Trenger hjelp av SYKEPLEIERE

[Gjest]

Jeg er 2. års student og har en oppgave som jeeg ikke finner skikkelig svar på. Kan dere hjelpe meg?? Her er spørsmålet.

 

Hva er spesielt med preoperative rutiner for barn som skal opereres?

[bollenr3]

kartlegge potensielle stressfaktoter som;

- fremmede mennesker og ukjent miljø

- redsel for å bli forlatt

- mangel på hvile og uforstyrret søvn

- sykdom smerte og ubehag

- engstelige foreldre kan fort --> usikkerhet og engstelse for barna

 

Det er veldig viktig at barna føler seg trygge,

trygghetsskapende tiltak:

- la foreldre være til stede

- gi primærsykepleie (få personer å forholde seg til)

- ta med kjente ting hjemmefra(bilder, bøker o.l)

- forbred barnet på det som skal skje: forklare på en måte som de forstår, informasjonen bør tilpasses alder/utviklingstrinn, stimulere flere sanser, gi et realistisk bilde av hva barnet vil oppleve(hvorfor prosedyren/operasjonen er nødvendig, hva som skal gjøres og i hvilken rekkefølge, hvor lenge den varer, hvem som skal utføre den,mm..).

 

vet ikke om det var dette du var ute etter, men dette har jeg fra notater vi fikk utdelt på skolen for et år siden (er nettopp ferdig utdannet)

 

håper det er til hjelp!!

 

[Gjest]

Takk skal du ha. dette er en del av det jeg trenger tror jeg. Så nå er jeg godt i gang. takk skal du ha

[ZigZag er 2 barnsmor!]

Ta utgangspunkt i det LeneRD har skrevet! Veldig bra:-)

[Gjest]

Dette er det jeg har skrevet til nå. Noe er i stikkordsform og mye skrivefeil. det er innholdet som teller(skal ikke levere det inn). Hva mener dere?

 

12.Hva er spesielt med preoperativrutiner for barn som skal opereres?

-Informasjonen konsentreres om det som er viktig for barnet. For småbarn har det størst betydning å vite hva som skjer mens det er våkent, og det er unødvendig å fortelle om selve operasjonen hvis barnets selv ikke spør. Større barn ønsker ofte detaljerte opplysninger om hva som skjer under selve operasjonen.

 

-Undersøkelse av barn tar ofte veldig lang tid. Mens en voksen lett kan godta å at en prosedyre ”må” bli gjort, vil derimot ett barn kanskje ha større problemer med å godta det. Man må ofte lirke og lure for å få undersøkt barnet fordi han er redd. Da er det viktig med avledning.

 

-for barn er det nok mer viktig med total smertefrihet. At ett barn synst det er vondt kan skremme han, slik at det blir vanskeligere både for barnet, foreldrene og pleieren neste gang. Barn lærer av smerteerfaringene sine, og tidligere negative erfaringer forsterker smerteopplevelsen. Ett eksempel på noe som gjøres med barn er EMLA-kremen. Dette er en lokalbedøvende krem som man f.eks kan legge på handflaten før man skal legge inn en veneflon. Den gjør at barnet ikke vil kjenne smerte, og som kan gjøre at barnet ikke kvir seg så mye til neste gang. Dette er ikke vanlig hos voksne.

 

-Når ett barn skal operere er det veldig viktig å få foreldrene rolige. Hvis ikke foreldrene beholder seg rolig vil barnet kunne oppfatte dette og blir da redd. Foreldrene er en viktig ressurs som kan hjelpe sykepleieren til å få gjort det som skal bli gjort. Barn er trygge på sine foreldre, og vil høre på hva de har og si. Det gjør at foreldrene kan være med på å berolige barnet.

 

-Barn er ofte redd for sprøytespisser, og man gir derfor ofte premedisineringsmidler rektalt eller per os.

 

-Ett barn har behov for at noen som de ”kjenner” er der når de våkner ut av narkosen. Dette skal de vite på forhånd. Derimot en voksen kan klare seg fint uten.

