om du ikke kjenner/hvis du ikke kjente faren din... (også på ung mor, dib)

[Anonym bruker]

dattern min kommer ikke til å kjenne den biologiske faren sin, men hun har en pappa.

vi kommer til å fortelle henne om faren som lagde henne og vi da ha noen bilder å vise henne.

hva annet ville du visst om faren din?

skal spørre han om barnebilder av han også vet vi jo hva han heter

og når han er født..

kommer til å lage en "faren min" eske til henne, hva synes dere om det?

 

[Jente89 ♥]

 

Jeg fikk ikke vite hvem faren min var før jeg var 14 år..

Mamma mente han ikke var noe bra for meg, pga han satt i fengsel osv.

Dette mente jeg var helt feil så jeg oppsøkte ham å nektet å dra tilbake til mamma, helt til jeg skjønte hvordan han var..

 

Btw - Man bør fortelle ungene om hvem som egentli er foreldrene, det kommer bare til å bli værre om man ikke gjør det eller gjør det i voksen alder. Selvfølgeli greide jeg fint å leve med å bare ha en ekte mamma.

Men husker selv da jeg var jeg begynte på skolen å fikk nye venner osv, og første besøk hjemme hos dem. Foreldrene spurte bestandi "ja hva jobber mamman å pappan din med da?" å da kunne jeg aldri svare..

 

men selvfølgeli opp til deg hva du bør gjøre...!

Kommer jo også litt an på hvordan faren til barnet ditt er da..

Men er han en ålreit fyr, så syns jeg du skal fortelle barnter om ham.

 

Men det er selvfølgeli du som må ta en beslutning her

 

 

 

Lykke til

[Gjest Riga19 - jente 22.10?]

Det er kanskje ikke så koselig å snakke om sykdom og sånt, men det er jo greit å vite om det er noe arvelig i slekta hans. Fikk vite for noen måneder siden at det var en del psykiske problemer i slekta til faren min, og at dette kan være arvelig...jeg har jo slitt selv psykisk i en del år nå, så jeg synes jeg det hadde vært greit om jeg hadde fått vite dette før. Så har også farmora mi og søstra til faren min hatt kreft, noe som jo også kan være arvelig.

 

Barnebilder hørtes koselig ut...har selv sett et av faren min, og det ser jo nesten ut som meg.

[veslefrikk fødte storefrikk;)]

Hei,

selv har jeg aldri kjent faren min, og fikk vite navnet hans for kun to år siden. Da jeg var yngre var jeg sint på mamma pga. dette, men i dag er jeg glad. Trur hun visste hva hun gjorde, og idag føler jeg ikke noe savn. Jeg har hatt en pappa siden jeg var tre, og det har vært bra nok for meg. Trur jeg bare savnet å vite historien bak faren min, og hvem han var. Pluss at jeg trudde jo at han ikke ville ha meg, noe som er tung når man er mindre. Men ting er slik de er for en grunn. Derfor ser jeg det som veldig bra at du er åpen om faren hennes, hvem han er, bilder osv. Dette trur jeg nok barnet ditt vil sette pris på, hvertfall sett i fra mitt ståsted, som på en måte var den lille jenta engang. Det er nok en grunn til at hun ikke kommer til å kjenne faren sin, og den har jeg ikke noe med, derfor synes jeg det er flott at du gjør henne kjent med han på en annen måte. Dessuten er man ikke far kun fordi man har donert sædceller, en far er mye mer enn det. Min pappa er han jeg har vokst opp med og gitt av sin kjærlighet, ikke han som lagde meg. Så trur jenta di kommer til å få det fint, jeg:)

[Anonym bruker]

Hei. Jeg er 24 år og vet ikke hvem faren min er. Har ikke noe veldig stort behov for å vite det heller, selv om jeg selvfølgelig tenker på det av og til. Har aldri spurt mamma om dette, og føler ikke for å gjøre det nå. Redd for at hun ikke skal tro hun er god nok og at det er derfor jeg vil ha kontakt me ham nå. Å hun han absolutt vært mer enn god nok for meg. Har hatt alt jeg trenger og fått den omsorg og støtte jeg trenger. Han vet at han har en datter (stakk fra moren min før jeg ble født). Å så lenge han ikke har oppsøkt meg så føler ikke jeg det er mitt ansvar å oppsøke han. Han vet han har en datter å han vet hvem min mamma er, mens jeg vet ikke hva han heter eller hvor han bor, evt om han lever. Så ville han hatt kontakt så tror jeg han ville tatt kontakt.

 

[Anonym bruker]

Min datter kommer heller ikke til å kjenne hennes biologiske pappa. Han bor i og er fra england og er i marinen. Han var her i kr.sand på flåtebesøk og slik kom min lille jente til.

Han ville heller ikke ha kontakt. Så meg og henne må klare oss selv. Men det gjør ingenting! jeg har så mye støtte fra familie og venner at det er ikke et mangel.

 

Men det er opp til henne når hun blir eldre om hun vil ha kontakt med han, selv om jeg tviler på han vil. det får vi jo se!

[Anonym bruker]

Mitt barn skal aldri få ha kontakt med sin far, for han er en helvetes psykopat som har ødelagt mitt liv i mange år.. Vært sykelig sjalu, og overbeskyttende, slått, lugget, sparket ristet, osv. Og derfor skal ikke mitt barn få møte dette krapylet.. Han har ødelagt mer enn han har skapt.. Og endelig har jeg kommet meg vekk fra han, og jeg skal gjøre alt for å beskytte mitt barn fra ham...