Eeendelig kommer min fødselshistorie (Planlagt ks) :

[Gjest]

Onsdag 30 august stod jeg og samboer opp kl 05:00 ! Etter å ha vært våken i nesten to uker uten å ha fått sove, fikk jeg sove denne natten. Utrolig ? Ja ! Aner ikke hva som gjorde slik at jeg fikk sove selveste natten før keisersnittet, men det fikk jeg iallefall ! Jeg måtte være på sykehuset kl 06:30 ! Hele denne morgenen var utrolig rar...jeg var egentlig ganske stille, sa ikke mye....aldri følt noe så intens som denne morgenen før (huff nå får jeg tårer i øynene her jeg sitter - gode tårer, hele opplevel.sen er bare så sterk at det ikke kan beskrives). Klokken 05:00 er det stille, tom. storbyen Oslo er helt tom for folk og biler omtrent. Da vi kjørte til sykehuset sa hverken jeg eller samboer så mye. Sykehusbagen var godt plassert bak i den nye stasjonsvognen (vi til ære for vår prinsesse har skaffet oss), sammen med det helt ubrukte bilsetet. Som om noen dager skulle fylles av et nytt under, et nytt lite menneske som ikke aner noe om hva som var i ferd med å skje..!

 

Vi tittet på hverandre av og til og bare smilte rolig, mine øyne ble selvfølgelig ganske tårevåte med en gang ! Husker jeg bare strøk magen hele tiden, under gravidbelte der jeg satt. Hun sparket og var der, det føltes trygt, samtidig gledet jeg meg veldig til å få henne ut. Følelsen av å bære liv kan jo ikke helt beskrives, det tror jeg dere som er gravide er enige i. Det er rett og slett ubeskrivelig fantastisk !

 

Da vi kom fram, satte samboer meg av ved inngangen sammen med sykehusbag, videokamera og ja alt vi hadde med oss. Han skulle finne en parkering litt utenfor sykehusområdet, skulle jo bli en lang dag så droppet parkeringshuset. Jeg satt i denne tiden å ventet inne på kantinen på Ullevål sykehus. DØNNSTILLE ! Alt var SÅ stille, ubeskrivelig. Ute begynte det å bli lysere og lysere, lilla/blå himmel kom gjennom, dagen skulle snart begynne, men fortsatt var det utrolig stille. Føltes som det bare var meg og magen min i hele verden. Vet ikke hvorfor, men det var sterkt å sitte der. Stillheten var som en slutt på graviditeten, og jeg visste at den snart var starten på noe helt annet. Når menneskelivet startet, dagslyset etterhvert skulle komme, kantinen skulle fylles og en ny dag i Oslo by startet, hadde jeg min prinsesse. Veldig intenst !

 

Jeg satt der og så på magen min, kjente jenta mi sparke, snu seg og så tydelig konturer av hender og bein. Nøt det, tenkte - sammen har vi reist i 9 mnd. en lang vei, endelig skal vi møtes.

 

Samboer kom inn, jeg fikk igjen tårer i øynene. Dette var da blandede tårer, noen av glede, noen av spenthet andre av bekymring. Noe helt nytt skulle skje oss, en helt ny epoke var i ferd med å starte. Det var rett og slett for sterkt for at tårene ikke skulle komme..

 

Vi gikk til Føde A, det var en lang vei føltes det som, det var stille og vi sa ikke mye! Samboer holdt meg godt i hånden. Jeg er så utrolig takknemmelig for at jeg har han, hadde nok ikke klart dette alene, iallefall ikke uten han !

 

Da vi kom frem ble jeg møtt av en dame med et STORT smil om munnen: "Det er du som skal ha ks nå idag?" Ja sa jeg.

 

Vi ble mottatt av en ung dame som skulle "forberede" meg, gjøre meg klar for inngrepet. Hun var rolig og snill. Satte kanyle, kateter og tok noen blodprøver osv. Ga meg middel til å dusje i og oss begge sykehusklær. Da jeg lå der iført slanger, sykehustskjorte, var det igjen på en måte ekkelt at snart skulle det skje. Jeg var jo litt redd, hvem er ikke det før en operasjon. Samboer hadde på seg grønn dress !

