Hvordan var mannen din

[lal69]

før dere bestemte dere for IVF? Vi driver med blodprøver og tester, men mannen min klarer ikke helt å bestemme seg for om vi skal sende søknaden om IVF. Føler han er vansklig å få den "gode samtalen" med i forbindelse med dette temaet.

[finetine]

Menn har jo ofte vanskelig for å snakke om en del temaer, kan hende mannen din er litt sånn?!

Tror nok det føles litt fjernt for dem med IVF osv fordi det ikke er de som kjenner det på kroppen. Det er ikke sikkert det er hos han du får den største forståelsen og støtten.

Hvis du er sikker på at han ønsker å bli far nå, hadde jeg sendt søknaden. Kan være lurt å ta en prat om akkurat det.........

Kanskje han ikke vil presse deg og at det er derfor han er unnvikende når dere begynner å snakke om det. Slik var det ihvertfall med samboeren min, han var også redd for at vi ikke skulle lykkes og ville ikke presse meg siden det er hos meg problemt ligger. Derfor var det i begynnelsen jeg som måtte stå på og ordne det meste:o).

Nå har jeg kjempegod støtte i han og han ønsker dette like mye som meg, men det er fortsatt jeg som tar telefoner opp til sykehus ol. men det er greit fordi det er jo jeg som kjenner dette på kroppen......

Lykke til!

Klem

[Inganil]

Heisan. Han var med på det fra første stund, men var langt fra så engasjert som meg. Syns vist jeg "masa" mye om det kan jeg huske. Det retter seg nok skal du se, kansje han synes at det er litt skummelt?!

[UngVoksen-over termin]

Min mann er like ivrig som meg.. :-) Han har hentet medisiner, og stukket sprøyter og ringt og styrt for å bestille progestan, og vært med meg på ultralyd og allt i hop. :-) Han er sååå stolt over å skulle bli pappa igjen, og behandler meg som en prinsesse... :-) Men det har han i grunn alltid gjort :-)

Men han er like engasjert som meg, og vil dette ekstremt mye.

 

 

[elly belly]

Min samboer fra pådriver til behandling og han gleder seg like mye over at vi er i gang igjen som meg.

 

Vet du hvorfor mannen din kvier seg for å sende søknaden? Jeg synes absolutt du bør sette han ned å finne ut hvorfor, hvis du allerede ikke vet det. Det er viktig og et must at begge er like motivert og har lyst...

[luva*]

Min mann var ganske så skeptisk til å sett i gang IVF behandling han og. Jeg tror det hadde primært to årsaker: Det blir så virkelig at man ikke kan får det til selv, når man starter en sånn prosess. I tillegg har han en intens ulyst til å avlevere sædprøver.

 

I alle fall min mann er til tider fantastisk god til å fortrenge ting han ikke liker. Vanskelig å fortrenge barnløshet, når dama er homonelle som få og midt i ICSI behandlingen

 

Nå midt i behandlingen har han en helt annen instilling til det hele. Han er vel pådriver nå. Tror det er mest fordi jeg begynner å tenke på adopsjon, mens han ennå ikke er klar for det.

[*Lenn* :-))]

Støtter meg til det de andre skriver om at menn kan være litt "engstelige" for ting de ikke vet så mye om....

Hva med å sette av en kveld, si at du gjerne vil snakke om IVF. Få tak i brosjyrer....snakk om hva du føler og vil, og evt alternativer....Spør han hva han føler og vil (han har sikkert gjort seg opp en mening)

 

Jeg har heldigvis bare hatt støtte fra mannen min. Han har sagt at det er JEG som til sjuende og sist må ta den endelige avgjørelsen siden det er min kropp som blir "invadert" av medisiner og medisinske inngrep.... Men han er like mye "med" som meg, i tanker og følelser.

(men det er jeg som ordner med medisiner og snakker med de på sykehuset, og det vil jeg selv også... Jeg vil ha kontroll ))

Vi holder på med vårt 4.forsøk nå.....

 

Lykke til, håper dere får snakket skikkelig ut om det )