Flere som har det som meg??

[ida-81]

Hei! Jeg og min mann har prøvd og bli gravid i 3 år nå,uten og lykkes...

Om 15 dager skal vi til parsamtale ang.prøverør ,ved sykehuset i tromsø. Jeg sliter med vanskelige tanker..Jeg syns det er så urettferdig at noen må slite sånn for å få barn!!! I natt lå jeg og tengte at det erjo kjempesynd i mannen min som er gift med ei som ikke kan gi han barn..føler meg helt forferdelig...

Vet noen hvor lang tid det tar fra parsamtalen til behandling begynner?

[elly belly]

Hei

 

Jeg har full forståelse for at du kan slite med tanker om at du ikke kan gi mannen din barn på naturlig vis og klart det kan føles som et nederlag. Og klart det føles urettferdig at dere må ha hjelp med å få barn. Jeg tror alle her inne har tenkt de tankene på ett eller annet tidspunkt. Men realiteten er at 1 av 7 par sliter med å bli gravide selv og HELDIGVIS finnes det hjelp for de aller, aller fleste. ) Og det er ikke noe å skamme seg over at man trenger medisinsk hjelp til å få det man ønsker seg aller mest her i verden. Ved at du snakker åpent om det til andre vil du få masse støtte og faktisk noen betroelser også, samt at det vil lette hjertet ditt. Du skal vite du/dere ikke er alene!

 

Hos meg gikk det slag i slag etter parsamtalen. Det gikk mye fortere enn forventet. ) Lykke til.

[Tullemor1 & Gullemitt :-)]

Hei... ja kjenner meg igjen i det du skriver..

Men vi må ikke tenke sånn, og de vil heller ikke at vi skal gjøre det.

Min kjære har 2 gutter fra før, med ei som ble gravid bare hun så ei gutta truse. Så jeg har kjent den du snakker om mange ganger.

Men som min kjære sier, dette skal jeg ikke tenke på, vi skal gjøre alt som er mulig for at jeg skal kunne bli mamma.. koste hva det koste vil..

 

Så da håper jeg nå bare at vi lykkes når vi nå skal i gang i danmark.. starter spraye nå den 29 sept..

 

Ønsker deg lykke til videre og jeg håper du en dag sitter med en spire..

 

[Sitronelle]

Hei du,

 

Ikke tenk slik!! Forstår det så godt for har vært igjennom slike perioder selv. Samboer og jeg prøvde også i over 3 år, da vi endelig ble utredet. Folk rundt meg gav meg råd om det ene etter det andre uten at det hjalp, og begynte av og til å lure på livsstilen min...Men den er jo sunn og fin...Så da utredningen kom fikk jeg vite til slutt at mine eggledere er tette/skadet. Dette mest sannsynlig pga en infeksjon jeg kan ha hatt som liten (uten at du har merket den en gang). Det var deilig å få den bekreftelsen! Nå er jeg blitt gravid etter første førsøk og det klaffet det..Ikke noe i veien med meg, bortsett fra at lederen som skal føre egget fra a til å ikke funker...Med litt hjelp over det hinderet gikk det greit. Nå er det ikke sikkert det er det som du sliter med, kan hende er det mannens sædceller også eller noe annet? Uansett hva, så er det også veldig normalt! Husk at 1 av 6 tar prøverør! Det er mange det! Men det er mange som ikke prater om det, derfor kan det av og til virke som det bare er deg!

 

Gled deg til utredningen! Snart er det din tur til å bli mor!!

[Mia_I]

Heisann!

 

Skjønner godt hva du tenker på, men tror ikke du trenger å bekymre deg!

Hos oss er det han som er "problemet", og jeg synes jo ikke synd på meg selv av den grunn. Slikt kan man jo ikke vite - og det er jo ingens feil at det har blitt sånn!

Det er selvfølgelig tungt med disse forsøkene, men slik er det nå bare.. skal det blir barn, må vi gjennomd et - det har vi vel bare innsett.