 

Etterhvert kom jordmoren som skulle være der sammen med oss. Jordmoren som skulle ta imot keiserinnen vår ! Hun var utrolig hyggelig og snakket med oss begge. Hun gikk ut og sa hun skulle sjekke om det var klart. Det var det...Jeg måtte gå til heisen og ble bragt dit ks skulle være. Vi ble møtt av et helt team av sykepleiere, kirurger, anestisileger osv. osv. De var FANTASTISKE ! Ingenting annet enn virkelig flinke, alle og enhver av de ! Jeg var redd, jeg var kald og egentlig er det meste litt "susete" for meg i ettertid. Jeg lå der, fikk satt enda en kanyle, og de slet noe, så jeg begynte å gråte. Bare fordi alt var sterkt for meg, ikke fordi noe var vondt. Så skulle den jeg hadde gruet meg mest til settes - spinalbedøvelsen. Jeg satt med krummet rygg og gråt, samboer holdt meg i hånden og pratet med meg. Jeg var bare sliten og spent på alt som skulle skje, så tårene var ikke til å holde igjen. Vips så var den satt, det gjorde IKKE vondt ! Blodprøver er vondere. Kanyler, kateter, spinal osv. IKKE VONDT ! Blodprøve, JA det kjenner man, men ikke vondt !

 

Jeg lå der, merket varmen spre seg nedover rumpa, lårene og helt ned til tæra, beina og magen ble helt tung, og kjempevarm. Noe jeg syntes var godt da jeg frøs veldig. De ordnet alt klart. Samboer satt sammen med meg bak "duken/forhenget" de hadde hengt opp. Alt vi så var dette og de som jobbet "bak forhenget". Alle var snille, pratet med meg hele tiden og forklarte. Samboer holdt hånden min....

 

Nå skulle det skje...

 

Det gikk virkelig bare 4-5 minutter, så hørte vi plutselig 2 skrik: "wæh wæh". Kirurgen sa: "Det er en liten jente". Jeg rakk ikke tenke noe særlig, før jeg plutselig hadde en helt velskapt, nydelig og vakker prinsesse inntil kinnet mitt. Jordmor sa: "Hei mamma"! Så ble hun ført ut sammen med samboer. De skulle sjekke at alt var ok raskt og kle på. Jeg husker bare at hun fra FØRSTE SEKUND var det vakreste jeg har sett, lukten av henne snappet jeg opp med en eneste gang. Hun var så strålende fin. Utrolig...

 

Det gikk 3 minutter så kom de inn igjen. Samboer holdt henne helt inntil ansiktet mitt, jeg fikk kost henne ganske lenge. Jeg var helt rolig, både samboer og jeg gråt av glede, det var for fantastisk. Der var hun, vår lille skapning som vi har ventet på så lenge. Endelig fikk hun møte oss også ! Ubeskrivelig sterkt. Det rareste er at jeg følte at jeg hadde kjent henne så lenge. Det var liksom hun og jeg, vi to. Vi har jo vært sammen så lenge, bare ikke fått hilst ordentlig. Samboer var så rørt, og så glad. Sukk...De satt vel der i 10 minutter så gikk de for å veie og måle. Jeg bare sa: "ja bare gå dere, gå å ta vare på jenta du". Hadde plutselig en ro over meg som ikke kan beskrives. Ville bare at de skulle ordne henne, sørge for at hun hadde det bra osv. Jeg ble sydd igjen, tok ikke lange tiden. Jeg ble gratulert og snakket med. Alt gikk veldig fint. Siden ble jeg trillet opp på en avdeling for nyopererte. "Postoperativ avdeling". Her ble jeg tatt vare på, fikk smertestillende og lå og var heeelt døsig. Den tok meg HELT. Slet litt med å holde meg "våken". Plutselig merket jeg HVOR ENORMT sliten kroppen min var. Selv om jeg bare hadde ligget der, var bedøvd, hadde kroppen min jobbet HARDT gjennom det hele. Jeg har ALDRI i hele mitt liv vært så utmattet på en måte. Samtidig skinte solen inn der jeg lå, lå ved vinduet. Det var helt stille. Husker jeg så solen og blå himmel og tenkte: "nå er dagen her og det er hun også". Plutselig kom samboer og datteren vår inn. Jeg fikk henne i sengen min. Koste med henne lenge og vi pratet sammen. Samboer var så fantastisk, sørget for å komme opp til meg så fort han kunne og hadde med seg jenta ! Hun veide 3126 gram og var bare korte 45 cm. For ikke å snakke om velskapt og HELT perfekt ! Der satt vi....3 mennesker som elsker hverandre overALT på denne jord. Vi hadde endelig kommet sammen, nå vare det bare oss 3. Jeg har aldri opplevd en sannere lykke/glede i livet mitt. Det var så flott.

 

Etterhvert skulle jeg "rengjøres" for barselavdeling, og samboer og prinsessen gikk ned dit for å møte oss. Dette gikk fort og jeg ble trillet ned. Kom inn på et rom hvor samboer og datter ventet på oss. Endelig var vi sammen !

