Gå til innhold

Vil Beholde barnet.


shorty87

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Kjæresten min ville heller ikke ha barnet i begynnelsen - men nå gleder han seg som en ..jajegvetikkehvasomglredersegjeg?! Uansett. Jeg er tre år yngre enn deg, ble gravid etter at jeg hadde vært syk - hadde ikke peil på hva jeg skulle gjøre.. Etter mye om og men fant jeg ut at jeg ville beholde - det var mitt valg som han måtte føye seg etter. Jeg tror egentlig ikke han var MOT det i utgangspunktet, han var bare fryktelig usikker. Jeg er nå i uke 20 og vi kjenner på vesla som sparker. Han satt med tårer i øynene på ultralyden, det var vel da det ordentlig gikk opp for han. Og hver kveld avslutter han med "..elsker deg også, Hannah" (Hannah er babyen) og kysser magen min..

 

Jeg vet det ble rotete.. Men hvis du vil beholde barnet - så gjør det. Ikke la det bli kjæresten din som bestemmer dette for deg. Jeg kjenner flere jenter som har gjort det samme, og de har det vondt fordi de ikke fikk velge det selv følte de..

 

Bare husk å tenk nøye gjennom hva du gjør.. Det vil påvirke livet ditt i stor grad på den ene eller den andre måten, uansett hvilket valg du tar..

hei...

veit du har et vanskellig valg foran deg. men det er kun deg selv som vet hva du skal gjøre,det er vanskeli å gi deg råd mot sånt men.

jeg har selv tatt abort for noen år siden.

jeg trodde selv at det var den beste løsningen for meg selv akkurat da. vet ikke idag om det var det eller ikke.

idag klarer jeg ikke å beholde "barnet" for hver gang jeg blir garvid,har mistet 4 ganger etter den aborten.

tenkte først at dette var staffen for det jeg gjode,men det er vell ikke derfor.

det er blitt sånn at jag tenker hver dag på den lille,om hvordan den ville sett ut,hvordan live mitt hadde vært o,s,v

 

vell lykke til med valget ditt

Jeg stod over det samme vanskelige valget som du gjør nå for noen år siden. Faren hadde bestemt seg, han ville ikke ha barnet og han mente det ikke passet.

 

Jeg valgte likevel å beholde barnet med hjelp i fra legen. Hun hadde også samtale med faren for å forklare hanting... Vet ikke helt om det hjalp med en gang. Etter en stund overtalte han meg til å bestille timetil abort, noe jeg gjorde. Kvelden før inngrepet ombestemte vi oss begge og jeg beholdt barnet. Den som gråt da barnet ble født var han, han har siden forgudet datteren sin og har sagt i ettertid at han ikke ville være henne foruten. Forholdet vårt gikk forholdsvis fort over etter at barnet kom, men jeg har klart meg fint alene.

 

Det hender at fedrene får litt panikk når de kommer i en slik situasjon der han må gi "slipp" på sin frihet. Men etter en stund får de tenkt seg om. Hvis ikke han vil beholde det ville jeg kanskje ha søkt hjelp på familiekontoret eller noe lignede. Hvis du vil beholde barnet bør du følge din egen magefølelse... Det er bare noen ord fra meg. Det er ikke sikkert det hjelper så mye...

takk for fint svar.. jeg hadde en liten følse av at ting kan forandre seg i hans syn hvis jeg valgte å beholde barnet, men var ikke sikker på om det bare var en dum tanke eller om det virkelig kan skje.. men da har jeg hvertfall flere som er i den samme situasjonen og det får meg til å bli mer sikker på hva jeg vil.

Tusen takk!:)

Annonse

Det er nok en vanskelig ting å velge mellom den du elske og den som vokse inni deg. Men eg er ganske sikker at dere komme til klare det fint. Han komme nok til stille opp ska du ser =) tar nok bare litt tid å venne seg til det. Dere har nå vært ilag for 2 1/2år, det er jo en god lang forhold, så du få lykke til =)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...