EnJente med EnJente

[Murmeline]

Hallo vennen

Ser du er tilbake fra sykehuset. Tenker du koser deg masse nå Gikk alt som du håpet på eller?

Her har det skjedd saker og ting siden sist, blir ks i september i stedet for fødsel i oktober. Jeg klarte til slutt å bestemme meg, til legens store glede.. Hadde jeg ikke klart det, tror jeg de hadde bestemt ks for meg, hehe...

Så nå er det under to uker igjen her faktisk, og jeg har tusen rare tanker i hodet, og masse spørsmål. Men, det vet jo du alt om:)

 

Håper du skriver noen ord snart, og gjerne noen gode tips om du har det.

Forresten, det er noen studenter son ønsker å undersøke dette med planlagt ks, de ønsker å prate med oss. Ligger under innlegg postet av JM Siri hvis du er interessert:)

 

Nydelig jente du har fått, så bildene:)

[Gjest]

Legger inn et innlegg ovenfra her, TUSEN takk for hilsen endelig mamma ! Utrolig koselig !!!

 

Onsdag 30 august stod jeg og samboer opp kl 05:00 ! Etter å ha vært våken i nesten to uker uten å ha fått sove, fikk jeg sove denne natten. Utrolig ? Ja ! Aner ikke hva som gjorde slik at jeg fikk sove selveste natten før keisersnittet, men det fikk jeg iallefall ! Jeg måtte være på sykehuset kl 06:30 ! Hele denne morgenen var utrolig rar...jeg var egentlig ganske stille, sa ikke mye....aldri følt noe så intens som denne morgenen før (huff nå får jeg tårer i øynene her jeg sitter - gode tårer, hele opplevel.sen er bare så sterk at det ikke kan beskrives). Klokken 05:00 er det stille, tom. storbyen Oslo er helt tom for folk og biler omtrent. Da vi kjørte til sykehuset sa hverken jeg eller samboer så mye. Sykehusbagen var godt plassert bak i den nye stasjonsvognen (vi til ære for vår prinsesse har skaffet oss), sammen med det helt ubrukte bilsetet. Som om noen dager skulle fylles av et nytt under, et nytt lite menneske som ikke aner noe om hva som var i ferd med å skje..!

 

Vi tittet på hverandre av og til og bare smilte rolig, mine øyne ble selvfølgelig ganske tårevåte med en gang ! Husker jeg bare strøk magen hele tiden, under gravidbelte der jeg satt. Hun sparket og var der, det føltes trygt, samtidig gledet jeg meg veldig til å få henne ut. Følelsen av å bære liv kan jo ikke helt beskrives, det tror jeg dere som er gravide er enige i. Det er rett og slett ubeskrivelig fantastisk !

 

Da vi kom fram, satte samboer meg av ved inngangen sammen med sykehusbag, videokamera og ja alt vi hadde med oss. Han skulle finne en parkering litt utenfor sykehusområdet, skulle jo bli en lang dag så droppet parkeringshuset. Jeg satt i denne tiden å ventet inne på kantinen på Ullevål sykehus. DØNNSTILLE ! Alt var SÅ stille, ubeskrivelig. Ute begynte det å bli lysere og lysere, lilla/blå himmel kom gjennom, dagen skulle snart begynne, men fortsatt var det utrolig stille. Føltes som det bare var meg og magen min i hele verden. Vet ikke hvorfor, men det var sterkt å sitte der. Stillheten var som en slutt på graviditeten, og jeg visste at den snart var starten på noe helt annet. Når menneskelivet startet, dagslyset etterhvert skulle komme, kantinen skulle fylles og en ny dag i Oslo by startet, hadde jeg min prinsesse. Veldig intenst !

 

Jeg satt der og så på magen min, kjente jenta mi sparke, snu seg og så tydelig konturer av hender og bein. Nøt det, tenkte - sammen har vi reist i 9 mnd. en lang vei, endelig skal vi møtes.

 

Samboer kom inn, jeg fikk igjen tårer i øynene. Dette var da blandede tårer, noen av glede, noen av spenthet andre av bekymring. Noe helt nytt skulle skje oss, en helt ny epoke var i ferd med å starte. Det var rett og slett for sterkt for at tårene ikke skulle komme..

 

Vi gikk til Føde A, det var en lang vei føltes det som, det var stille og vi sa ikke mye! Samboer holdt meg godt i hånden. Jeg er så utrolig takknemmelig for at jeg har han, hadde nok ikke klart dette alene, iallefall ikke uten han !

 

Da vi kom frem ble jeg møtt av en dame med et STORT smil om munnen: "Det er du som skal ha ks nå idag?" Ja sa jeg.