 

Jeg fikk smertestillende første dag (altså på selve ks-dato), dagen etter tok jeg kun paracet. Jeg var oppe å gikk samme dag, hadde besøk og var egentlig den samme gamle meg. Jeg kan ikke forstå hvordan det skal gå an ! Foreldrene mine var så søte, og samboers foreldre. Så stolt pappa var da han så meg og barnetbarnet sitt, han gråt og smilte stille til meg. Noen ganger sier stillheten så utrolig mye mer enn tusen ord...

 

Nå en uke etter er jeg helt meg selv, jeg har ikke vondt, kan nyse, hoste ja hva som helst. Snu meg i senga, bøye meg og det som måtte være. Jeg er i FLOTT form og kroppen har taklet dette supert ! Arret er minimalt og så flott. Jeg har virkelig hatt en flott opplevelse når det gjelder ks, og hadde ikke NØLT med å ta det igjen ! Herregud for en fantastisk forløselsesmetode for en i min situasjon. Til dere som skal ta ks - ikke grue dere for mye, dette går bra ! Nå er det slik at vi alle opplever ting forskjellig, så jeg kan jo ikke garantere noe for deg/dere, men kan iallefall si at min opplevelse har vært utrolig flott og smertefri.

 

Vi måtte bli på sykehuset en hel uke, altså 7 dager da jenta vår hadde gulsot, hun lå hele veien rett under behandlingsgrensen og derfor gikk dagene. Dette opplevde jeg som utrolig kjedelig og var derfor litt lei meg. Hun var tydelig gul, men lå RETT under grensen så lenge så fikk ikke behandling. Vi måtte vente til hun var såpass "syk" at hun fikk behandling. Føltes håpløst, man vil kun det beste for barnet sitt, og jeg har virkelig fått kjenne hvordan dette er. Gråt for henne, ville så gjerne at hun skulle få behandling, så hun ble bra, og så vi kunne få reise hjem. Hun er liten, og litt for tidlig født, så derfor var hun også treigere når det gjaldt amming. Vi styrer fælt enda, samboer må holde hånden hennes når vi ammer, da hun hele tiden skal ha den i munnen. Det eneste vi gjør er amme amme amme føler jeg. Dette tar tid og er virkelig en HELOMVENDIG, men samtidig en fantastisk en. Ville ikke byttet det mot NOE !

 

Hun er så vakker, virkelig det vakreste jeg har sett ! Har bilder av henne under nicket mitt. Hun er så hinsides vakker, og aldri har noe føltes så bra som henne, og det jeg og samboer har sammen nå er så mye sterkere enn noe før. Enda jeg trodde vi var knallsterke sammen før, føler jeg at vi nå bare er så "sammen om det", at det ikke helt kan beskrives !

 

Keiserinnen vår er født - hun er vakker, hun er nydelig og hun er nytt lite menneske som nå starter livet med oss.

 

Sukk så heldige vi er...

 

Håper denne historien ikke ble for lang, og at dere ikke synes jeg er "for tåkete når jeg skriver". Er bare det at jeg ikke er den samme personen lengre, har virkelig forstått mer nå, føler jeg har forstått litt mer av meg selv og hvordan ting skal være. Det er så fantastisk ! JA ammetåken er her for fullt haha !

 

Om du har noen spørsmål angående ks besvarer jeg gjerne, men det kan ta tid, har virkelig måtte sette av tid for å sitte her å skrive, det går i ett her, så om det går litt tid er det bare derfor men skal prøve det jeg kan å få svart når jeg kan !

 

Ufattelig stor klem til alle dere her inne, dere er så herlige og jeg gleder meg så til at dere skal få møte deres nurk og vi andre får høre om deres opplevelse. Nå skal vi amme så skal vi ut på trilletur i go'været ! Livet er så herlig, og jeg er så utrolig heldig, VI er så utrolig heldige som kan få oppleve dette !

 

Stor klem til alle sammen ! Hilsen en rørt og ny "meg", og jeg kan virkelig si at jeg ER en jente som har en VAKKER jente !

 

=)

[Juliemamman]

Hvilken flott historie du har delt med oss ! Ble rørt,jeg.... Håper jeg også får en like fin opplevelse når den tid kommer...

Gratulerer så mye med den lille jenta, og kos dere masse i tiden fremover .

 

Klem

[Anonym bruker]

jeje...vi har hørt den FØDSELHISTORIEN din hundre ganger nå!

du har jo skrevet den overalt.

skjønner du er glad for og få en baby....men det er vi alle når vi for vår baby...trenger ikke skryte halsen av deg !!!

herregud....kunne tro du var "spesiell" og født kongelig eller noe!

soory...bare dridlei og lese dine innlegg.

[Murmeline]

Hvor nødvendig var denne anonym? Hun har (så vidt jeg har fått med meg) lagt ut fødselshistorien sin på skravle, 3.trim og her. De fleste legger jo ut sin historie på et både skravle og 3.trim. Om du har "hørt fødselshistorien hennes 100 ganger" betyr vel dette bare at du har lest den frivillig 100 ganger?

