flere som tenker på adopsjon??

[Gøril og Jesper :)]

Jeg har i den siste tiden blitt mer og mer sikker på at vi ikke kommer til å klare dette på egen hånd (noe jeg ikke skjønner helt hvorfor man tenker, vi har jo så gode odds egentlig).

 

Disse forsøkene tar på sånn psykisk for min del, det er ikke sjelden jeg legger meg i seng og gråter i mitt stille sinn for at vi ikke har barn. Mannen min er heldigvis mer optimistisk enn meg, han tror vi kommer til å klare det selv, men det er jeg neimen ikke sikker på..

 

Jeg blir helt tullete av de hormonene man må prakke i seg. Og jeg vet at jeg ikke klarer så mange flere forsøk nå. Jeg sliter veldig med tanken på å mislykkes gang på gang.. Jeg har aldri vært gravid i mitt liv, så lurer på om kroppen min ikke er mottagelig for en graviditet.. Synes det er rart jeg. Har hatt andre kjærester, og ikke brukt prevansjon, men har aldri vært gravid.. (er jo glad for at det ikke har blitt noe baby ut det, for det hadde i såfall ikke vært planlagt, og ikke med verdens fineste og beste mann).

 

Så nå i det siste har jeg tenkt tanken på adopsjon, og lest masse på fub sine sider om det.. Blir mer og mer innstilt på at jeg vil det. Det er en bedre ventetid det, og vite atdet er et barn der ute som trenger deg, enn å vente og vente på en graviditet som uteblir..

 

Flere som deler disse tankene?

[Gøril og Jesper :)]

ingen???

[*sommer*]

Hei Gøril

Jeg er ikke helt i samme situasjon som deg, men det var faktisk min samboer som sa at han kanskje ville adoptere et barn. Vi skal i gang med IVF før jul, men han ønsket seg både "egne" og adopterte barn og det er jo koslig.

 

Synes det å adoptere er kjempe fint, tenk på alle barna som trenger foreldre som kan gi de masse kjærlighet, trygghet og en bra oppvekst.

 

Det er jo en lang prosess å gå igjennom, men jeg er sikker på at det er verdt det.

 

Lykke til videre :-)

[nusse 77]

har tenkt litt på det ,men samboeren min er litt mere skeptisk..

han vil helst at vi skal prøve og få et eget barn,men til syvende og sist bestemmer jeg..

har ofte vært inne på sider for adopsjon,og hvis vi ikke lykkes etter maange prøveganger,skal jeg adoptere..:-))))

klem

[minni`79 og gogutten]

Jeg og min mann er vedlig positive til adopsjon begge to. Vi synes det er en flottt mulighet til å få barn.....Man blir jo helt sikkert like glad i de barna og man vil jo helt sikkert føle at det er sitt barn. Alle som adopterer sier jo at med en gang de får barnet i armene så føles det så rett og man får en ekte morsfølelse. Dette tror jeg på!!!

 

Vi er innstilt på å gå gjennom en del forsøk før vi adopterer. Vet jo ikke hvor mange jeg orker, men er innstilt på å gi det noen sjanser. Men hvis det mot formodning ikke skulle være mulig så er adpoptivbarnet mer enn velkommen til oss!!

[Marit73]

Jeg tenker mye på det og har mest lyst til det, men min kjære vil ikke før vi har prøvd å få egne barn.

Når skal du til med neste forsøk da?

[Mia_I]

Jeg synes nok det er mer enn nok med "en ting av gangen". Akkurat nå konsentrerer vi oss om forsøkene - og håperd et går bra. Ruger fosrattt, og har to forsøk igjen...

Men - viol jo gjerne ha barn. Så hvis sykehuset ikke kan hjelpe oss, må vi tenke på adopsjon. Men jeg tror det er en modningsprosess - det er ikke så lett å forsone seg med at man ikke kan få sine egne.

 

Tror faktisk kanskje det kan bli lettere å vurdere adopsjon hvis vi klarer å få et biologisk barn først - er definitivt fristende å slippe hormoner og inngrep og hele det kjøret, men likevel få et barn man kan være glad i.

 

Så håper veldig på et biologisk først...