Barnløsutredning etter 3 SA. Andres erfaringer?

[Kastafiore]

Hei,

er det noen her som husker meg, tro?

Det er lenge siden jeg har skrevet her, men jeg kikker innom iblant.

Jeg har hatt tre SA/MA det siste året + 4 operasjoner for å bli kvitt en absess/fistel, funnet ut at jeg har latent hypothyerose, og nå får jeg prøve Levaxin (thyroxin) for å se om jeg føler meg bedre, og det gjør jeg. Jeg var så sliten, trøtt og deprimert, men nå har jeg det mye bedre. Jeg er ferdig grodd etter operasjonene, og har sluttet i jobben min som var så langt unna og fått meg jobb rett ved der jeg bor. Ting ser mye lysere ut. Etter siste aborten, i januar, har jeg og samboer ventet på å få starte barnløsutredningen. På tirsdag skal vi endelig i samtale for første gang (Ullevål). Da får vi vite resultatene av blodprøvene vi tok i vår. Hva annet kan vi forvente av en slik samtale? Er det noe jeg bør forberede av spørsmål? Må jeg selv mase om å få oppfølging når jeg blir gravid igjen? Ville satt stor pris på om noen som har vært igjennom det kan fortelle.

[Kastafiore]

Nådeløst

Nyttesløst

Hjelpesløst

[jordbærsjokolade]

Hei kjære deg...Jeg har ikke vært igjennom det samme som deg, men mulig jeg må gjennom en utreding jeg også, men håper at jeg slipper å miste den tredje gangen hvis jeg blir gravid igjen.

Håper du får svar på det du lurer på!

[Kastafiore]

Hei, takk for at du svarte meg.

Fikk ikke svar på noe som helst, bare neda mer å lure på.

Håper virkelig du slipper å miste igjen, Elinelinea.

Det er så fryktelig vondt og vanskelig.

[Kastafiore]

Har fått tenkt meg litt om.

Det er ikke sant at jeg ikke fikk noen svar. Tenkte det kan være greit å skrive, kanskje det kan gi svar til andre.

Alle blodprøvene og kromosonprøvene våre var fine, ikke noe å se på de.

 

Samboer skal de ikke ta sædprøve av, for det er jeg som mister.

 

En "feil" i et blodgen ble oppdaget, men det skal ikke ha noe å si for abortene. Jeg synes det var unødvendig å fortelle meg det når det var uvesentlig.

 

Ellers var damen saklig og flink. Jeg fikk vite at jeg får oppfølging med ultralyd en gang i uken hvis/når jeg blir gravid igjen, og at IVF-avdelingen er liten med få mennesker å forholde seg til, og det er bra.

 

Ettersom jeg har latent hypothyerose og tar Levaxin kan det hjelpe på så ikke jeg mister igjen.

 

Hun ville ta ultralydundersøkelse, men det var jeg ikke forberedt på at de skulle, og ville ikke. Jeg skal inn ved slutten av neste mens så skal de se på livmoren min.

 

Ellers har jeg alt for høy BMI, og har bedre sjangser for å beholde dersom jeg går ned i vekt. Det er vondt, for hvert år blir jeg bare større, og jeg har alltid vært feit. Når jeg ser BMI-tallene virker det fullstendig håpløst, for selv om jeg går ned massevis av kg til 65 kg vil jeg fortsatt være overvektig. Derfor så maktesløse følelser.