 

Det er jo bare å la være å lese det man ikke liker:)

[Gjest]

Endelig mamma- Prinsesse 19/9

 

Takk for støtte Du er go' du - nuss på kinnet til deg fra oss !

 

Når det gjelder deg anonym kan du jo bare være så lei du vil, INGENTING kan få meg ned nå, så selv om du er sutrete bryr det meg midt i ******* !

 

Jeg er så glad, og ja jeg kan gjerne lage 100 innlegg til om den fantastiske jenta mi =) Hun er verdt 200 innlegg til hun skal jeg si deg...og at jeg er stolt ? JA stoltere enn en hane, stoltere enn noen gang, så det får du bare leve med hehe ! Eller la være å gå inn på innleggene mine om datteren min ? Om det forstyrrer deg så !!!

 

Grunnen til at jeg la den ut på tre steder er fordi noen kun holder til på 3 trim, og jeg har en del jeg har kontakt med der, dette gjelder også skravlesiden ! Grunnen til at jeg la den inn her er jo nettopp fordi jeg har tatt ks, og synes det passer veldig bra her !

 

Mer enn det orker jeg ikke si ! Nå skapte du deg jo ENDA ET SKRYTEINNLEGG ! Datteren min er skjønn, sukk så herlig livet er ! Håper du har det bra også ! STOR klem til deg fra meg og prinsessen !

 

Ha en stråååålende dag =D

[Murmeline]

Hihi, blir i så godt humør av deg jeg:)

Klart det er lov til å skryte, bra du tar kritikken så bra da... Husker du hun som fikk masse kritikk for sin fødselshistorie? Fikk aldri lest den før den ble tatt bort, men... Var det Mizzi tro? Poenget mitt var hvertfall at håper ikke du blir såret og forsvinner fra BIM..

 

Om en uke er det forhåpenligvis min tur til å være like høy på ammehormoner og en vakker datter, hehe...

 

[Gjest]

Nei guuud jeg forsvinner da ikke pga. en tåpelig person ! Jeg har jo ikke skrevet innlegget flere ganger, bare postet det samme på 3 forskjellige steder, rett og slett fordi jeg har "pratet" med folk på disse 3 stedene, mer grunn er det ikke ! At noen blir lei det samme innlegget er jo heelt ok, men det bryr jeg meg overhodet ikke om ! Om folk skal begynne å klage på fødselshistorier er noe riv ruskende galt spør du meg. Er det noe som er hyggelig er det jo nettopp disse innleggene. Da er det andre innlegg man bør klage mer på !

 

Men, men jeg bryr meg så mye = 0 Hehe..

 

Ja det er ikke lenge igjen nå - TENK =D Guuuri så glad jeg blir for deg ! Gleder meg vanvittig !!! Du må love å fortelle da, gjerne 1000 ganger for min del, så er jeg sikker på at jeg får det med meg Jeg gleder meg nemlig vanvittig !!!!

 

OG du får GARANTERT en vakker datter ! Sukk så heldige vi er ! STOR skryteklem fra meg

[valente]

Ville bare si at jeg synes fødselshistorien var rørende og opplysende!!! Skal (om under en uke) ta ks selv og er selvsagt litt engstelig.. Men da er det flott og se at det går så bra for andre!

[Gjest]

Hei Valente

 

Håper alt går fint og at du får en enda bedre opplevelse enn meg om mulig ! ! ! Om det er noe du lurer på - hva som helst, bare spør ! Vil så gjerne hjelpe alle som skal igjennom det samme, da jeg VET hvordan det er å ikke vite eller gå å vente osv.

 

Igjen lykke lykke til, og som sagt skulle det være noe, så bare spør ! Skal svare så godt jeg kan !

 

Lykketilkos til deg !

[Murmeline]

Skal legge ut min fødselshistorie på ALLE forumene jeg, hehe....

Nå kom jeg på noen spørsmål:

-noen synes kroppen kjennes ut som den er delt i to pga såret. Føltes det sånn? Hvor lenge evt.. Hvilke smerter ifbm såret?

- når du dusjet, var såret dekket til eller havnet det såpe innenfor bandasje, eller inni såret? Altså; hvor "åpent" kjennes såret ut..

-hva slags sting fikk du? sy-sting i tråd eller stifter? Jeg vil ikke ha stifter pga at jeg nesten ikke tåler øredobber i hvitt gull en gang, så reagerer sikkert på metallet..

-fikk du luftsmerter i magen? har hørt mange får det..

-fikk du vondt mellom rygg-"vingene", har hørt noen klage på dette også..

-hvor lang tid tok det før du kunne reise deg opp normalt fra en stol? Fremdeles litt rart?

