Til dere som sliter med puppenekt!

[Katta & Lille Plom]

Ser det er veldig mange innlegg for tiden om babyer som nekter å ta brystet...!

Jeg har en puppenekter på fem mnd. Hun har aldri fått flaske (vil ikke ha, skjønner ikke hvordan den virker), og hun har ikke vondt i magen, ingen tenner på vei(som jeg kan se/kjenne), og hun er ellers fin, stor og blid, fin utvikling.

Hun har protestert kraftig i ca to uker nå hver gang jeg skal gi henne mat, og jeg har prøvd diverse ammestillinger og bevegelser for å distrahere henne og lure henne til å ta brystet uten å krangle. Dette har virket en liten stund av gangen, men så slipper hun taket og vrir seg vekk igjen mens hun lager en lyd som man blir helt sprø av å høre på!

Dette er ytterst slitsomt, og noen ganger kjenner jeg hvordan stresset nærmest får innvollene mine til å krølle seg, og av og til blir jeg så sint at jeg får lyst til å kaste ungen fra meg eller riste henne og skrike til henne. Eller jeg bare gir opp og gråter fordi jeg ikke skjønner hva som er galt, særlig mot slutten av dagen når jeg bare ikke orker mer.

 

Igår bestemte jeg meg for at dette skulle ta slutt! Jeg sa til tullejenten at det er jeg som bestemmer, for jeg vet best. Så tok jeg et godt "tvangsammegrep" (krysshold) og tvang henne på brystet. Ikke på noen voldelig måte altså! Bare rolig, vennlig men bestemt. Jeg hadde lagt puter i fanget slik at hun lå i riktig høyde, og jeg støttet hodet hennes slik at hun ikke kunne vri seg vekk. Hun gryntet og klagde da hun skjønte hva som var på ferde, men jeg så bestemt på henne og tenkte: Nei, du skal. Jeg vet du er sulten. Straks hun hadde fått puppen inni munnen tok hun tak og spiste som bare det! Lenge! Vi måtte ha en rapepause, deretter tvang jeg henne på puppen igjen, og hun spiste videre. Etterpå brukte jeg samme teknikk på neste bryst, og hun spiste og spiste.

Har brukt samme teknikk idag, og det virker enda bedre enn igår. Nå er kampen blitt mye kortere, og hun ligger lenger ved brystet om gangen. Ved formiddagsmat nå nettopp glemte hun faktisk å protestere ved tillegging. Hun kom på det litt ut i måltidet, men da var mors hånd der og hindret henne i å vri seg vekk, så da fortsatte hun bare å spise.

Jeg vet det høres forferdelig brutalt ut å tvinge en liten baby til noe som helst, men jeg er ganske sikker på at dette er det rette. Bedre å være vennlig men bestemt fremfor sint, oppgitt, usikker og lei seg, jeg tenker på hvilke signaler man sender ut og at man faktisk kan bli så sint at man ikke har kontroll over ens handlinger... Det virker faktisk som om hun finner det betryggende at mor bestemmer, at universet har grenser, selv om jeg tror hun er for liten til å skjønne det selv.

Jeg håper dette er veien ut av puppenektfasen, kanskje det kan inspirere andre også.

 

Lykke til! :-)

[anlej]

Jeg gjorde det samme som deg etterhvert da gutten min nektet å ta puppen, og det fikk han til å begynne å suge igjen. Mitt problem er at han begynner å grine etter ca. 5 min på puppen... Jeg er da bekymret for at jeg ikke har nok, eller ikke nok næring. Det er mange ganger han begynner å grine og snur seg vekk at det kommer melk både ut fra puppen og munnen hans - så det er ikke så lett å vite hva man skal tro....

[fjummsi *med nr. tre i magen*]

Så fint at du har funnet noe som fungerer for dere! Jeg prøvde det samme, men uten hell. Det bare ble mye værre etterpå - men det gikk tilbake til normalt igjen etter noen uker ;o) Altså - normal puppenekt for henne. 7 mnd holdt vi det gående, men så ble puppen kjempepopulær igjen, da var hun 10 mnd. Nå ammer vi fortsatt og hun er 20 mnd.