 

Vi ble mottatt av en ung dame som skulle "forberede" meg, gjøre meg klar for inngrepet. Hun var rolig og snill. Satte kanyle, kateter og tok noen blodprøver osv. Ga meg middel til å dusje i og oss begge sykehusklær. Da jeg lå der iført slanger, sykehustskjorte, var det igjen på en måte ekkelt at snart skulle det skje. Jeg var jo litt redd, hvem er ikke det før en operasjon. Samboer hadde på seg grønn dress !

 

Etterhvert kom jordmoren som skulle være der sammen med oss. Jordmoren som skulle ta imot keiserinnen vår ! Hun var utrolig hyggelig og snakket med oss begge. Hun gikk ut og sa hun skulle sjekke om det var klart. Det var det...Jeg måtte gå til heisen og ble bragt dit ks skulle være. Vi ble møtt av et helt team av sykepleiere, kirurger, anestisileger osv. osv. De var FANTASTISKE ! Ingenting annet enn virkelig flinke, alle og enhver av de ! Jeg var redd, jeg var kald og egentlig er det meste litt "susete" for meg i ettertid. Jeg lå der, fikk satt enda en kanyle, og de slet noe, så jeg begynte å gråte. Bare fordi alt var sterkt for meg, ikke fordi noe var vondt. Så skulle den jeg hadde gruet meg mest til settes - spinalbedøvelsen. Jeg satt med krummet rygg og gråt, samboer holdt meg i hånden og pratet med meg. Jeg var bare sliten og spent på alt som skulle skje, så tårene var ikke til å holde igjen. Vips så var den satt, det gjorde IKKE vondt ! Blodprøver er vondere. Kanyler, kateter, spinal osv. IKKE VONDT ! Blodprøve, JA det kjenner man, men ikke vondt !

 

Jeg lå der, merket varmen spre seg nedover rumpa, lårene og helt ned til tæra, beina og magen ble helt tung, og kjempevarm. Noe jeg syntes var godt da jeg frøs veldig. De ordnet alt klart. Samboer satt sammen med meg bak "duken/forhenget" de hadde hengt opp. Alt vi så var dette og de som jobbet "bak forhenget". Alle var snille, pratet med meg hele tiden og forklarte. Samboer holdt hånden min....

 

Nå skulle det skje...

 

Det gikk virkelig bare 4-5 minutter, så hørte vi plutselig 2 skrik: "wæh wæh". Kirurgen sa: "Det er en liten jente". Jeg rakk ikke tenke noe særlig, før jeg plutselig hadde en helt velskapt, nydelig og vakker prinsesse inntil kinnet mitt. Jordmor sa: "Hei mamma"! Så ble hun ført ut sammen med samboer. De skulle sjekke at alt var ok raskt og kle på. Jeg husker bare at hun fra FØRSTE SEKUND var det vakreste jeg har sett, lukten av henne snappet jeg opp med en eneste gang. Hun var så strålende fin. Utrolig...

 

Det gikk 3 minutter så kom de inn igjen. Samboer holdt henne helt inntil ansiktet mitt, jeg fikk kost henne ganske lenge. Jeg var helt rolig, både samboer og jeg gråt av glede, det var for fantastisk. Der var hun, vår lille skapning som vi har ventet på så lenge. Endelig fikk hun møte oss også ! Ubeskrivelig sterkt. Det rareste er at jeg følte at jeg hadde kjent henne så lenge. Det var liksom hun og jeg, vi to. Vi har jo vært sammen så lenge, bare ikke fått hilst ordentlig. Samboer var så rørt, og så glad. Sukk...De satt vel der i 10 minutter så gikk de for å veie og måle. Jeg bare sa: "ja bare gå dere, gå å ta vare på jenta du". Hadde plutselig en ro over meg som ikke kan beskrives. Ville bare at de skulle ordne henne, sørge for at hun hadde det bra osv. Jeg ble sydd igjen, tok ikke lange tiden. Jeg ble gratulert og snakket med. Alt gikk veldig fint. Siden ble jeg trillet opp på en avdeling for nyopererte. "Postoperativ avdeling". Her ble jeg tatt vare på, fikk smertestillende og lå og var heeelt døsig. Den tok meg HELT. Slet litt med å holde meg "våken". Plutselig merket jeg HVOR ENORMT sliten kroppen min var. Selv om jeg bare hadde ligget der, var bedøvd, hadde kroppen min jobbet HARDT gjennom det hele. Jeg har ALDRI i hele mitt liv vært så utmattet på en måte. Samtidig skinte solen inn der jeg lå, lå ved vinduet. Det var helt stille. Husker jeg så solen og blå himmel og tenkte: "nå er dagen her og det er hun også". Plutselig kom samboer og datteren vår inn. Jeg fikk henne i sengen min. Koste med henne lenge og vi pratet sammen. Samboer var så fantastisk, sørget for å komme opp til meg så fort han kunne og hadde med seg jenta ! Hun veide 3126 gram og var bare korte 45 cm. For ikke å snakke om velskapt og HELT perfekt ! Der satt vi....3 mennesker som elsker hverandre overALT på denne jord. Vi hadde endelig kommet sammen, nå vare det bare oss 3. Jeg har aldri opplevd en sannere lykke/glede i livet mitt. Det var så flott.

 

Etterhvert skulle jeg "rengjøres" for barselavdeling, og samboer og prinsessen gikk ned dit for å møte oss. Dette gikk fort og jeg ble trillet ned. Kom inn på et rom hvor samboer og datter ventet på oss. Endelig var vi sammen !

 

Jeg fikk smertestillende første dag (altså på selve ks-dato), dagen etter tok jeg kun paracet. Jeg var oppe å gikk samme dag, hadde besøk og var egentlig den samme gamle meg. Jeg kan ikke forstå hvordan det skal gå an ! Foreldrene mine var så søte, og samboers foreldre. Så stolt pappa var da han så meg og barnetbarnet sitt, han gråt og smilte stille til meg. Noen ganger sier stillheten så utrolig mye mer enn tusen ord...

 

Nå en uke etter er jeg helt meg selv, jeg har ikke vondt, kan nyse, hoste ja hva som helst. Snu meg i senga, bøye meg og det som måtte være. Jeg er i FLOTT form og kroppen har taklet dette supert ! Arret er minimalt og så flott. Jeg har virkelig hatt en flott opplevelse når det gjelder ks, og hadde ikke NØLT med å ta det igjen ! Herregud for en fantastisk forløselsesmetode for en i min situasjon. Til dere som skal ta ks - ikke grue dere for mye, dette går bra ! Nå er det slik at vi alle opplever ting forskjellig, så jeg kan jo ikke garantere noe for deg/dere, men kan iallefall si at min opplevelse har vært utrolig flott og smertefri.

 

Vi måtte bli på sykehuset en hel uke, altså 7 dager da jenta vår hadde gulsot, hun lå hele veien rett under behandlingsgrensen og derfor gikk dagene. Dette opplevde jeg som utrolig kjedelig og var derfor litt lei meg. Hun var tydelig gul, men lå RETT under grensen så lenge så fikk ikke behandling. Vi måtte vente til hun var såpass "syk" at hun fikk behandling. Føltes håpløst, man vil kun det beste for barnet sitt, og jeg har virkelig fått kjenne hvordan dette er. Gråt for henne, ville så gjerne at hun skulle få behandling, så hun ble bra, og så vi kunne få reise hjem. Hun er liten, og litt for tidlig født, så derfor var hun også treigere når det gjaldt amming. Vi styrer fælt enda, samboer må holde hånden hennes når vi ammer, da hun hele tiden skal ha den i munnen. Det eneste vi gjør er amme amme amme føler jeg. Dette tar tid og er virkelig en HELOMVENDIG, men samtidig en fantastisk en. Ville ikke byttet det mot NOE !

 

Hun er så vakker, virkelig det vakreste jeg har sett ! Har bilder av henne under nicket mitt. Hun er så hinsides vakker, og aldri har noe føltes så bra som henne, og det jeg og samboer har sammen nå er så mye sterkere enn noe før. Enda jeg trodde vi var knallsterke sammen før, føler jeg at vi nå bare er så "sammen om det", at det ikke helt kan beskrives !

 

Keiserinnen vår er født - hun er vakker, hun er nydelig og hun er nytt lite menneske som nå starter livet med oss.

 

Sukk så heldige vi er...

 

Håper denne historien ikke ble for lang, og at dere ikke synes jeg er "for tåkete når jeg skriver". Er bare det at jeg ikke er den samme personen lengre, har virkelig forstått mer nå, føler jeg har forstått litt mer av meg selv og hvordan ting skal være. Det er så fantastisk ! JA ammetåken er her for fullt haha !

 

Om du har noen spørsmål angående ks besvarer jeg gjerne, men det kan ta tid, har virkelig måtte sette av tid for å sitte her å skrive, det går i ett her, så om det går litt tid er det bare derfor men skal prøve det jeg kan å få svart når jeg kan !

 

Ufattelig stor klem til alle dere her inne, dere er så herlige og jeg gleder meg så til at dere skal få møte deres nurk og vi andre får høre om deres opplevelse. Nå skal vi amme så skal vi ut på trilletur i go'været ! Livet er så herlig, og jeg er så utrolig heldig, VI er så utrolig heldige som kan få oppleve dette !

 

Stor klem til alle sammen ! Hilsen en rørt og ny "meg", og jeg kan virkelig si at jeg ER en jente som har en VAKKER jente !

 

=)

[Murmeline]

Så flott historie da:) Godt å høre at det gikk så bra, både med operasjonen og tiden etterpå. Det er jo mange som bruker litt tid på ammingen da, det får nok greiere etter hvert...

Har sikkert masse spørsmål, men akkurat nå er jeg bare rørt... Tenk, om en drøy uke er det vår tur her.. Stor tanke at svangerskapet endelig er slutt og at jeg skal få møte henne ja...

 

 

Gratulerer til dere begge og lykke til!

Stor klem:)

[Gjest]

Guuud blir helt rørt på dine vegner ! KOS deg med magen siste tiden, tenk at du har hatt den SÅ lenge, dere har SÅ lenge vært "ett", og nå skal barnet snart ut å ta vare på seg selv, klart du skal ta vare på henne, men det er hun som må holde seg i livet, puste, spise osv osv. Du er ikke lengre hennes "bolig" hihi !

 

Kos deg med spark, følelsen av at det er noen i deg, man glemmer fort, så ikke tenk at du ikke kommer til å savne den, jeg savner magen min jeg, følelsen av å være gravid er fantastisk ! ....men ingenting slår å se ned på babyen sin ! SUKK !!!

 

Sjekk nicket mitt for bilder under våre album, er hun ikke NYYYDELIG ? Sukk !!!

 

Klem til deg ! Gleder meg til å høre hvordan det gikk med dere !!! Du MÅ fortelle meg i ettertid da ! Har jo fulgt så med på hverandre !

 

Klem og kos !

[fruhc80 og Linnea]

Hei En jente med en Jente

 

leste innlegget ditt og måtte tørke en liten tåre. Var så bra skrevet, og virket som en helt fantastisk opplevelse. Hvis jeg får innvilget KS håper jeg min opplevelse blir like fantastisk og "problemfri".

 

Til slutt må jeg si at datteren deres er kjempe nydelig. Særlig det bildet hvor hun ligger på det rosa teppet.......der var hun kjempe søt!!!

 

Lykke til med tiden fremover som nybakt mor

 

Klem

[Murmeline]

Hei du:)

Skal prøve å kose meg med magen siste uken ja. Blir sikkert rart når den ikke er der lenger, og hun ligger på armen min i stedet... Klarer fremdeles ikke å fatte at jeg skal bli mamma da, hehe..

 

Ks ditt må jo ha vært et drømme-ks, håper mitt også blir bra, at det ikke blir for mye smerter etterpå, eller komplikasjoner med såret. Hvordan ble det med strekkmerker til slutt, ble det noen eller slapp du? Her er det fremdeles ingen, så krysser jo fingrene da.. Ikke det at det egentlig er viktig i den store sammenhengen, men.....

Jo, et tåpelig spm til; hvilken størrelse klær bruker hun? Passer 50 best kanskje, eller er det litt stort også? Min kommer jo også bittelitt tidlig...

 

Klart jeg forteller hvordan det gikk etterpå Det ble nesten trist og tomt her etter at du forsvant; har jo fulgt med på deg, spesielt pga ks og temin litt før, men også fordi vi ofte har lurt på de samme tingene.. Vet du, jeg bestemte med for ks 30/8, så det var en litt spesiell dag her også

 

Stor klem tilbake (ikke hormonell her, hihi...)

[ventos]

Til En jente med en jente!!!

Gratulerer så mye med jenta:-)))

Flott historie. Håper jeg får innvilget ks etter samtale på torsdag, så blir det kanskje min tur til å oppleve en så flott fødsel!!

Hun var jo alldeles nydelig da. Kikket på bildene!!

Ønsker dere masse lykke til videre!

[Gjest]

Tusen takk igjen dere Så søte alle er ! Sukk !

 

Nei ingen strekkmerker på denne kroppen ! Weeee !!!

 

Når det gjelder str i klær, så bruker hun str 44 prematurt ! JA DET ER SANT ! 50 er AAALT for stort, svømmer i det ! Det er helt sprøtt ! Så mamma og pappa var å shoppet for oss da vi lå på sykehuset ! Når det gjelder antall bodyer man bør ha, KJØP MANGE ! Det går opp til 4 bodyer per dag her, ma søler med melk, gulp, bæsj, tiss og ja det som måtte være ! Noen dager bruker hun kun 2 stk, andre byttes det opp til 4 stk ! Iallefall 2 per dag her !

 

Så ikke nøl med å kjøpe bodyer, de fra H&M i sånn pakning med 2 og 3 i er geniale, lett å ta vare på å få byttet om det ikke skulle passe da de er innpakket.

 

Lykke til alle sammen og husk at vi gleder oss til å høre hvordan det går videre med dere alle

 

KLEM FRA OSS !!!