-noe spesielt man bør pakke i ks-bagen kontra føde-bagen?

-hvor lang tid tok det før du følte deg klar for besøk (husker du var så usikker på dette, og jeg er akkurat lik, hehe..)

 

Klart hun blir vakker;) Lurer sånn på hvem av oss hun ligner mest på..

Har tenkt litt på hvor liten hun blir da... Jeg har jo ikke verdens største mage, rekker ikke den høøøøøøøygravide-looken som så mange får. Tror nok jeg må kjøpe litt mindre tøy, ta en tur på h&m og se på str 50:) Var du el samboer små da dere ble født? Vi var ca 50cm begge to, og er ganske høye som voksne, så har aldri tenkt tanken på at babyen kan være mindre.. Men hun kommer jo nesten tre uker før...

 

Vet ikke om jeg har sagt det før, men jeg setter veldig pris på at du skrev så detaljert, da jeg lurer på så mye.. Husker hvor mye du spurte om ting den siste tiden, så vet at du vet hva jeg mener, hehe.. Det er jo litt annerledes når man har planlagt ks enn fødsel, men så få å spørre til råd...

 

Stor klem back at you!

 

[Gjest]

Selvfølgelig skal jeg svare, detaljerte spm. er jeg ekspert på å stille selv, skjønner deg godt jeg, here we go:

 

-noen synes kroppen kjennes ut som den er delt i to pga såret. Føltes det sånn? Hvor lenge evt.. Hvilke smerter ifbm såret?

 

Nei det syntes jeg overhodet ikke !!! Jeg var i helt fin form neste fra dag 2, jeg gikk meg en tur på sykehuset samme dag som ks, og for å være helt ærlig synes jeg det er MYE verre å ha vondt i hodet enn å være litt øm i magen. Fikk smertestillende på dag 1, de ville jeg skulle ta på dag 2 også, men jeg ville ikke ha annet enn paracet ! Denne delen varierer veldig fra person til person, noen har mer vondt enn andre, eller takler smerte på en annen måte. Iallefall har jeg ikke hatt veldig vondt hverken på dag 1 eller siden. Det kan heller beskrives som ømt og litt forslått akkurat der i mageområdet, men ikke vondt !

 

- når du dusjet, var såret dekket til eller havnet det såpe innenfor bandasje, eller inni såret? Altså; hvor "åpent" kjennes såret ut..

 

Måtte dusje dagen etterpå, da dusjet jeg med bandasje som dekket hele såret. Etter dusjen byttet de bandasje. Når jeg tenker meg om er kanskje dette det vondeste med ks haha, haaater å dra av plaster fra kroppen - uansett hvor det er Såret kjennes IKKE åpent ut, ikke samme dag, ikke dag 2 eller utover det. Du skal ikke tenke på at det kjennes åpent ut, såret kjennes ømt og litt forslått ut dag 1, kanskje dag 2. De fleste er oppe å går samme dag eller dagen etterpå, og ingen sier AAU eller noe, det er mere slik at man ikke reiser seg i hast osv. Du merker godt hvor "fort/sakte" du må gjøre ting". Det kommer ikke såpe på såret. Når du dusjer må du bruke en sånn såpe de har der. Syntes dusjen var SÅ deilig jeg, endelig få vasket meg osv. DET var deilig det !

 

-hva slags sting fikk du? sy-sting i tråd eller stifter? Jeg vil ikke ha stifter pga at jeg nesten ikke tåler øredobber i hvitt gull en gang, så reagerer sikkert på metallet..

 

Jeg fikk sånne usynlige, som ikke synes, man må aldri fjerne de eller noe. Helt usynlige, såret er rett og slett bare en "tynn strek", har ikke blødd eller hatt noe sjusk i det heller, så det er helt ufattelig bra "gjort". Er så fasinert av dette jeg ! De gjør det nok helt likt på deg !

 

-fikk du luftsmerter i magen? har hørt mange får det..

 

Jeg hadde ikke luftsmerter, mens hun som lå ved siden av meg må ha hatt hiroshima i baken....haha ! Rommet luktet SÅ grusomt om natten, hun sa dagen etterpå at hun slet med luft i magen, men ikke luftsmerter. Jeg hadde vel kanskje litt luft jeg og, men ikke smerter.

 

-fikk du vondt mellom rygg-"vingene", har hørt noen klage på dette også..

 

Jeg slet VELDIG med smerter mellom "ryggvingene" i svangerskapet, men samme dag som ks forsvant de, så svaret er nei ! Ingen smerter andre steder på kroppen annet enn at det var ømt i såret dag 1 og deler av dag 2. De ville at jeg skulle amme liggende, dette fikk jeg litt vondt i nakken av. Eneste jeg kommer på, men det har jo ikke noe med ks å gjøre.

