Veslejenta-klar*for*nr*2 Skrevet 9. september 2006 #1 Del Skrevet 9. september 2006 Heisann! Tenkte jeg skulle legge inn litt om meg her! Jeg er altså da en ung dame på 18 år, jeg bor sammen med min forlovede Espen (20) i en liten leilighet på Ganddal i Sandnes kommune. Vi har nå nylig kjøpt oss et koselig hus på nærbø fordi vi rett og slett trenger større plass når babyen kommer Slik er det: Vi trodde ikke vi kunne få barn, pga at sambo hadde en ulykke som liten så gjorde at han måtte operere bort den ene testikkelen. Overlegen på sykehuset fortalte ham at han ikke var blitt steril, at han hadde nok til å gjøre hele norge gravide! Men så hendte det 2 ganger at jeg fikk en klump på ca 2cm i diameter ut i menstrasjonen. Jeg tenkte først at det bare var oppsamling av gammelt blod, men da 2nd gangen så fikk jeg så enorme kramper i underlivet og nederste del av magen rett før den klumpen kom ut i toalettet. Da slo det meg at dette kanskje kunne ha vert en Spontan Abort... Men siden det hadde hendt 2 ganger gikk jeg til legen min og fikk sjekka om det var noe galt med meg siden jeg sannsynligvis hadde hatt 2 SA'er etter hverandre. P-pillen gikk jeg jo også på, så dette forstod jeg ikke... Men det var ingenting galt med meg sa legen, jeg var i helt fin stand til å få barn osv.. Så da bestemte vi oss for at Espen skulle gå å teste seg. Da fikk han svar at han var "ikke dyktig" Dette slo oss hardt, og vi ble forvirret, for da kunne det jo ikke ha vert Spontan Abort jeg hadde hatt... Og etter som tiden gikk, ble vi triste over tanken at vi aldri kunne få egne barn. (vi ville jo ikke ha barn i så tidlig alder, men ville gjerne ha senere i livet) Og å få drømmen om egne barn knust på den måte, det sårte virkelig. Men så slo vi fra oss tanken og prøvde å ikke tenke så mye på det. Så jeg slutta på p-pillen (var jo ingen vits at jeg skulle gå på den når han likevel var steril. Og da begyndte menstrasjonen å bli veldig uregelmessig, den kom, varte i 2 dager så forsvant den i 3 dager og kom igjen 1 dag osv... Så da i slutten av April når menstrasjonen ikke hadde vert på besøk på over 1 mnd, tenkte jeg ikke så mye på det. Var bare glad til at den ikke hadde kommet (pga jeg alltid fikk så sterke menstrasjons smerter) Men da jeg ventet i enda en uke og noen dager, og den ikke kom, og jeg begyndte med oppkast og morgenkvalme så tenkte jeg "jaja jeg har en hundrelapp til overs likevel" så da jeg gikk forbi apoteket den dagen så stoppet jeg innom og kjøpte en 2pk graviditetstest. Jeg tenkte at jeg skulle ta den bare for spenningens skyld, selv om jeg egentlig visste at jeg ikke var gravid Jeg tissa på pinnen, og følgte instruksene som i bruksanvisningen og la den ned på vasken. Jeg kjente mens jeg stod der at nervøsiteten og spenningen steig til topps! Etter 2,5 min så jeg forsiktig ned i displayet... Der var det 2 svake blå streker... (positiv) Jeg visste ikke hva jeg skulle si eller føle så jeg løp ut av badet (snufla til og med i dørlista! ) Og bråstoppet forran Espen. Jeg ble stående i noen sekunder å bare stirre på ham, før jeg gav ham pinnen med de 2 strekene på... så sa han "Hva betyr 2 streker?" Da gav jeg ham pakningen og han leste "POSITIV!?" hææ? Så sa jeg.. "ja.. men det kan jo ikke være tilfelle,.. dette må være feil...Morgenurinen skal være den beste, så jeg venter til i morgen tidlig og tar den andre da." Så slo vi fra oss dette hele... men om natta da Espen lå å sov, lå jeg og funderte på dette her.. og visste ikke helt hvordan jeg skulle reagere... Og da morgenen kom løp jeg ut på toalettet... og hva tror dere jeg fikk? Joda denne gangen var det 2 helt klare streker! Jeg var gravid! Men hvordan...? Jeg visste da at Espen var steril og jeg hadde da ikke hatt samleie med noen andre! Dette var et mysterium... hmmm Men så ringte vi til legen og ba om at Espen skulle få en ny time til å skjekke seg. Da henviste legen han til en gynekolog istedet, og gjett hva resultatet ble der? Joda der viste det at han var mer enn dyktig nok. Konklusjon: Da har altså legen tatt feil. De har nok ikke så godt apperat til å teste slikt som en gynekolog, så det var nok en feil. Vi ble da veldig glade over at vi skulle bli foreldre!! selv om vi var litt unge så var dette noe helt utrolig! Så her sitter jeg da, med stor mage og akkurat 24+0 i dag! Vi venter da altså en herlig jente 02.01.07 Og vi gleder oss masse til å bli foreldre til denne gojenta Men jeg er da også ganske trist, med tanke på at jeg altså har mistet 2 barn! Syns det er urettferdig at slikt skal skje! men er jo veldig takknemlig for denne graviditeten da... Men tanken på at 2 barn er gått tapt på den måten uten å vite HVORFOR er helt forferdelig... *åh....! skrivekrampe!!* Så det var da altså historien om meg, Espen og Kine Cathrine som kommer i januar Lenke til kommentar https://forum.klikk.no/foreldre/topic/6262402-en-ganske-utrolig-historie/
Vestlending med to, snart tre? Skrevet 10. september 2006 #2 Del Skrevet 10. september 2006 Kjekt å lese din historie. Selv om dere er unge virker det som om dere virkelig er klare for å bli foreldre.Jeg tror dere vil bli noen skikkelig gode foreldre for jena deres. Good Luck!!! Er selv 13+4 i dag og har såvidt begynnt å glede meg. Jeg hadde en SA i uke 11 i mars og det var kjempetrist. Gleder meg for hver dag jeg faktisk er gravid!!!! Lenke til kommentar https://forum.klikk.no/foreldre/topic/6262402-en-ganske-utrolig-historie/#findComment-6263586
Veslejenta-klar*for*nr*2 Skrevet 10. september 2006 Forfatter #3 Del Skrevet 10. september 2006 Takk for det Ja vi gleder oss mer og mer for hver dag som går nå Gleder oss veldig til å bli kjendt med denne jenta Lenke til kommentar https://forum.klikk.no/foreldre/topic/6262402-en-ganske-utrolig-historie/#findComment-6265790
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå