Et romantisk eventyr??

[kaizer]

Jeg må bare spørre, etter å ha svart på et innlegg fra en anonym her inne idag, føler jeg meg som en moralprekende bestemor.. Men jeg synes faktisk at det kan være viktig å understreke at selv om det for mange er som et romantisk eventyr å være gravid. Mange har lite eller ingen komplikasjoner, er positive og bare gleder seg. Jeg har hatt bare komplikasjoner i de første fem månedene, er redd for å knytte meg til barnet, ganske enkelt fordi jeg tror ikke på at dette skal gå bra før jeg er kommet igjennom det. Jeg har dårlig samvittighet hver dag fordi jeg ikke stråler av lykke slik som mange andre, og slik som mange forventer av deg som gravid. Jeg er jo glad og spent inne i meg selv, men all denne lykken blir for overumplende for meg ennå. Hvilke erfaringer har dere, svever alle på en rosa sky eller finnes det noen reddharer som meg der ute??

kaizer

 

[Vimsetrollet]

Hei!

Jeg var mye redd i begynnelsen, og turde ikke helt tro på at dette var virkelig. Selv ikke etter jeg begynte å fortelle det til folk. Ventet bare på at det skulle skje noe, så jeg måtte fortelle alle at det ikke ble noe baby likevel. Slappet imidlertid av etter UL, nå kjenner jeg spark hver dag, og er sikker på at dette skal gå bra. Har begynt å glede meg mer, og tenker at nå er det ikke lenge igjen til vi for alvor må begynne å kjøpe inn ting og tang. Har hittil bare kjøpt vogn, og det kun fordi den var på salg. Har ikke pakket den opp enda. Om en måndes tid er det vel "trygt" å handle inn andre ting og. (er i uke 25)