 

-hvor lang tid tok det før du kunne reise deg opp normalt fra en stol? Fremdeles litt rart?

 

Jeg reiste meg opp fra sengen på dag 1, gikk meg tur med barnet og samboer på sykehuset samme kvelden. Kunne jo ikke hoppe ut av sengen hehe, men reiste meg helt rolig med hjelp fra samboer, som gikk heeelt fint ! Fremdeles rart ? NEI ! Har ikke NOEN smerter, absolutt INGEN ! Jeg har virkelig ikke hatt noen smerter med ks må jeg si, ja var øm på dag 1 og litt på dag 2 (morgenen), men synes det er ekstremt mye verre med feks. hodepine. Det er to helt forskjellige type smerter, du kan jo tenke deg hvordan det er å ha smerter i tennene feks. kontra det å ha vondt i håndleddet. Slik kan man kanskje skille de to smertene. Om man setter seg i en stilling hvor såret er utsatt kan det gjøre vondt, men om man setter seg riktig til, gjør det ikke vondt. Mens hodepine / tannverk er der HELE tiden ! (I mine øyne MYE verre).

 

-noe spesielt man bør pakke i ks-bagen kontra føde-bagen?

 

Det er VARMT på sykehuset ! Jeg brukte sykehus t-skjorte på barsel, når jeg kom på hotellet brukte jeg topper hele tiden, og vide bukser er et MUST ! Altså ikke ha joggebukser med stram strikk heller, pass på å ha sånne veldig slappe bukser ! Pakk med deg normale bind samt nattbind. Ha med deg sjokolade, kan være godt å ha noe om natten de to første nettene om man blir sulten, jeg syntes det var godt med søtt - da jeg trengte å få opp blodsukkeret følte jeg. Ellers er det vel det samme med ks som vaginal på den delen

 

-hvor lang tid tok det før du følte deg klar for besøk (husker du var så usikker på dette, og jeg er akkurat lik, hehe..)

 

Faktisk så hadde vi besøk av HELE familien samme dag, hele hans og hele min, var i SÅÅÅ god form jeg !

 

Kommer tilbake, må amme ! Hehe !!!

 

Klem klem !

[Anonym bruker]

hehe:-)

fint at du er stolt over datteren din, hvem er ikke det av sine barn? så skjønner ikke hvorfor du tar ting personlig og tror jeg skal rakke ned på deg...hehe...hårsår? synes det er fint du er lykkelig jeg , var bare lei av og lese innlegga dine..og om du tar deg nær av det så sier det vel mest om deg.

 

har foresten en nydelig datter selv, som ser ut som en liten dukke (selvom hun er 2 år og ingen baby da...!:-) for stadig høre hun er nyyyydelig!

og nå kommer baby nummer 2. om 3uker...så jeg bare smiler jeg også:-) !!

 

 

 

kos deg videre med mammarollen du;-)

[Gjest]

Så fint Da er vi på bølgelengde, har nemlig ikke tatt meg nær av det du sa, så nå tror jeg du er litt på "feilspor" !!! Iallefall skjønner jeg ikke hvorfor du er lei innleggene mine, er jo faktisk ikke slemme innlegg, eller innlegg rettet noe annet enn på barnet mitt som jeg er mest stolt av i hele verden. Har et forslag til deg og det er å styre laaangt unna mine innlegg, så er vi jo begge kvitt problemet !

 

Som 2 og snart 3 barnsmor ser det ut som du skjønner dette med å være stolt selv ! Lykke til med sistemannen - eller sistedamen om det en jente blir !!!

 

Kos deg videre du og

[Gjest]

Da var jeg tilbake fra amming =)

 

Når det gjelder størrelse på meg og samboer var han 50 cm og veide 3050 gram, jeg var 2600 gram og 45 cm ! Vår datter var 3126 gram og 45 cm, så fjernt fra oss er det jo ikke. Hun gikk ned til 2700, så har hun sakte glidd opp til å veie over 3000 gram igjen, skal på ny veiing på fredag hos helsesøster, håper den har gått enda mer opp til da !

 

Når det gjelder besøk, så unnagjorde faktisk vi mest mulig besøk på sykehuset - da vi fant ut at det var praktisk. Der forventer ingen oppvarting i form av kaker eller kaffe + ingen er der kjeeempelenge siden det er et sykehus ! Nå kommer jo dette selvfølgelig veldig an på formen din, jeg hadde på forhånd bestemt meg for å ta dette som det kom. Dagen jeg tok ks var jeg i SÅ vanvittig bra form at det var null problem, og jeg hadde veldig lyst å vise frem keiserinnen !

