Gå til innhold

Tar Alle Fostervannsprøver?


*We68*

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Hei.. Jeg har ikke tatt f.v.prøve. Har en bror som har ei jente med down syndrom, og hu er jo så herlig. Vi tar det som kommer !! men håper selvfølgelig å få ei frisk lita jente. Dette er barn nr. 12, og jeg gleder meg veldig samtidig som jeg er spent..Har term.12 okt, så det nærmer seg fælt.

Fostervannsprøve er jo et tilbud, ikke noe vi blir pålagt. Risikoen for å få barn med kromosomfeil, først og fremst Downs syndrom, øker statistisk med mors alder. Grunnen til at det er satt grense ved 38 år er at fram til den alderen er risikoen for å få barn med kromosomfeil mindre enn risikoen ved å ta selve fostervannsprøven, men det betyr jo ikke at det plutselig blir mye større risiko når mor blir et år eller to eldre. Så vidt jeg husker (har sett et diagram på dette et sted på internett, men finner ikke igjen sida nå i farten) er det først ved ca 42 år at kurven begynner å peke oppover i noen grad.

 

Dersom du tar fostervannsprøve, får du et sikkert svar på om barnet har de "vanligste" kromosomfeilene (ingen er jo vanlige, da!). Du har likevel ingen GARANTI for at barnet et friskt, kromosomfeil er ikke det eneste som kan ramme et barn.

 

Dersom du vet at du vil bære fram barnet uansett, er det kanskje ikke noe poeng å utsette barnet for den risikoen prøven innebærer, selv om den er minimal. Dersom 38 i nicket ditt henspeiler på alderen din, har du jo uansett svært liten risiko for kromosomfeil, statistisk sett.

 

Jeg er noen år eldre (45), og fikk dermed en helt annen risiko. Vi valgte derfor å ta prøven. For oss var det godt å slippe usikkerheten og få begynne å virkelig glede oss over svangerskapet. Jeg trodde også at jeg var klar for å ta abort dersom det ble oppdaget alvorlige feil, men jeg vet at avgjørelsen ville blitt veldig tøff, ikke minst fordi jeg ville vært kommet til uke 19 før jeg kunne avsluttet, og jeg da alt hadde kjent liv i 1 1/2 mnd (vet ikke om jeg ville kjent liv dersom fosteret ikke hadde vært friskt?) Vi fikk det svaret vi ønsket oss, og som heldigvis de aller fleste får! og slapp derfor å ta det vanskelige valget. Jeg tror at for oss så ville det, om vi hadde kommet til at vi ville bære fram barnet også med kromosomfeil, vært godt å få vite det før fødselen. Det ville gitt oss tid til å forberede oss selv og omgivelsene på hva vi kunne vente oss, og på den måten gitt oss trygghet omkring fødselen og barnet.

 

Vi opplevde det også som positivt at faren fikk et forhold til barnet alt fra første UL i uke 9.

 

 

Annonse

Jeg er 38 år, har 3 friske barn mellom 4 og 11 år, og er nå etterlengtet gravid med barn nr 4 (ca 15 uker). Pga flere tidl. ufrivillige aborter har jeg fått god oppfølging med flere UL-undersøkelser, der også nakkefold og nesebein er inspisert. Alt ser fint ut, og jeg skal ikke ta fostervannsprøve. Gynekologen jeg går til har heller ikke tilbudt dette, men jeg hadde selvsagt blitt henvist til prøven dersom jeg ba om dette selv. Velger å fokusere på at det ikke skjer en radikal økning av risikoen fra 37 til 38 år- hadde jeg vært 37 år , så hadde dette ikke vært et tema i det hele tatt.

Dette er min avgjørelse, som jeg lever godt med!

 

Lykke til videre med deg og din lille spire!!

Jeg er 42, og har valgt å ikke ta FV-prøve. Har tatt blodprøve og hatt utvidet ultralyd, og ut ifra dette anslås risikoen for de 'vanligste' trisomiene til langt under en promille. Så lenge abortrisikoen ved FV-prøve er 0,5-1 prosent, altså langt større enn risikoen for at barnet skal ha en feil, har vi valgt å satse på at alt går bra. Hvis UL osv. hadde vist en langt høyere risiko vet jeg ikke hva vi hadde gjort. Vi klarte ikke å ta stilling til dette på forhånd. Veldig vanskelig, synes jeg. Og helt klart et individuelt valg. I utgangspunktet tror jeg at jeg ville syntes abort var vanskelig. Men jeg vet ikke.

Jeg ville ha fylt 42 år når jeg fødte og valgte å ta duotesten.

Vi fikk såpass bra % på den så vi valgte å ikke ta fostervannsprøven.

dette var vårt førtse barn og ettersom det ikke er risikofritt med fostervannsprøven ville vi ikke ta noen sjanse.

Vi har verdens beste tulle i dag.

Dette lurte jeg også på, om alle virkelig tar fostervannsprøver. Godt å høre at ikke alle velger det. Selv har jeh ikke tenkt å ta. Har også hørt at abortrisikoen er større enn at risikoen for at barnet skal ha en feil. selv om jeg skulle få vite at det hadde vært en feil med barnet mitt, hadde jeg ikke valgt å ta det bort.

Så vi får heller håpe at barnet er friskt å hvis ikke så skal vi nok klare oss alikevel.

Første gang gravid og snart 40..

Annonse

Jeg fikk høre at duotesten var bare 80-90% sikker da jeg var pågenetisk veiledning. De mente også at risikoen ved FV prøve var minimal.

 

Jeg ser at noen syns det er egoistisk å ta fostervannsprøve for feks å "sortere bort" et ellers trivelig Downs barn.

For meg er det mer omvendt. Jeg ville føle meg egoistisk ved ikke å gjøre det, hvis barnet ble født veldig sterkt plaget. Da ville jeg føle meg skyldig som ikke gjorde det jeg kunne for å skape et godt liv for barnet.

 

Og i det ligger altså mitt syn - at FV prøve inngår.

 

Men jeg syns alle må få ha sitt syn på hvorfor de velger det eller lar det være. Det er bare viktig at det valget vi tar er bevisst.

Hei!

Jeg har ikke tatt det. Er 40 år ved termin.

Jeg tok duo-test. Og den var såpass bra at jeg ikke gadd å ta fostervannsprøve. Hadde duo-testen ikke vært bra, hadde jeg kanskje gjort det. Men vi har prøvd å bli gravide en stund, og da hadde jeg heller ikke lyst til å risikere en abort etter fostervannspøven.

 

 

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...