne]

hei hei

 

det har j faktisk tenkt på,at det kanskje kan skje...derfor skal forhåpnetligvis alt gå sin naturlige gang her,sånn som sist!

 

men takk for informasjonen,nå er j sikekr på at j ikek skal la meg strippes:)

[Gjest]

kan jo hende det kan være greit å la ting være ja....

[yr<3 med 2 gutter!]

Hmmmm.. Nå ble jeg jammen "mistenkelig" (må bare sitere en venn av min svigerfamilie)...

 

Vi kom endelig hjem fra sykehuset på lørdag, fødte lørdagen før det igjen (02.09.). Test av vaginalsekret da jeg var 36 +1 viste at jeg var gbs-positiv. Fødselen startet med vannavgang fredag morgen, men vår lille skatt så ikke dagens lys før 1245 lørdag. Viste ingen tegn forr at han ikke hadde det så bra før helt på slutten av fødselen, og da var både jeg og livmora mi dyktig slitne etter en lang tørn. Dermed endte det med klipp, klipp og vakum. Da han klasket på magen min var han helt blå og pustet ikke, så navlestrengen ble klippet og ut bar det med han i ei rasende fart. Hans apgarscore på stusslige 3 umiddelbart etter fødselen beskriver vel det meste. Skatten min er imidlertid en skikkelig tøffing, har livsvilje av de sjeldne og kom seg utrolig raskt. (Det har de stolte foreldre fått fortalt flere ganger fra leger og sykepleiere vi har hatt med å gjøre.) Pusteproblemene forsvant fort og han ble koblet fra maskineriet senere lørdag kveld. Måtte imidlertid ha antibiotika behandling i ei uke, og ble derfor ikke utskrevet fra spedbarnsavdelinga før nå lørdag.

 

Vel, for å komme til poenget; da jeg var til kontroll hos fødselslegen jeg har gått til hele svangerskapet tirsdag den uka jeg fødte, var hun "oppi der" og kjente. Forsøkte å nappe litt i hinnene for å se om det kunne få litt fortgang i sakene, slik at jeg slapp å komme inn påfølgende mandag for igangsetting. Nå slapp jeg jo det da, men...? Kanskje hadde det vært det beste likevel, hadde sikkert ikke vært noen smertefri opplevelse det heller, men dog... Hadde kanskje tatt kortere tid enn de stive 33 timene det faktisk tok, og kanskje hadde lilleknerten sluppet litt lettere ut i verden? Vel, hvem vet, men man kan jo saktens lure.

[Gjest]

hmm jeg synes det er så rart at så mange blir strippet, for når det der infeksjonsfare så skal vistnok sjekk oppi der begrenses.

[yr<3 med 2 gutter!]

Tydeligvis en del leger som har sans for stripping.... (huff, dårlig humor, men kunne ikke dy meg.. Koster på meg å være litt ovenpå nå, når gullet ligger i vogga i stua og sover.) Har du født forresten?

[Gjest]

nei, sitter og ruger fortsatt....håper jeg slipper antibiotika denne gangen.....var kjipt å være så lenge på sykehuset sist, samt at babyene utvikler seg vist senere etterr en antibiotika kur....

[yr<3 med 2 gutter!]

Hmh? Vel, det vil jo vise seg etterhvert. Knerten vår fikk allefall mye skryt på sykehuset (neida, ikke stolt hønemor i det hele tatt...) - han er allerede utrolig sterk! Løfter hodet - litt Tittentei, men dog - og sparker seg fram (blir vel helst bakover) etter stellebordet. Fikk sjekka hørselen, rutine på vårt sykehus etter den typen antibiotika, og alt funka 100%. Skal tilbake på kontroll med fysioterapi etter 3 mnd. Får håpe det går greit videre framover, merker at vi er litt ekstra på tuppa, kanskje - er ekstremt obs på evt tegn på infeksjon... Foreløbig bare hurra! Det som vi nok har merket best etter antibiotikakuren hans er urin og avføring. - Noen og enhver kan j obli noe frynsete i magen av å gå på antibiotika, og det kan jeg skrive under på at det gjaldt denne lille kroppen på knappe 4 kilo også. - Snakk om sprutbæsj! Huff! Og urinen lukta amoniakk. Huff igjen! Stakkars gutten min, men nå er det heldigvis over. (Bank i bordet!)

 

Lykke til med ruginga videre! Snart må vel også din kylling begynne å hakke på skallet... C",