 

Dette må du bare se an, jeg var veldig nervøs for innpåslitne svigerforeldre osv., men heldigvis gikk det bra. Nå i ettertid er jeg glad vi gjorde det slik, for det er når man kommer hjem den virkelige kampen starter, med amming, våkne netter osv. osv. På sykehuset får man hjelp til det meste, de tar barnet om natten om det gråter fælt osv. Slik at den "nyopererte" skal få hjelp og ro til å sove. Vi har vært ganske strenge på besøk hjemme etter vi kom hjem, da vi har slitt enormt med ammingen. Jenta hadde gulsott og var derfor veldig slapp og stille. Ville ikke spise, våkne eller noe ! Hun var febrilsk og illsint når vi la henne til brystet. Virket som hun ammestreiket fra første stund !

 

Jordmødrene sa at jeg kom til å få meg en "hard kamp" med denne jenta...noe som overhodet ikke "hjalp" på selvfølelsen eller motet. Vi ga heldigvis ikke opp, men har slitt helt frem til nå, og det er overhodet ikke over enda ! I dag er vel første dagen hun ikke har fått pumpemelk, så idag har jeg / vi overgått en liten seier så langt hehe ! Håper VIRKELIG det fortsetter som dette !!! Det jeg ville frem til med alt dette er at få barnet til brystet så fort du kan, og bruk de to første dagene på intens amming når du kan og barnet er sultent ! Mulig det går som smurt for deg altså, men bare vær obs på at de første timene / døgnene er VANVITTIG viktige ! Be om hjelp, si klart ifra fra første time du blir rullet ned på barsel at du ønsker hjelp med ammning så fort som mulig. Få inn en jordmor og si at du gjerne vil se ammeteknikk og få hjelp. Ellers kan man fort bli glemt osv. Dette er noe jeg virkelig anbefaler deg !

 

Ellers så vet jeg ikke så mye å gi tips om ! Hmm ! Jeg hadde 0 tid til blader eller musikk, man har MER enn nok med seg selv og barnet ! OG ja...mobiltelefon...folk maser intenst ! Jeg tror ikke jeg noensinne har skrevet så mye meldinger som på sykehuset ! Det er lov å ikke svare alle, bare husk det ! Jeg føler i ettertid at jeg brukte ALT for mye tid på å svare folk. Hmmm var det så noe mer jeg kan tenke på ! Ja en ting til, jeg pleier alltid å bruke frisørshampo og balsam, men da jeg dro på sykehuset unnet jeg meg en billigflaske av billigshampo som lukter hinsides godt, kiwi faktisk ! Det var utrolig deilig med en kjempegod lukt av håret når man ligger der på sykehuset, følte meg som ny og var virkelig fornøyd da jeg kom ut av dusjen og kjente denne forfriskende lukten !!! Mener ikke at butikkshampo er dårlig fordi den er billig, men de lukter ofte supergodt da de er fulle av silikon osv. I allefall var det utroooolig digg på sykehuset

 

Noe mer du lurer på ? Bare spør i vei ! Du spør jeg svarer

 

Klemsi til deg nok en gang !!!

[Murmeline]

Herregud å du kan skrive da jente... Tastaturet ditt må jo snart være utslitt, haha...

 

Tusen hjertelig for masse gode svar. Du må jo virkelig hatt drømme-snittet. Skal møte ei jeg kjenner på kafe i morgen, hun hadde ks i fjor, så får heldigvis spurt henne litt også Har bare hørt fra hastesnitt før, og de fleste har jo litt mer å klage på enn det du har.. Men, det er jo stor emosjonell forskjell på hastesnitt og planlagt tror jeg. Mange av haste-jentene er slitne etter fødsel som ikke funket, og føler det som et nederlag. Det blir jo annerledes for oss. Ja, jeg føler det ikke som et nederlag lenger, jeg gleder meg bare. Tror faktisk at ks er riktigst for meg i min situasjon, og har slått meg til ro med det, HURRA!!!

 

Da var verken du eller samboeren din noen kjemper da, satser på str 50 i stedet jeg da, inntil det motsatte er bevist:)

 

Er enig i at besøk på sykehus sikkert er praktisk pga oppvarting og sånn. Har advart familien om at det ikke er sikkert jeg orker besøk første dagen, hvem vet, barseltårer, nyoperert, det finnes mange muligheter,hehe. Det får heller bli en positiv overaskelse om jeg orker, bedre med ikke noe press...

