Ingen selvfølge at alt er som det skal eller at det går bra....

[Store meg og lille My]

Grunnen til at jeg skrev forrige innlegg (Tusenfryd eller ikke), er mest fordi jeg håper at jeg er gravid. Hvis det viser seg at jeg er det er det ingenting som er en dans på roser. Siden dette kan være barn nr. 3 merker jeg at jeg tenker på mye som ikke engang streifet mine tanker ved første svangerskap. Selvfølgelig er morsinnstinktene her nå, alderen og opplevelser hos de du har rundt deg. Jeg har venner som mistet sin 4 mnd. gamle sønn fordi hjerteklaffene ikke lukket seg, noen har barn med Downs syndrom og ett par mistet sin ene tvilling i krybbedød. For hvert svangerskap tenker i hvert fall jeg mer enn tidligere på at det ikke er en selvfølge at alt er som det skal eller at det går bra. Utrolig i det hele tatt et det kommer et ferdig, velskapt barn ut etter 9 mnd. der inne. Hele tiden har det vært påvirket av hvordan du har levd ditt liv. Jeg har hatt to fine svangerskap (bortsett fra bekkenløsning med nr.2) og to utrolige fødsler. Ingen selvfølge at alt går på skinner denne gangen.

[Anonym bruker]

Skjønner veldig godt hva du mener. Men du kan jo ikke leve etter at du "kanksje er gravid" hele tiden......

[Store meg og lille My]

Nei, det er greit. Men dette svangerskapet var ikke planlagt, så vi prøver ikke igjen om jeg ikke er gravid. Skjønner....