 

13.Hvordan forbereder 8-åringen til operasjon. Beskriv og begrunn.

Forberedelse bør omfatte både muntlig informasjon og tilleggsmetoder som hjelper barnet til å danne seg et bilde av det som skal skje. Når bekymringsarbeidet startet på forhånd, reduseres frykten fram til barnet selv skal gjennom gå undersøkelsen eller behandlingen (stressimunisering). Prosedyren kan gjerne demonstreres på dukker, bilder, tegninger og bøker, dette gir ofte verdifull tilleggsinformasjon.

En tommelfingerregel er at man skal starte forberedelsen like mange dager før undersøkelsen som barnets alder angir(her blir det 8 dager).

Det er viktig at de får tid til å bearbeide informasjonen tanke- og følelsesmessig. Foreldrene kan gi verdifull råd om hvilket tidspunkt som bør velges, og fra 5-års alderen kan man spørre barnet dirkekte hva det selv ønsker.

Når ett barn skal bli undersøkt, er det viktig at alt er gjort klart før de kommer inn på undersøkelsesrommet. For ett barn kan taushet ofte være skremmende, det er derfor en fordel å snakke med barnet mens undersøkelsen pågår. Det er viktig at man fokuserer på det positive i situasjonen.

 

Avledningsteknikker:

Ved å utnytte barnets nysjerrighet, interesse for nye ting og utholdenhet overfor oppgaver det liker, kan man hjelpe det til å konsentrere seg om noe annet enn de som forårsaker smerten. Avledningsteknikken kan brukes i alle aldersgrupper.

 

Avledningsteknikker for førskolebarn:

-Kulde/varme, trykk, blåde og stryke på det vondeområdet

-Magi, video, gameboy og andre spill, blåsebort det vonde med såpebobler

-Ta den voksne i feil når han regner

-Fortelle historier osv…

 

Kognitive mestringsstrategier:

Fra 5 års alderen kan barnet bruke teknikker der det med egen fantasi eller ved hjelp av andre avleder tankene fra ubehagelige opplelevelser. For å få dette til så er det en forutsetning at sykepleiren har opprettet et tillitsforhold til barnet på forhånd. Teknikken passer best i alderen 5-11 år og for barn med livlig fantasi.

Ved hjelp av fantasien og fokusert konsentrasjon kan barnet forestille seg noe som ikke eksisterer i virkeligheten, f.eks at de ser ting eller opplever å være andre steder. Avslapningsteknikken går ut på å benytte forestillinger som hjelper barnet til å slappe av slik at smertene indirekte lindres. Barnet får hjelp til å forestille seg at hver enkelt kroppsdel er så avslappet at han nesten ikke klarer å bevege på dem. Man kan forklare at myke og slappe muskler kjenner mindre smerter enn harde. Man kan f.eks late som hansken man tar på seg gjør at man etterpå ikke kjenner stikke fra veneflonen man skal sette inn..

 

Tilslutt er det viktig at man oppmuntrer og lat barnet få uttrykke følelserosv..

 

[Anonym bruker]

Heisann:)

Ser du har fått et bra svar her!Jeg er barnesykepleier og vil bare tilføye et par småting:

Anestesitilsyn er veldig viktig på barn.

Ærlige svar når barnet spør om ting.

Fortell hva som kan forventes etter opr.F.eks at barnet har en veneflon (vis barnet hvordan den ser ut,og at det bare er plastrøret som står i hånda ikke nålen).Forbered på at det kan være ekkelt/ont etter opr.,men at de vil få medisin som hjelper.

Sett på Emla krem før veneflon og evnt.bl.pr.(bedøvelse).

Husk at mange pårørende synes det er skremmende å se sitt barn bli lagt i narkose,snakk med de om hva de tenker rundt dette.

Tidligere erfaringer for barn og pårørende ang.sykehus,opr,leger osv...

 

[Gjest]

Dette hørtes bra ut

[Anonym bruker]

Kjempebra synes jeg!!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

[Gjest]

Takk skal dere ha alle sammen, nå føler jeg at det begynner å ligne noe