 

Hvordan ble det men sjenansen og ammingen på sykehuset? Var jm greie med deg? Husker du var nervøs for jm, og at de skulle pelle og klå osv.. Søsteren min slet også med ammingen med førstejenta, hun ble født i uke 30 da, så ikke så rart. Skal gjøre alt jeg kan for å få det til, og kan jo få hjelp av søsteren min også, om jeg trenger. Tror jeg skal kjøpe et par flasker til pumpa i morgen ja, tilfelle jeg trenger den like raskt som deg.. Tenkte at dette kunne jeg vente med, men det gidder jeg ikke nå

 

Er så utrolig deilig å ha noen å spørre om disse tingene, føler meg så mye tryggere da:) Er så hormonell og glad i bim-venninnene mine for tiden, hihi... Stor klem til deg og jenta di!

[Gjest]

Tastaturet har bare godt av å bli brukt hehe Neida, men jeg bare VET hvor godt det er å prate / snakke / stille spm til noen som har vært gjennom det ! Hadde 10000 tanker selv, så derfor er det så fint for meg å kunne fortelle videre ! Vil såå gjerne hjelpe andre også ! Om jeg kan !

 

Iallefall, samboer og jeg var begge små babyer, nå er han 187 cm og veier 82 tror jeg ? Jeg er 170 og veier normalt 54 kg ! Holder på å gå ned nå...er på 60 nå hehe !!! Så hva babyen din blir er jo usikkert, men sikkert ikke stor ! Du kan jo se magen min på siden min, den var egentlig ikke stor, men da jeg egentlig er ganske smal til vanlig så den kanskje noe større ut, var som en basketball foran hehe ! Knallrund, men liten på en måte. Du ser også magen etter ks, en uke etter. Hører mange si at magen ikke går bra tilbake etter ks, men det er BARE tull !!! Min har gått så fint tilbake atte !

 

Jordmødrene var greie, jeg sa ifra at jeg ville de skulle spørre før de "tok" på brystene mine, noe de gjorde og da var det egentlig helt ok. OG ja jeg er SÅ glad jeg skaffet meg pumpe på forhånd ! Husker mange sa at det er lurt å vente osv. da man ikke vet om man skal bruke den ! Tror jeg hadde dødd om jeg ikke hadde hatt pumpen min, trengte den fra første time jeg kom hjem, for å holde oppe produskjon, og for å kunne gi jenta mi MIN melk og ikke MME ! Viktig for meg det av en eller annen grunn. Har Medela Swing jeg og er så utrolig fornøyd, de på sykehuset var vonde og jeg likte den ikke ! Fikk såre vorter av det og generelt var de mye "hardere og ufølsomme".

 

Takk det samme, jeg er også veldig glad i bimmere, særlig de jeg har fått kontakt med, hadde vært koselig å ha deg på msn ! Jeg har hele navnet mitt i adressen min, så kan ikke legge ut adressen min her, men kanskje du har en bra email adresse som ikke avslører for mye ? (dersom du har lyst å ha meg på msn da hihi) hvis ikke er det også heeeeelt forståelig !!!

 

Kos deg masse før ks, er ikke lenge igjen og jeg lover deg at du i ettertid kommer til å føle det var et bra valg ! Med mindre drastiske ting skjer, jeg kan jo ikke se frem i tiden, eller vite hvordan det blir for deg, men om det skulle bli noe av min opplevelse likt, blir det bra ! Lover

 

Og enig i det med hastesnitt, tror det er VELDIG annerledes !

 

STOR KLEM !!!

[Hildemor26]

Gratulerer masse med den nye verdensborgeren. Håper alle oss andre her får en like fin opplevelse som du hadde. Tårene triller etter å ha lest innlegget ditt. Gleder meg så utrolig masse til det som skal skje. Bare 7 uker igjen nå.

 

Lykke til videre til dere alle 3, dere har en fantastisk tid i møte.

Stoor klem fra meg

[Gjest]

Så koselig "Gutten min skal bli storebror" ! Tusen takk for det ! Lykke lykke til med ditt snitt, det blir nok minst like bra skal du se

 

Gleder meg til å høre fra alle dere, hvordan det gikk osv.

 

Klem fra meg !

[Murmeline]

Hadde vært kos å snakkes på msn ja. Har også mailadresse med fullt navn. Går det an å ta adresseveksling på lukket chat her inne tro? Har ikke brukt chaten ENDA faktisk, hehe...

[Gjest]

møt meg på chatten nå da vel ? =)

[Gjest]

søren jeg fikk besøk, var inne på chatten men ingen deg der vi får avtale en annen gang tihi !!! Kos og klem !

[Murmeline]

Ja, får ta det senere. Er oftere på skravle i grunnen, prates/etterlyse hverandre der?

[Gjest]

Ja vi får catche hverandre når vi ser at vi er inne på skravlesiden DEAL ! Hehe..

[Baby4påvei-har kommet :-)]

Gratulerer kjempemasse med jenta deres!!

Utrolig fin fødselshistorie med masse detaljer og følelser (snufs).

Lykke til videre! :-)