September: Vi har fått en skjønn gutt!

[Rokko*04.09*]

Svangerskapets lange ventetid er endelig over, nå koser vi oss hjemme med vår nyfødte lille prins. Og det er sånn stas! Et nydelig, varmt, lite nurk, som gjerne vil ha pupp hele tiden, og stort sett sover mellom måltidene! Gled dere, jenter! Her følger beretningen om min fullstendig ukompliserte fødsel:

 

Gutten ble født på termin mandag 4. september. Jeg hadde gått hele søndagen med smårier - uregelmessige, men sterke nok til at jeg skjønte at noe var på gang. Jeg hadde fortsatt litt rier da jeg la meg søndag kveld, men tenkte at jeg fikk forsøke å få meg så mye hvile som mulig.

 

Etter bare én times søvn sto jeg opp kl 01, det var for vondt å ligge ned i senga lenger. Riene kom etterhvert tettere, og da det var 4-5 minutter mellom hver, vekket jeg mannen min. Riene holdt seg stabile, så vi brukte god tid, og kom oss ikke av gårde til sykehuset før klokken var over 4. Jeg syns allerede at riene var skikkelig vonde. I mitt stille sinn syntes jeg det hele tok vel lang tid - min forrige fødsel var raskt unnagjort, og jeg kunne ikke huske at jeg hadde så vonde rier så tidlig i fødselen.

 

Ettersom vi skulle føde i utlandet, var jeg rimelig spent på hvordan fødetilbudet var. På sykehuset fikk vi først konstatert 4 cm åpning, og ble deretter tildelt et trangt rom hvor vi skulle utholde resten av åpningstiden. Jeg var allerede forberedt på at det neppe ble noe smertestillende medikamenter på meg, men var skuffet over fasilitetene for øvrig. Ingen god stol å sitte i, og man kunne heller ikke heve hodeenden på den harde sengen slik at man kunne sitte der med støtte i ryggen. Det var med andre ord vanskelig å finne noen behagelige stillinger. Men CTG-registreringen viste at alt var vel med lillebabyen, og det var jo det viktigste.

 

Ca 3 timer senere, mye banning og etter å ha forsøkt en god del forskjellige stillinger, var riene fremdeles 60 sekunder lange og kom med 4-5 minutters mellomrom. Jeg begynte å miste motet - etter rieaktiviteten å dømme skulle det fortsatt være lenge igjen, og smertene begynte å bli uutholdelige. Jeg visste de brukte morfin som smertelindring på sykehuset, og forlangte nå at de måtte gi meg "alt de hadde", ettersom dette ikke var til å holde ut.

 

Til min store lettelse var det da nesten full åpning, og jeg kunne overføres til et annet rom og opp i fødestol. Så gikk vannet, og på fire heftige pressrier var den lille gutten ute. For en lettelse! Han var lyseblå over det hele, men sterk og fin og skrek med en gang, og jeg fikk ham opp på brystet til meg. For en ubeskrivelig følelse! Lillegutt fikk raskt farge i kinnene, og fant selv puppen etter en liten stund. Vitale mål: 3650 g og 52,5 cm.

 

Jeg var så ubeskrivelig lettet fordi fødselen var overstått og alt var gått så bra. Så frisk og fin gutt, og ingen problemer med meg heller. Ammingen gikk også fint, etter 1,5 døgn kom melken, og jeg har klart å unngå altfor såre brystknopper.

 

Så et par råd helt til sist: gjør så godt dere kan for å unngå såre brystknopper, det er virkelig helt forferdelig og kan hemme ammingen nokså mye. Denne gangen brukte jeg Purelan salve etter hver amming, og engang brystinnlegg og albueskjell for å holde bh'en litt på avstand. Og personalet på sykehuset hjelper dere med riktig teknikk, bruk dem masse! Og husk for all del å ta med mat og drikke i sykehusbaggen! Det hadde jeg glemt, jeg var skikkelig sulten under hele fødselen.

[belli72]

Gratulerer! Kos deg med den lille skjønne!!!

[yr<3 med 2 gutter!]

Gratulerer - er det ikke herlig!?

[Linda - mor til to!]

Gratulerer så mye med ny verdensborger!!

[PinkBaby♡]

Gratulerer så mye og takk for tipsene